Les også:
Historisk Vasalopp i historisk perspektiv
Jørgen Aukland og Laila Kveli vant
Vasaloppsfavoritter dagen før dagen
Laila Kveli nr. 2 i Tjejvasan
Det er søndag morgen og drøye 2 timer til start på Vasaloppet. Oppe i løypa, ca 2 km etter start - er det et yrende liv allerede. Noen har vært der siden kl.04.00.
Her står smørere fra flere forskjellige team. Her er massevis av ski, og de fleste av eliteløperne dukker etterhvert opp. Jeg undrer meg på hva som får eliteløperne til å stå opp så tidlig. Selv hadde jeg garantert sovet så lenge jeg bare kunne. Men det er kanskje derfor de er elite, - og jeg ikke? For skigåing på dette nivået er grundighet satt i system. Stemningen er lugn, som de sier i Sverige.
Disse gutta jobber masse dagene før start. Men de er alltid like blide - og humoren sitter løst
FOTO : Tim Bennett
Det er latter, det er mye moro og tonen generelt er bra, selv om teamene liksom står i hvert sitt hjørne i et veikryss langt oppe i lia. Den gode stemningen blir bare litt brutt når en lokal taxisjåfør plutselig dukker opp.
Han kommer selvfølgelig ikke frem, for det er 1000 ganger flere blier parkert her enn normalt. Og der de andre,som stod opp tidlig, er blide, er han ditto grinete. Men etter litt organisering får han et smutthull til å komme gjennom. Takken er at han freser avgårde i høy fart...
Geir Ludvig Aasen Ouren ferdig med testingen. FOTO : Tim Bennett
Jeg har allerede vært en tur nede på startfeltet. Til min store overraskelse så var det opptil flere tusen der kl.0510..Startfeltene åpner 0530 og skal du ha en bra posisjon i ditt startfelt - så MÅ du stå opp tidlig og helt frivillig stå i kø.
Klokka er 0510. Køen til startgruppe 2 er 60 meter lang... FOTO : Tim Bennett
Heller ikke her hadde jeg stått opp før høyst nødvendig. Lettere sjokkert over hvor mange som faktisk står i kø, kommer jeg meg opp i lia igjen. Min egentlige jobb i dag, som langer, begynner ikke før etter starten har gått. Så jeg har god tid til å observere.
De "tregeste" er United Bakeries. De ivrigste er Team Skigo. Extra Personell dukker også opp midt inn i mellom her. Team sjefene, sponsorene og diverse andre møtes liksom på midten og skravler litt. Praten går lett og det virker egentlig ikke som om det skal skje noe særlig viktig her.
Men når jeg kikker opp i bakken, så testes det ski og praten mellom utøvere og smøreapparat er kortfattet og lavmælt.
To av Team Skigo sine riddere : Chris Jespersen og Tore Berdal - stort sett ferdige med testingen
FOTO : Tim Bennett
Sandra Hansson er også tidlig oppe. FOTO : Tim Bennett
Jørgen Aukland. Han sa ikke stort, gikk for det meste rundt i sin egen verden.
Og kanskje tenkte han allerede her på oppløpet noen timer senere.
FOTO : Tim Bennett
Når klokka blir rundt 0700, er det litt oppbruddstemning. Veikrysset tømmes og skiløperne sklir rolig ned til start. Skiene de skal bruke, fraktes ned i bil. Kan jo ikke risikere at konkurranseskiene ødelegges på vei ned.
Ved start er det nå massevis av mennesker som løper hit og dit. TV-stasjonene er oppstilt, dvs TV2 og SVT. Oddbjørn Hjelmeset er i full gang med å prate, Eliteløperne dukker opp. Laila Kveli kommer ruslende. Hun ser målbevisst ut, og jeg tenker at hun ser bestemt ut.
De gutta som jeg skal serve, kommer også etter hvert. Johan Kjølstad og Frode Jermstad tar livet ganske med ro. Chris Jespersen tar på sportstape på håndleddene sine. Pratingen er det stort sett vi rundt som står for.
Her blir jeg liksom en kikker - en som studerer og ser hva utøvere på høyt nivå foretar seg. Det er interessant. Og jeg kan lære mye av det med å være grundig på forhånd, for da blir alt mye enklere og alt foregår roligere.
Jeg ønsker gutta lykke til og tar med "oppvarmingsskiene" og drar avgårde. Jeg kjenner jeg er spent på hvordan dagen vil foreløpe. Mye skal klaffe. Selv min enkle jobb med å lange drikke er en viktig del av puslespillet.
Johan Kjølstad, snaue kvarteret før start. Cool, calm and collected. FOTO : Tim Bennett
De neste tre timene blir det inn og ut av bilen, løpe til post, vente og håpe at vi klarer å gi alle nødvendig mat og drikke. Alle de store lagene har folk på de fleste plassene. Stemingen er løssluppen. Man treffer folk man har møtt på samme sted tidligere. Det er på en måte som å møte gamle venner. Jeg kjenner at jeg syns dette er veldig trivelig. Det er også en fin temperatur, så for en gangs skyld slipper jeg å fryse fingrene av meg.
Når vi er ferdige med vår del av jobben, blir det om å gjøre å komme seg fortest mulig til Moraparken for å se teten komme. Vi rekker det heldigvis. Min favoritt, Johan Kjølstad, er ikke med i tetgruppen. Det har vi hørt på radioen, så sånn sett spiller det liten rolle egentlig hvem som dukker opp først rundt svingen der vi står.
Helikopteret som følger teten er rett over meg - så løperne er straks her. FOTO : Tim Bennett
Og der kommer de : Jørgen Aukland, Daniel Tynell, Jørgen Brink og Stanislav Rezac.
På høyre side ligger Anders Aukland og Jens Eriksson FOTO : Tim Bennett
Neste gruppe kommer noen sekunder bak. Ikke mange sekunder, men nok til at ingen her vinner.
Thomas Henriksen leder an foran Johan Kjølstad, Audun Laugaland og John Kristian Dahl.
FOTO : Tim Bennett
En av servicefolkene til United Bakeries kommer løpende bak denne gjengen med radioen på telefonen sin på. Alle er nysgjerrige og samles rundt radioen. Alle er tause og bare lytter. Når Jørgen Aukland er snakket inn til seier, skjer det ikke mye i gjengen som lytter. Grunnen er enke. Det er ingen fra det seirende laget, Team Extra Personell, der.
Stemningen er litt laber i noen sekunder, før man takker for kampen i år.
Men jeg vedder ganske mye på at mange av oss står på samme sted neste år, lyttende på radio og håper på sine egne. Det gjør kanskje jeg også trolig, selv om det frister litt å gå rennet igjen. Når det er sagt, så skal det sies at de som kommer etterhvert nå, ser ganske slitne og møre ut. Skal jeg gå, så bruker jeg nok litt mere tid enn dem.
Hvordan kommer jeg til å se ut da? Om ett år vet vi kanskje svaret!
