Etter en svært rolig første 3000 m gikk det gradvis fortere på herrenes 5000 m i Beijing. Først sørga Mo Farah sjøl for gradvis økende fart på den fjerde 1000 meteren som gikk unna på 2.44. Så kom den antatt beste kenyanske løperen, Caleb Ndiku, forbi, og farten ble radikalt skrudd opp. Siste 1000 m gikk på 2.19, siste 800 m på høge 1.48 og siste 400 m på 52,7.
På oppløpet hadde Mo Farah - trass i hardkjøret fra Ndiku - krefter igjen, og på sedvanlig vis løp han forbi og ifra. Ndiku tok sølvet 11 hundredeler foran etiopiske Hagos Gebrhiwet på bronseplass. Årets nykommer, Yomif Kejelcha, også han fra Etiopia, ble nummer fire - før de tre amerikanerne Rupp, True og Hill kom som røde perler mot målsnora.
Dette var det tredje globale mesterskapet på rad at Mo Farah vant både 5000 og 10 000 meteren. I tillegg vant han 5000 meteren og tok sølv på 10 000 meteren under VM i 2011. Med sine sju VM- og OL-gull er han i ferd med å bli en av tidenes aller beste langdistanseløpere. Med miksen av 1500 m-fart til 3.28 og halvmaratonkondisjon til 59.32 er han nesten umulig å slå, enten det går fort eller rolig underveis. Han fikser både kort- og langspurt, og sjøl med en kollektiv innsats som den kenyanerne la for dagen på 10 000 meteren, så kom briten likevel først til mål. Nå prøvde Caleb Ndiku å felle Farah med hans egen strategi - progressiv langspurt - men Farah bare fulgte og var den eneste som kunne øke farten på oppløpet.
Etter målgang ble Mo Farah spurt om hva han ville gjort for å slå seg sjøl, men svaret var at det ville han ikke fortelle til konkurrentene. De må nok bruke tida fram til OL godt om de skal forhindre at det blir to nye Mo-gull der.
Vinnertida denne gangen var en av de dårligste i VM-historien, men farten og spenningen på den siste kilometeren veide godt opp for de slappe rundene tidlig i løpet. Med et slikt løpsopplegg, der siste 800 m går på persen til Henrik Ingebrigtsen, må en rett og slett være en glimrende mellomdistanseløper for å vinne en langdistanse som 5000 m.
5000 m menn, finale
Bare 15 hundredeler skilte de tre beste 800 m-kvinnene
På 800 m for damer tok den største favoritten, kenyanske Eunice Sum, føringen og sørga for brukbar fart med 400 m-passering på 59,1 etter en rask første 200 m på 27,13. Med 250 m igjen gikk likevel Marina Arzamasova opp på sida av Sum som forsøkte å svare, men ved inngangen til siste sving tok den hviterussiske kvinna ledelsen, og den gav hun aldri fra seg.
Like bak Arzamasova kjempa Sum og canadiske Melissa Bishop en kamp både mot hverandre og for å komme ajour med Arzamasova, men hviterusseren holdt unna, og Sum måtte til slutt også gi seg for Melissa Bishop som kapra sølvet.
Vinnertida ble 1.58,03 etter to omtrent like raske runder. Marina Arzamasova har også tidligere vist seg som en mesterskapsløper, og i Zürich i fjor ble hun eruopamester.
Melissa Bishop på andreplass ble tidligere i sommer pan-amerikansk mester på distansen, og nå ble begge for sterke for regjerende verdensmester Eunice Sum. Sum har vunnet fem Diamond League-stevner i år, og hun har også verdens beste tid i år med 1.56,99. I VM-finalen var hun imidlertid 15 hundredeler for seint ute.
Marina Arzamasova sikra seg et nytt mesterskapsgull. I fjor vant hun EM i Zürich, der dette bildet er tatt, på så å si samme tid. 1.58,15 da mot 1.58,03 nå. (Foto: Bjørn Johannessen)
800 m kvinner, finale