I 2023 ble det registrert 10 245 hjerteinfarkt ved norske sykehus. Dette er 497 færre enn i 2022. Siden 2015 er antall hjerteinfarkt redusert med ca. 4 % hvert år (Norsk hjerteinfarktregister Årsrapport for 2023). Det er gledelig at statistikken går riktig vei! Men for de som rammes av sykdommen er rekonvalesenstiden ofte forbundet med vanskelige tanker!
Om redselen
Snart skal Marita (58) holde julegudstjeneste i kirken hun arbeider som sokneprest. I år som tidligere vil juleevangeliet bli lest. Der får de fremmøtte hører om Josef, Maria og Jesusbarnet. Men i randsonen av de tre sentrale i juleevangeliets tablå, presenteres også om noen gjetere. De var hardføre menn som håndterte både dagens hete, nattens kulde og rovdyrene som forsøkte å forsyne seg av flokken de voktet. Det var altså ikke en gjeng lettskremte menn dette her. Men redde ble de da en lysende engel plutselig sto foran dem i den svarte natta på Betlehemsmarken. Og i det øyeblikket hjertet nesten slutte å slå på grunn av redsel, sa engelen; «Frykt ikke».
I 2013 fikk Marita sitt første hjerteinfarkt, men dundret videre i samme tempo som før etter sykdommen. Etter noen år innså hun likevel at noe måtte gjøres for å ivareta helsa. Etter en tur innom Frisklivsentralen i Bodø, fikk hun et opphold på Valnesfjord Helsesportssenter. Der lærte hun blant annet om 4x4 intervall og hadde sitt livs første tur på tredemølle. Hun satte seg mål for videre trening og fikk en super PT som tok henne videre med på både løpetrening og styrkeløft. Dette drev hun på med i flere år før hun flyttet sørover. Da ble det store endringer i livet, og dessuten pandemien som gjorde det vanskelig å opprettholde de gode treningsvanene hun hadde etablert.
Det ble en pause fra målrettet og seriøs trening på 4 år. I sommer ble Marita innlemmet i den store NorEx-studien. Det er et forskningsprosjekt som undersøker om trening kan forhindre ny sykdom etter et hjerteinfarkt. I forbindelse med studien har hun vært i gang med 5 økter i uken i høst. Det var under en styrkeøkt hun fikk det andre infarktet. - Det var jo ganske skummelt, sier Marita!
Undersøkelser viser at det er en annen type infarkt enn det mest vanlige, et såkalt SCAD (spontan koronoar arteriedisseksjon). Etter et slikt infarkt er det flere restriksjoner i forhold til trening med høy puls og tunge styrkeløft. Når hun nå var kommet så godt i gang med trening, var det vanskelig å få presentert disse forsiktighetsreglene på sykehuset. Det er forsket lite på SCAD, og rådene i etterkant av infarktet er nokså konservative. Det er derfor helt avgjørende for Marita å få den kyndige tverrfaglige hjelpen og trygge treningen som rehabilitering på Godthaab Helse og Rehabilitering i Bærum tilbyr.
– Jeg ønsker absolutt ikke å havne i et sort hull hvor jeg ikke får gjort noe som helst. Trening er jo så viktig, og jeg var kommet godt i gang da det nye infarktet kom.
På rehabiliteringen har hun fått et godt grunnlag for den perioden som kommer, slik at hun igjen kan trene som før. I tillegg tilbys det mental trening, som for eksempel metoder for stressmestring, noe som også er viktig for en sunn helse.
– Jeg kan fint trene intervaller, og trener nå uten frykt for å belaste hjertet og åresystemet for hardt. Jeg har god veiledning, og mange som støtter prosessen min videre. Jeg ser frem til å kunne utføre også tyngre styrketrening etter hvert. Jeg er optimist! Og til sommeren venter nye toppturer i nord!
Selv om Marita ikke selv har kjent på dødsangst, er mange redde etter at hjertet nesten stoppet. Selv om eksperter i hvite frakker sier, «Frykt ikke, det er hjelp å få», så er det lettere sagt enn gjort å legge fra seg redselen. En undersøkelse viser at hele 6 av 10 er redde. Når muskelen som har pumpet helt av seg selv fra vi lå i mors liv får vanskeligheter, er det helt normalt å være redd.
Når livsradius innskrenkes
I tiden etter infarktet kjenner mange på engstelse når hjertet jobber litt ekstra og de blir andpustne. Det kan være etter rask gange opp en trapp eller i hverdags-trimmen. Redselen for at hjertet ikke skal tåle belastningen fører mange inn i passivitet. Når vi ikke lenger våger å utsette oss for det som får hjertet til å jobbe, blir vår livsradius innskrenket. Med kunnskap om hva fysisk aktivitet har å si for vår psykiske helse, er det ikke overaskende at 15–20 prosent opplever å bli deprimerte når livsradiusen innskrenkes og hverdags-trimmen opphører. Men det er hjelp å få, det har Marita erfart.
Det er hjelp å få
Etter infarktet ble hun naturlig nok sykemeldt, men hun la seg ikke ned.
– Ny økt på mølla med intervaller. Det er deilig å merke at det fungerer! Hjertet slår og jeg har det bra med høy puls, skriver Marita på sin Facebook-side.
På Godthaab i Bærum får hun nå hjelp. Dagene går med til en tilpasset trening med kyndig veiledning. For resignasjon og inaktivitet er ikke veien å gå etter infarktet. Snarere tvert om! Trening i en trygg kontekst med et tverrfaglig team rundt seg, bidrar til at hun nå våger å utsette hjerte for arbeid.
Intervalldrag på mølla
Med fysioterapeut, hjerte-lege, sykepleier, psykolog, ernæringsfysiolog, ergoterapeut og kokk, er det ikke mangel på kompetanse rundt Marita. De bidrar til at hun nå kommer seg raskere tilbake til hverdagen og finner tryggheten i livet. Ja, all treningen gjør henne faktisk enda sterkere enn det hun var før hun ble syk. Marita smiler fra løpemølla, og i hennes smil finnes det ikke spor av redsel. Pannen hennes er svett, ikke av frykt, men fordi hjertet har arbeidet akkurat hardt nok under de kontrollerte intervalldragene på mølla. Nå gleder hun seg til å tilbringe helgen hjemme hos sine. Kanskje får hun hengt opp julestjerna og tatt fram julekrybben midt opp i sine forberedelser til julegudstjenesten hun snart skal ha i kirken hun er sokneprest.
Jul og nyttårshilsen
Med ordene «Frykt ikke det er hjelp å få», ønsker vi Marita og alle som nå er i rekonvalesens etter sykdom, en velsignet julehøytid og et riktig godt nytt år i aktivitet.
Navn: Marita Elvemo Sivertsen
Alder: 58 år
Sivil status: Skilt og singel
Yrke: Sogneprest
Favoritt aktivitet: Toppturer i nordnorske fjell
Fysisk aktiv som voksen/studietiden: Trente og jogget flere ganger i uken, svømte, danset jazzballett.
Senere år: Treningsstudio, primært gruppetrening i sal (aerobic og styrkesirkler).
 | Cato Thunes er i tillegg til å være sogneprest grunnlegger av Livsløpet. Filosofien Livsløpet springer ut av er de praksiserfaringer som Cato har gjort i møte med mennesker livet har gått i stykker for. Livsløpet er en betegnelse som viser til tilværelsens ulike faser fra fødsel til død. Livsløpstenkningen vil kunne gi deg hjelp til å gjenvinne fotfeste i livet. (Foto: privat) |
