Olav Engen er deltidsansatt i Kondis med utviklingsoppgaver og vikarierer også noen ganger som nettredaktør. Han har vært lokalredaktør for kondis.no siden 25. oktober 2004 og medredaktør på ultrasiden. Den idrettslige bakgrunnen startet med røykestopp og orienteringsløp i 1978 og inneholder over 2 200 dokumenterte konkurranser, halvparten o-løp, resten veg- og terrengløp med forkjærlighet for ultraløping siden 2005. Han er medlem i NFIFs ultraløpsutvalg og leder av Romerike Ultraløperklubb.

 

Vignett-kondiskommentaren.jpgVi i Kondis er opptatt av at alle som har mulighet skal drive med kondisjonsidrett. Vi vil motivere de som ikke utøver kondisjonstrening, og vi vil motivere de som driver kondisjonstrening til ikke å slutte med det. Men, når slutter man å være en kondisjonist?

La oss først se på en definisjon av kondisjon og kondisjonstrening:
Kilde: Store medisinske leksikon, Sverre Mæhlum

Kondisjon, populærbetegnelse for treningstilstand eller utholdenhet, og således et mål på evnen til å utføre langvarig fysisk arbeid (aerob kapasitet). Kondisjonen bestemmes av hjertets evne til å pumpe blod ut til de arbeidende muskler og av musklenes evne til å forbrenne det tilførte oksygenet.

Kondisjonstrening, trening som har til mål å bedre evnen til å tåle langvarig fysisk arbeid; dvs. bedre den aerobe kapasitet. En bedret aerob kapasitet forutsetter at hjertet øker sin evne til å pumpe blod (øker slagvolumet), og/eller at musklenes evne til å ta opp og forbruke oksygen økes. Treningen må derfor inkludere bruk av store muskelgrupper som ved løping, sykling, svømming, skigåing. Treningen kan legges opp dels som langkjøring, dvs. mer eller mindre kontinuerlig trening i relativt høy fart i lengre tid, dels som intervalltrening.

...hvor sakte skal man trene for ikke å bli definert som en kondisjonist?

Dette høres jo greit ut, men hvor lite og hvor sakte skal man trene for ikke å bli definert som en kondisjonist? Hva er langvarig arbeid for deg og meg? Må vi trene mer og mer og hardere og hardere – for å bedre vår aerobe kapasitet (utholdenhet)? Eller er det kondisjonstrening selv om formen av ulike årsaker blir dårligere, eller vi trapper bevisst ned fra et høyere nivå?
For meg fikk dette spørsmålet ny aktuelitet da jeg ble hjerteoperert (trippel bypass) tidligere i år. Brutalt og uventet startet jeg opptrening etter operasjonen med 2 minutter forsiktig gåing fram og tilbake på stuegulvet. Var jeg en kondisjonist da? Jeg mener ja!
Andre får skader – må trene alternativt og med betydelig lavere intensitet enn ellers, kondisjonen blir ubønnhørlig (helst forbigående) dårligere – er det kondisjonstrening da? Jeg mener ja! Den aerobe kapasiteten går sannsynligvis ned, men man bremser nedgangen med å trene så godt man orker eller vil.
Når slutter du da å være en kondisjonist?
Det må du selv definere – og uansett nivå og utvikling skal du være stolt over at du driver kondisjonstrening og er en kondisjonist.

…det handler om å nullstille kondisjonskontoen…

Det er ikke alltid lett å få fram denne stolthetsfølelsen for de som tidligere var på et høyere nivå, enten de har trappet ned, har vært skadet eller syke, eller kommer over såkalt «persealder». Men det handler om å nullstille kondisjonskontoen til et nivå man faktisk befinner seg på.
Eksemplet mitt med opptrening etter hjerteoperasjonen er et fint eksempel som kan overføres til mange situasjoner. Egentlig er det en luksustilværelse å kunne måle nesten daglig framgang…. 2 minutter på stuegulvet ble snart 1 kilometer utendørs, 5 kilometer, 10 kilometer… gåing i stadig høyere fart. Så ble det litt jogging og deretter enda mer jogging. Deretter har framgangen fortsatt mer eller mindre kontinuerlig…. Og nå smaker jeg igjen på ultradistanse i sakte fart. Det er jeg stolt over.

…du vil før eller senere havne i en situasjon der du må legge lista på nytt…

Men løper jeg fort?  Neida, det går mye saktere enn før hjerteoperasjonen og en annen skade, men det vil jeg ikke sammenligne med. Det er jo her nøkkelen ligger… å måle seg mot det som er realistisk, og det er for mange ikke «ditt tidligere bestenivå» eller norgesmesteren eller bestemann i klubben eller i gata. Det er deg selv og ditt nivå i dag du skal vurdere deg opp mot… og er du så heldig at du akkurat nå har bedre kondisjon enn noensinne… så vær klar over at du før eller senere vil havne i en situasjon der du må legge lista på nytt – og klare å bli motivert av framgangen fra det nye utgangspunktet uten å gremmes over hvor mye dårligere man er enn på sitt beste.

Klarer du dette siste vil du alltid ha gleden av å kunne kalle deg en kondisjonist, en fornøyd kondisjonist.
God trening, kondisjonstrening!
Olavsign.jpg