Ernæringsbiolog og samfunnsdebattant Marit Kolby elsker å løpe i skog og mark

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 6-2025

– Hva slags trening liker du best?

– Jeg løper og har gjort det det meste av mitt voksne liv. Som tenåring syntes jeg løping var en pine, men nyttig lærdom fra en gymlærer snudde dette. Hun lærte meg å løpe sakte nok slik at velbehaget fra aktiviteten trumfet ubehaget fra anstrengelsen helt fra start, og deretter sakte, men sikkert øke litt på etter hvert som formen bedres. I dag liker jeg å løpe i skog og mark. Jeg foretrekker å koble treningen med naturopplevelser og har mange muligheter på Nesodden der jeg bor. Ganske nylig har jeg også forstått at løpere trenger å trene styrke for å tåle løpingen, og inspirert av boken «Skadefri løping» har jeg lagt til noen enkle øvelser med egen kroppsvekt som motstand.

– Hvor ofte trener du vanligvis?

– Ideelt sett løping to-tre ganger i uka og styrketrening én-to ganger, men i praksis ofte litt mindre enn det.

– Trener du alene eller sammen med andre?

– Som oftest sammen med kjæresten min Morten, men løper også gjerne alene.

– Deltar du i konkurranser?

– Jeg løp Nordmarkstraver’n en gang, men det var et blodslit som ikke fristet til gjentakelse. Jeg eier heller ikke konkurranseinstinkt.

– Hører du på musikk eller annet når du trener?

– Når jeg løper alene, vil jeg gjerne ha litt drahjelp fra musikk med driv og energi, ja. Jeg har nok løpt flest skritt til Røyksopp.

– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila?

– Det hender jo at jeg må forhandle litt med meg selv. Da hjelper det å ha en kjæreste som også løper. Har vi en avtale, blir det ikke så lett å velge bort løpeturen. Det er ellers viktig å ikke ta for lange avbrekk i treningen.

– Hva betyr treningen i din hverdag?

– Jeg hadde en hamstringskade som gjorde at jeg ikke kunne løpe i en lang periode. Det gjorde meg skikkelig nedstemt. Jeg trenger disse biologiske prosessene for å ha det bra, og regelmessig løping gir meg positivt påfyll i hverdagen.