Parkrun har vokst veldig fort på kort tid. Siden den spede starten i Storbritannia for 20 år siden har parkrun blitt en stor løpsbevegelse med gratisløp på 5 km hver lørdag formiddag over store deler av verden.

I fjor ble det arrangert parkrun på mer enn 2300 steder, og over 9 millioner mennesker hadde registrert seg som parkrun-deltakere. I Norge arrangeres det for tida 7 parkrun-løp.

I tillegg til å arrangere løp med vanlige resultatlister har parkrun også ført statistikker over løyperekorder, klasserekorder, hvem som har deltatt i flest løp og hvem som har deltatt i mange ulike løp.

Nå skal dette tas ut av nettsidene til parkrun med følgende begrunnelse, gjengitt hos BBC:

«Vi vet at nettsidene våre er en viktig kilde til informasjon for alle parkløpere, og særlig for de som er nye og enda ikke har deltatt. Vi har derfor etablert en global arbeidsgruppe for å vurdere hvordan vi kan presentere data på en måte som ikke er frastøtende og som ikke indikerer at parkrun er konkurranseløp.»

Ifølge arrangør av Ekebergsletta parkrun i Oslo, Cristina Pulido Ulvang, vil endringene gjelde ikke bare for løp i Storbritannia, men for alle land hvor det arrangeres parkrun.

– Det jeg har sett en stund er at parkrun har vært i en skvis. De snakket høyt om at det er et mosjonsløp for alle, men fokuserte veldig mye på rekorder. De to tingene hang ikke helt i hop. De skriver at folk fortsatt skal få de samme resultatene som før, og at det er publisering på nett som har endret seg, forteller Ulvang til Kondis.

– Personlig synes jeg at det er synd dersom dette skulle føre til at raske løpere uteblir fra parkrun. Som arrangør, synes jeg at det er gøy å ha med den fulle bredden av løpere. Det som en del av oss savner, er oversikten over dem som har deltatt på flest eventer rundt i landet. I Norge måtte man ha deltatt på 4 parkruns tror jeg for å stå på listen. Casper Bergmann Henriksen toppet listen for Norge, men også jeg og mannen min er blant topp 7, hvis jeg husker rett, forteller den ivrige parkrun-løperen og -arrangøren.

Når kroppen ikke helt er med på laget, er det greit å kunne være frivillig i en rolle som krever lavt tempo. (Foto: Tor Christian Ulvang)Cristina Pulido Ulvang har deltatt i mange parkrun og er sjøl leder for Ekebergsletta parkrun der dette bildet er tatt. (Foto: Tor Christian Ulvang)


Parkrun har også fått noe motbør fordi de har latt folk sjøl bestemme om de ønsker å løpe i kvinne- eller herreklassen. Det har ført til at biologiske menn har satt rekorder i kvinneklassen. Hvorvidt misnøye med dette har vært en grunn til at rekordene nå fjernes, er ikke godt å si.

En av dem som er negativ til endringene, er tidligere leder for Brokenhurst’ parkrun i Sør-England, Mick Anglim. Han er sitert hos Marathon Handbook på følgende vis:

«Alle jeg har snakka med, er enige om at fjerningen av aldersklasser og aldersjusterte rekorder er feil.»

Kondis har brukt å ta med tider fra kontrollmålte parkrun på 5 km-statistikken, og så lenge det fortsatt er nøyaktig tidtaking og det lages resultatlister fra de aktuelle løpa, vil det fortsette som før.