Tilfeldigheter og smarte hoder som endrer verden
Da mennesket lærte seg å utnytte elektrisiteten, fikk vi en kjedereaksjon av oppfinnelser fra glødelampa til hullkortsystemet, og til slutt Kondis sin ledsagerapp.
Dette er en kommentarartikkel som står for skribentens meninger.
Flere av de som har stått bak de store oppfinnelsene har vært dyktige fagfolk i sin tid, men det er ikke alltid ting har gått som forventet.
Jeg lar meg fortsatt imponere og forundre over oppfinnelser vi har rundt oss i hverdagen. Flere av dem har kommet til som kjedereaksjoner.
Om vi ikke hadde lært oss å utnytte elektrisiteten, ville denne kommentarsaken vært skrevet på en skrivemaskin under skinnet fra et talglys. Eller kanskje jeg ville klart meg med naturlig lys? Klokka er tross alt ti over sju på morgenen i slutten av april, men jeg ville iallfall ikke hatt verken glødelampe i taket eller PC.
Norges første IT-gründer
Om det ikke var for nordmannen Fredrik Rosing Bull, ville jeg trolig ikke hatt PC uansett. Han oppfant hullkortsystemet tidlig på 1920-tallet, og blir regnet som Norges første IT-gründer lenge før dotcomselskapene blomstret opp på nittitallet.
Flere av de som har stått bak de store oppfinnelsene har vært dyktige fagfolk i sin tid, men det er ikke alltid ting har gått som forventet.
I 1903 presenterte den norske fysikkprofessoren Kristian Birkeland en elektrisk kanon han hadde utviklet. Kanonen skulle erstatte de tidligere kruttdrevne kanonene, og ble demonstrert i full offentlighet i Gamle festsal i Urbygningen på universitetet på Karl Johan.
Tidligere testskytinger hadde gått bra. Det eneste som hørtes da Birkeland trykket på bryteren, var smellet da prosjektilet traff blinken. I festsalen denne dagen, gikk det derimot fatalt. Kanonen kortsluttet, og flammene stod langt ut av munningen til stor skrekk for publikum.
Muligheter i det uventede
Demonstrasjonen ble en fiasko, men Birkeland så raskt muligheter i det uventede, og begynte å studere lysbuen som ble dannet under kortslutningen. Dette ble grunnlaget for Kristian Birkeland og Sam Eydes utvikling av mineralgjødsel og etableringen av Norsk Hydro på Rjukan. En oppfinnelse som har fått stor betydning for matproduksjonen i hele verden.
Kondis i godt selskap
I lyset fra disse store oppfinnerne, kan det være på tide å bringe leseren tilbake til Kondis, og noe vi har utviklet de siste månedene. Også denne oppfinnelsen ble til ved en tilfeldighet, og er en del av en kjedereaksjon etter utviklingen av Fredrik Rosing Bulls hullkortsystem.
For to år siden var jeg med på treningsleir med paragruppa til SK Vidar. Jobben min var å være ledsager. De fleste utøverne var blinde eller sterkt svaksynte, og trengte hjelp både til å finne fram, og til å få vite hvordan underlaget var, som for eksempel om det var kantsteiner og huller i veibanen. Arbeidet var meningsfullt for oss som fikk være ledsagere, og nyttig for de som trengte ledsagning.
Under oppholdet og i tida etterpå ble jeg klar over hvor vanskelig det var for mennesker med ledsagerbehov å komme i kontakt med noen som kunne være med dem på trening og konkurranser.
Sammen med Blindeforbundet og ledelsen i paragruppa til SK Vidar, startet vi derfor utviklingen av en ledsagerapp hvor de med ledsagerbehov skal kunne finne aktuelle ledsagere til trening og konkurranser.
Fikk 1.500.000 kroner
Vi søkte Stiftelsen Dam om støtte til prosjektet, og fikk 1.500.000 kroner til å utvikle appen som nå er til uttesting.
Appen er ment for alle enten de har ledsagerbehov, ønsker å tilby seg selv som ledsager, eller bare ønsker å knytte kontakt med andre som er interessert i trening og kondisjonsidrett.
Kondis sin terminliste er også lagt inn i appen slik at brukerne kan finne alle aktuelle løp, skirenn, sykkelritt, og multisportaktiviteter i appen. I tillegg vil den speile nyheter fra Kondis.no.
Åpner for muligheter
Blindeforbundet får regelmessig kontakt med folk som ønsker å bidra som ledsagere for blinde og svaksynte, men har tidligere ikke hatt noe verktøy for å samle disse i et kartotek og gjøre dem tilgjengelig for sine medlemmer. Med Kondisappen kan de nå oppfordre disse til å opprette bruker i appen, og på den måten gjøre seg tilgjengelig.
Appen ble testet ut under årets treningssamling for parautøvere i SK Vidar. Her mottok vi mange tips som utviklerne hos GetOnNet, som har utviklet appen for oss, nå har fått overlevert.
Målet er at vi etter hvert vil få flere tusen til å registrere seg som ledsagere i appen slik at de med ledsagerbehov kan finne noen til å bistå både lokalt og når de reiser rundt på konkurranser.
Appen ligger allerede klar for nedlastning i Appstore og Google Play, men vil ikke være ferdig utviklet før til høsten. Det er uansett ikke noe til hinder for å laste den ned og ta den i bruk, men vit at det kommer flere endringer før vi sier oss ferdige.
Jeg vet ikke hva som blir det neste store etter dette. Kanskje har verden med Kondisappen nådd sitt utviklingspotensial?
Det er vel lite trolig at vår app blir like banebrytende som utviklingen av mineralgjødsel, eller like nyttig for like mange som ostehøvelen, men vi har et stort ønske om at den kan være med på å knytte tusenvis av mennesker sammen slik at også de med behov for ledsagere for å få trent eller vært fysisk aktive, skal få denne muligheten på lik linje med oss som klarer oss alene.
Annonse
Litt mer om Marianne Røhme
Marianne Røhme (62) er daglig leder i Kondis – norsk organisasjon for kondisjonsidrett og ansvarlig redaktør for bladet og nettsiden. Hun er utdannet sivilagronom fra Norges miljø- og biovitenskaplige universitet og journalist fra Høgskolen i Oslo. I tillegg har hun bygd på med økonomi og medielederutdannelse. Hun kommer fra stillingen som ansvarlig redaktør for to tidsskrifter i Tun Media. Marianne er en ivrig kondisjonsutøver. Liker best løping, men er også å finne i skiløypa på vinteren eller på sykkelen om sommeren.
