Bildet: Laila Kveli tok Norges andre seier i kvinneklassen i Vasaloppet noen sinne. (Foto: Kjell Vigestad)

Om du ikke sitter ved PC-en søndag morgen den 17. mars kl. 08.00, så blir det kanskje ingen Vasalopp på deg neste år. Eller kanskje blir det "Öppet spor" istedenfor. Ikke noe dårlig alternativ for svært mange.

I historien som fortelles nedenfor eller i  "Fra sidelinja-rapporten til Tim Bennett , så er det mye som skal klaffe for et vellykket Vasalopp. Startordningen som gjør at det allerede kl. 04.00 er kø inn til startfeltene for å få plassert skiene så langt framme som mulig. Før det skal man skal man reise til starten i Sãlen og teste og smøre ski. Det vil si at mange står opp omtrent når folk flest går til sengs en fredags kveld.

Les også Jørgen Aukland og Laila Kveli vant Vasaloppet 

Det tok nesten femti år før Norge fikk sin første seier i Vasaloppet. Det gikk over 30 år til før nr. 2 kom i 2004. Også ble det seier i 2008 før det i år ble det seier både for damer og herrer. Det ble en historisk uttelling for Norge i årets renn.

Kl. 07.40

Stenger hovedveien: Klokka er 7.40 og hovedveien mellom Sälen og Mora er i ferd med å dekkes med snø slik at løperne kan passere over veien og opp bakken rett etter start. (Foto: Kjell Vigestad)


45 spor: Starten har gått og alle de 14.500 løperne kommer i full bredde ut fra start. (Foto: arrangør)


Den lange og bratte bakken: Løperne har tatt til høyre etter drøye 800 m rett fram etter starten, over hovedveien og tar fatt på ca. to kilometer og 178 høydemeter med stigning, Her er Oskar Svärd (nr. 127), som har vunnet Vasaloppet tre ganger, først. Vi ser flere norske i tet med blant annet Chris André Jespersen (nr. 135) og Tore Berdal (nr. 136), og Nils-Magnus Bøen (nr. 219) som hang med teten til Smågan, før det gikk langt saktere. (Foto: Kjell Vigestad)


Knall og fall og stavbrekk: Med 45 spor ut fra start i 800 m og så over til 26 spor oppover den lange bakken, ble det likevel lang og stillestående kø for baktroppen. I en bratt bakke er det ikke hjelp i spor annet enn for de få som klarer å stake helt opp. I år var det fiskebein som ble teknikken for de fleste. (Foto: Kjell Vigestad) 

For noen år siden var det 18 spor og da kunne de siste løperne blir stående i over en time før de kunne ta fatt på de siste 89 kilometerne. Etter at løypa opp bakken ble utvidet, ble ventetida for de siste redusert til halvtimen. I år ble køa lengre. Lørdag kveld passerte et uvær med sterk vind og mildvær. Vinden løyet i løpet av natta og ved start var det  ca. 5 minus. Dermed ble det glatt i bakken. Det ble derfor ikke kjørt opp spor i de bratteste delene av bakken fordi det uansett ville bli mest fiskebein-gåing.
 
Det medførte mye knall og fall og mange stavbrekk og lengre ventetid nederst i bakken for baktroppen enn i fjor.


Her står vi i flokk og rad, - fritt etter en julesang. Men de fleste tar ventetida med knusende ro. De fleste vet at slik er det i Vasaloppet. Og det på tross av at mange kjemper mot merkekravet eller å bli stoppet av "repet" i forhold til maks-tida. (Foto: Kjell Vigestad)


Høytidstaler og debutant: Anja Pärson er mer vant til unnabakker enn motbakker etter sju VM-gull og ett OL-gull i alpint. Den 32-årige alpinisten holdt "invielsetalen" for årets Vasalopp, en ære som konglige og statsministre og andre kjente svensker er blitt til del. Hun gikk på 7 timer og 48 minutter og ble blant beste fjerdedelen av damene som gikk årets Vasalopp. (Foto: Kjell Vigestad)


Veteranklubben: Göran Jonsson er på vei i sitt 36. Vasalopp. Arrangøren tar godt vare på sine veteraner. 790 har gått Vasaloppet 30 ganger eller mer. Tre av dem er damer og elleve er fra Norge. Bengt Eriksson gikk i år for 60. gang og fullførte på sterke 8.16 i 80-årsklassen. (Foto: Kjell Vigestad)


Smørblid: Denne italieneren vet nok ikke at det er forbudt å ta av seg skiene og manøvrere seg fram i køa oppover bakken. Men blid er han i alle fall. (Foto: Kjell Vigestad)


Stor stillestående baktropp: Etter 800 m er det bråstopp for langt over halvparten av deltakerne i Vasaloppet. Og her er det ikke snakk om nettotid. Tida løper fra startskuddet går kl. 08.00. (Foto: Kjell Vigestad) 

I "Öppet spor" og TjejVasan er det nettotida som gjelder. I "Öppet spor" starter også alle deltakerne på samme startskudd, men antall startspor er ikke flere enn at det er jevn flyt for deltakerne opp den første lange bakken. Hvorfor gjør man det ikke på samme måte i Vasaloppet? Hele 9 ganger siden år 2000 har det vært mellom minus 12 og minus 21 grader ved starten. Det betyr at deltakerne tar av seg overtrekksklærne og løper en knapp kilometer før flertallet må stå i kø og vente i opptil en halvtime å fryse før de kan fortsette? Det høres ikke så lurt ut.

I år var det ikke kaldere (minus 5) enn at det gikk helt greit. Men i kø blir det knuffing og stavbrekk. Alt blir mye hyggeligere om det flyter hele veien fra man passerer startstreken. Og med tanke på merketider og makstider, så er det synd å kaste bort tid helt unødvendig.

Det er brukt to argumenter fra arrangørens side som stammer fra tida lenge før tidtakings-chipen ble funnet opp. De ønsker å vise fram det imponerende startfeltet. Og de sier det er greit med kø, for da tar deltakerne det roligere og sprenggår ikke opp første bakken. Det er lurt med tanke på faren for hjerteinfarkt hos alle de middelaldrende mannfolka som stiller opp.  Det siste kan man oppnå også ved å sende ut akkurat så mange løpere over startstreken at det blir så tett i første del av bakken at ikke kan gå fortere enn feltet flyter.

Det er de best trente og mest rutinerte som går Vasaloppet. I Õppet spor kan deltakerne stort sett gå så fort de vil i første bakken. Hvor er logikken da om det er viktig å holde igjen middelaldreende mannfolk som ikke kjenner sin begrensing bare i selve Vasaloppet?


Smågan: Mot første matstasjon etter 12 km!  (Foto: arrangør)

130303.Sälen-MoraVasaloppetLundbäcksbackenFoto Nisse Schmidt
Stort tetfelt: Med Thomas Henriksen (nr. 15) og Jørgen Aukland (nr. 10) fremst. Men foran disse er det to norske,  Roger Aa Djupvik og Chris Jespersen. som er klart i tet, (Foto: arrangør)


62 km i tet: Roger Aa Djupvik (først) og Chris Jespersen var i tet i store deler av løpet. Chris Jespersen ga seg halvveis, mens Roger Aa Djupvik holdt ledelsen helt inn mot Oxberg etter 62 km. (Foto: Per Inge Østmoen)


Spurtpriser: Roger Aa Djupvik vant "Bergsprisen" i Evertsberg (bildet) og totalt fire spurtpriser og 25.000 svenske kroner. (Foto: Per Inge Østmoen)


Jager: Hovedfeltet drar litt inn på Roger Aa Djupvik, men er fortsatt 1 minutt og 27 sekunder etter. Det er nå Anders og Jørgen Aukland som fremst i feltet. (Foto: Per Inge Østmoen)


Ærestribunen: Blir det norsk eller svensk seier? Publikum følger med på storskjermen inntil de kan se løperne drøye 100 m før mål. (Foto: Per Inge Østmoen)


150 m igjen: Det er fire skiløpere igjen i tetklyngen: Jørgen Aukland, Daniel Tynell, Anders Aukland og Jørgen Brink. (Foto: Kjell Vigestad)


Øker farten: Jørgen Aukland har fått 3-4 meters ledelse som skulle vise seg å holde helt til mål. (Foto: Kjell Vigestad)

Stor norsk dag
Det gikk 49 år fra det første Vasaloppet i 1922 før den første norske seieren kom. Det var Ole Ellefsæter som vant i 1971. Det skulle gå nye 33 år før den neste seieren kom da Anders Aukland vant i 2004. Det er mange norske storløpere som har prøvd. I 2008 vant Jørgen Aukland, og i fjor tok Vibeke Skofterud Norges første dameseier. Norge er på ingen måte bortskjemt med Vasaloppvinnere.

Når det i år ble seier både i dame- og herreklassen, kan vi slå fast at det er tidenes beste norske innsats i Vasaloppet. I tillegg ble det mange norske klasseseiere. Det ble norsk seier i alle veteranklasser for herrer fra  35 år til 69 år unntatt i klasse 45-49 år, hvor det ble norsk andreplass. Etter et par trøblete år er Gunnar Tronsmoen tilbake som vinner av klasse 80-84 år i sitt siste år i klassen. år. I tillegg ble det femdobbelt norsk i  klasse 19-20 år.

Samboeren til Gunnar Tronsmoen tok den mest suveren norske klasseseieren. Hun vant klasse 65-69 år med nesten en times margin. I tillegg ble det norsk seier i klasse D45-49 år pluss en del andreplasser i aldersklassene. Men den norske dominansen er klart størst i herreklassene.


Norsk seier: Laila Kveli på vei opp motbakken etter Moraparken en knapp kilometer før mål. Seiersmilet er allerede på plass der hun staker seg opp bakken. Det er lite som tyder på at hun har vært igjennom 89 km med tungt slit. (Foto: Kjell Vigestad)


Lederen av Swix Classic: Seraina Boner går i diagonalgang opp samme bakken som Laila Kveli staket opp. Seraina var best i alle motbakkepartier og tok "Bergprisen" i Evertsberg, mens Laila Kveli staket det meste av veien og vant med nesten to minutter.. (Foto: Kjell Vigestad)

Sälen-Mora 130303Laila Kveli, Norge får segerpussen av André Gatu i damklassen i det 89:e VasaloppetFoto Nisse Schmidt
Glad vinner: I fjor ble det andresplass etter Vibeke Skofterud. I år ble det seier for Laila Kveli, som får kyss av kransmasen. (Foto: arrangør)

Sterke norske veteraner 


Råsterke 60-åringer: Bredo Glomsrød (bildet) sto for kanskje det aller beste norske veteranresultatet. 61-åringen fra Fredrikstad gikk Vasaloppet på 4.32 og vant klasse 60-64 år Det er bare drøye minuttet dårligere enn vinnertiden i klasse 50-54 år. Bredo har en fortid som en habil mellomdistanseløper med 1.50 på 800 m og 3.46 på 1500 m. Men nå er det langrenn som er gjelder. Ole Reinhart Sandstad fra Kirkenær tok andreplassen i klassen. Begge hadde bedre tid enn vinneren av klassen under: 55-59 år.  (Foto: Kjell Vigestad)


Vinner: Jan Gunnar Næss runder siste svingen ved Zorn-museet og har bare 500 m igjen til mål og seier i klasse 50-54 år (Foto: Kjell Vigestad).


Bergenser: Skuespiller Claus Sellevoll er en meget habil turløper. I Vasaloppet ble det 7. plass i klasse 40-44 år. (Foto: Kjell Vigestad)



Skisprinter: Som aktiv har Jan Jacob Verdenius vunnet verdenscupen i sprint. Vasaloppet er litt lenger, men Verdenius  holder formen fortsatt ved like og tok 8. plass i klasse 40-44 år. (Foto: Kjell Vigestad)


Utforteknikk: Peder Stadås nytter en liten unnabakke til å hvile seg litt. (Foto: Kjell Vigestad)


Mot kveld: De første løperne var i mål 10 minutter på 12. De siste ble utstyrt med hodelykt og var i mål etter drøye 12 timer, dvs. mellom kl. 20 og 20.30. (Foto: Per Inge Østmoen) 

Andre reportasjer fra Vasaloppet i 2013:
Jørgen Aukland og Laila Kveli vant Vasaloppet.
VasaStafetten og om Vasaloppfavoritter
Laila Kveli nr. 2 i TjejVasan etter spurtoppgjør