Slik trener Finn Westgård (56) med nytt hjerte

Finn Westgård fra Rena var aktiv utøver i friidrett og langrenn fram til han som 23-åring fikk diagnosen ARVC (Arytmogen høyre ventrikkel cardiomyopati), en sjelden hjertesjukdom som gjør at muskelmassen i hjertet blir omgjort til fettvev. Ved trening med høy intensitet kunne pulsen holde seg høy i et helt døgn.

Finn Westgård i sin beste alder og fysiske form i Oslo Maraton i 1984. (Foto: Privat)

Nedturene
Finn levde et relativt normalt liv og kunne trene rolig helt fram til han var 40 år takket være elektrosjokk-behandling. Da ble hjertet dårligere, og han fikk operert inn hjertestarter og pacemaker. Som 43-åring fikk han hjertesvikt etter å ha følt seg sliten i lang tid. Pacemakeren som styrte hjertefrekvensen og nye hjertemedisiner reddet livet hans. Formen ble imidlertid stadig dårligere, og den tidligere treningsvillige karen prøvde å unngå dagligdagse ting som var slitsomt.

Redningen
Høsten 2015 ble han sendt til Rikshospitalet, og utredningen slo fast at Finn var kvalifisert for hjertetransplantasjon. Han svarte ja på stående fot med tanke på å få tilbake livskvaliteten. Finn hadde maksimal flaks og fikk en donor med et hjerte som matchet bare ni dager etter undersøkelsen. Ikke lenge etterpå gikk turen Rikshospitalet for operasjonen som tok fire timer. Det første han husker etter han våknet, var at det var så lett å puste!

14 dager senere begynte Finns nye liv med opptreningen med små turer for å trene opp styrken og kondisjonen. To og en halv måned senere kunne Finn reise hjem og fortsette opptreningen med lokal oppfølging.

Oppturen
De tre årene som har gått siden, har vært en eneste opptur. Han var med på det mye omtalte forskningsprosjektet med 4 x 4 minutters intervaller med 3 minutters pause. Først en økt i uka de tre første månedene, så to økter de neste tre månedene før det ble hele tre intervalløkter i uka. Etter fem måneder var Finn på jobb i halv stilling og etter sju jobbet han fullt på verkstedet i Rena leir igjen. Hjertet responderte, og Finn fikk livskvaliteten tilbake takket være at en yngre mann hadde gjort noe livsviktig og sagt de tre magiske ordene til sine nærmeste: - Jeg er organdonor!

Ydmyk vinner
Finn har virkelig fått sitt gamle liv tilbake og trener nå fem dager i uka. Før 3-årsdagen for sitt nye liv ble markert, kunne han smykke seg med tittelen «Årets birkebeiner», dvs, at han gjennomførte Birkebeinerrennet, Birkebeinerløpet og Birkebeinerrittet samme år – i 2018. Året før gikk han gradene med Halvbirken både på sykkel og løp.

- Det viktigste er ikke å klare merkekravet, jeg føler meg likevel som en vinner, sier Finn, og uttrykker sin takknemlighet til sin ukjente livredder på en rørende måte:
- Jeg skylder han som donerte hjertet sitt å gjøre mitt beste hver dag!

Fin(n) i farta i Birkebeinenrrittet i 2018. (Foto: Privat)

Pulsstyring
Med nytt hjerte må pulsstyring være viktig?
- Jeg bruker pulsklokke, men i og med at jeg har høy hvilepuls (87-90) pga. transplantasjonen vet jeg ikke om pulssonene blir riktige. Nylig kjørte jeg en makspuls-test på Rikshospitalet og målte da 153 i puls, men har målt 161 ved intervall på pulsklokka. (Red.anm: Estimert maks.puls ift. alder etter gammel tommelfingerregel 220 – alder = 164, ny formel for beregning av makspuls 211 - 0,64 x alder = 175)
- Jeg har etter hvert gått bort fra å bruke pulsklokke på langturer og bruker gamlemåten med å prate uanstrengt og lytte til kroppen - langturene kan jo ikke gå sakte nok....

Andre fysiologiske utfordringer?
- Utfordringen med å være transplantert er at jeg har tregere pulsrespons pga. at nervebanen til hjerte er kuttet. Det er enzymer som styrer hjertefrekvensen ved anstrengelse og ikke hjernen. Jeg bruker også lengre tid for å få ned pulsen, så ved intervalltrening trenger jeg tre minutters pause og to minutter ved terskelintervaller.

Løping mest utfordrende
- Medisiner gjør også at jeg trenger lengre tid på restitusjon etter harde økter og konkurranser og tar ikke trening like godt som andre. Jeg sliter også med bein som blir tunge med mye væske ved løping pga. at veneklaffene ikke fungerer optimalt pga. tidligere hjertesvikt.

- Etters er generelt styrke noe jeg burde ha litt mer fokus på, siden det som for alle andre blir viktigere med styrketrening jo eldre man blir. Forskning viser også at god beinstyrke øker oksygenopptaket. For meg
er styrketrening ekstra viktig pga. jeg har blitt beinskjør etter lengre tid med hjertesykdom og medisiner, avslutter den hjertetransplanterte birkebeineren. I 2018 fullførte Finn Westgård i tur og orden alle tre Birken-konkurransene, Grenserittet og Trysil 1132 Motbakkeløp med 830 høydemeter til toppen av Trysilfjellet. (Foto: Bjørn Burås)

Navn: Finn Westgård
Alder: 56 år
Yrke: Mekaniker i Forsvaret
Klubb(er): Åslia Skilag og Transplantertes Idrettsforening
Personlige rekorder - løp: 09.26.52 på 3000 m (1982) og 1.12.12 på halvmaraton (Fjellmaraton 1986)
Beste prestasjon ski: Birkebeinerrennet 3. 47.35 (1985)
Beste prestasjon sykkel: Birkebeinerrittet 4.00.44 (2001)
Idrettslig mål: Nærmere meg merkekrav i Birkebeinertrippelen. Delta i flere konkurranser på ski, løp og sykkel.

Eksempel på en treningsuke for Finn (1-2019):

Mandag: Ski - intervall 4 x 4 min – 1 t
Tirsdag: Mølle + styrkesirkel – 1 t 10 min
Onsdag: Spinning – intervall 5 x 8 min. – 1t 20 min
Torsdag: Fri
Fredag: Spinning - terskeløkt – 1 t 10 min
Lørdag: Ski - teknikk/restitusjon - 1t 20 min
Søndag: Ski langtur – 3 t
Totalt: 9 t

Finns kommentarer:
Dette er en uke med bare en styrkeøkt - har vanligvis to styrkeøkter før skisesongen. Prøver å periodisere treningen litt, men det er så moro å kunne bruke kroppen igjen at det kanskje blir litt mye lapskaustrening.

I 2019 har Finn ambisjoner om å delta i mange konkurranser og har allerede gjennomført to skirenn. Her under et testrenn i Elverum lille juleaften. (Foto: Sigurd Westgård)