Kondis møter kunstig intelligens – kan det gå bra?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.

En av de bransjene som har stort fokus rettet mot hva kunstig intelligens kan medføre av utfordringer, er journalistikken. Her er det både bekymringer for hva KI kan gjøre med jobbsituasjon og arbeidsplasser, og en nysgjerrighet på å finne ut hvordan KI kan hjelpe oss som jobber med faget.

Kondis som medieaktør

Kondis er på en ganske fundamental måte bundet til journalistikken: vi utgir et månedlig magasin som trykkes på papir og sendes ut til våre medlemmer. Man kan også lese det digitalt. Vi har et nettsted der vi produserer innhold fra mange områder knyttet til kondisjonsidrett: nyheter, intervjuer, produkttester, kommentarer, statistikk og annet. Våre medlemmer sier gjerne at de abonnerer på Kondis. De ser altså på oss som et slags avis- eller et magasinabonnement, selv om vi er en frivillig organisasjon. Kondis oppfattes som en medieaktør som produserer medieinnhold. Det er ikke så rart: i historien om Kondis, som startet som Den Norske Maratonklubb i 1962, så var man tidlig ute med å produsere informasjon på nye områder: først trykt blad, så nettsted. Mye av arbeidet i vår organisasjon går nettopp på å produsere innhold til disse to kanalene.

Inntektene til Kondis kommer først og fremst fra våre medlemmer, i form av kontingent, eller kanskje vi skal kalle det abonnementsavgift. Dessuten har vi en del inntekter på reklame på vårt nettsted eller i vårt trykte magasin. Kondis har ikke statsstøtte, når vi ser bort fra en beskjeden momskompensasjon. Andre inntekter er ganske små i forhold. Vi er derfor i samme situasjon som avisene, inntektene kommer i hvert fall på samme måte. Nye medlemmer til Kondis kommer nå hovedsakelig på grunn av at de ønsker å få tilgang til redaksjonelt innhold.

Den perfekte stormen i mediebransjen

Den seneste utviklingen innenfor mediebransjen har gjort at grensen mellom tradisjonelle medier og nye aktører har blitt ganske flytende. Alle kan nå lage podcaster, amatørskribenter kan publisere hva de vil, gjerne via sosiale media, Youtube er en like god informasjonskanal som vanlige media, kanskje bedre. Denne utviklingen, i kombinasjon med kunstig intelligens og fallende medieinntekter, har ført til det man har kalt for den perfekte stormen i mediebransjen.

Den stormen vil nok blåse på oss i Kondis også, selv om vi i motsetning til avisene ikke tidligere har hatt store annonseinntekter som vi nå ser reduseres. De siste 15 årene har nemlig 70% av avisenes annonseinntekter forsvunnet, og avisene har derfor jobbet med å bygge opp en base av abonnenter, som er villige til å betale for et medieinnhold. Det likner mye på det som Kondis driver med.

Motivasjonen for at Kondis i sin tid startet med å lage reportasjer fra gateløp og andre mosjonsarrangement var visstnok at avisene ikke interesserte seg for det. Dermed produserte man et medieinnhold, som den gang var gratis, da var det papirutgaver folk betalte for. I dag er det meste digitalt, og digitale tjenester er det en aksept å betale for, til en viss grad.

Men dette har snudd de siste årene. Aviser og andre media skriver om både mosjonsløp og mosjonister, løpebølgen har gjort kondisjonsidrett til et viktig stoffområde i både aviser og andre media. Kondis må derfor konkurrere med disse, og prøve å skille seg ut ved å gjøre det på sin egen måte.

For eksempel så er hovedhistorien vår fra det siste Kondis-bladet, nr. 7, om Robert Næss, fortalt av andre aviser tidligere. Både VG og DN har hatt en tilsvarende reportasje om investeringsdirektøren fra Nordea, men da med sine vinklinger. Kondis sin historie var mer vinklet mot treningsopplegget, i mindre grad på de uhellene som Robert Næss hadde opplevd i sin idrett.

Dette opplever vi nå stadig oftere: både lokalaviser og riksdekkende medier dekker tema som Kondis tidligere hadde et slags monopol på: helse og trening og alt som hører til dette området. Vi er i en konkurransesituasjon som vi ikke hadde tidligere.

Redaktørstyrte eller sosiale media?

En annen dimensjon som vi må ta med her når vi snakker om media, er at det er to ulike typer media: redaktørstyrte og sosiale.

Redaktørstyrte medier skal være uavhengige, de skal ikke være politisk styrt. Innholdet skal være sikret, kontrollert og forsvarlig. Redaktørstyrte media er en motsats til sosiale media, med en ansvarlig redaktør som ikke skal kunne styres av eiere eller kommersielle interesser.

Ekte redaktører er med i Norsk Presseforbund, som har nedsatt Pressens Faglige Utvalg (PFU). Disse kan dømme medier til å publisere rettelser. PFU har et regelverk, nemlig Vær Varsom-plakaten, som er et sett med etiske regler som omfatter all redaksjonell virksomhet. Medieansvarsloven sikrer redaktørstyrte mediers rettigheter.

Dette betyr for eksempel at du kan klage på innholdet i de redaktørstyrte medier.

Sosiale medier er nettsteder og apper som brukes til å ha kontakt med andre mennesker ved å dele bilder eller tekst. Her er det brukerne og algoritmene som bestemmer innholdet og delingen av det. Du kan gjerne kommentere innholdet, men ikke klage.

Kondis ønsker å være et redaktørstyrt medium, og vi har i høst holdt på med en prosess for å bli tatt opp i en organisasjon som heter Fagpressen, som er en organisasjon som arbeider for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet. Det er usikkert hvordan denne søknadsprosessen vår ender, Fagpressen har stilt oss krav om klarere skillelinjer mellom redaksjon og øvrige deler av organisasjonen, et skille som er vanskelig å innføre med såpass få ansatte som Kondis har.

Men ved å plassere Kondis tydelig innenfor de redaktørstyrte media skal det sikre at man skal kunne stole på Kondis: artikler skal ikke være styrt av sponsorer, tester skal være uavhengige, omtaler skal være saklige og sannferdige.

Hva da med den kunstige intelligensen?

Så var det den kunstige intelligensen da, som vi begynte dette med. Hvilke trusler og muligheter har denne teknologien for oss i Kondis?

For å forklare det enkelt: la oss si at du kunne tenke deg å lese mer om treningsmotivasjon, der du fikk drøftet hva som kan påvirke motivasjonen for å drive med trening. Det er en typisk sak som Kondis kunne tenke seg å lage.

Da gjør du følgende: kopier denne setningen:
“Skriv en artikkel om treningsmotivasjon.”

Så limer du setningen inn i ChatGPT (eller en tilsvarende KI-tjeneste).

Sånn. Da har du artikkelen. Enkelt ikke sant?

Dette betyr at KI kan gjøre det samme som redaksjonelle medarbeidere nå gjør, gjennom research og skriving av tekst. Det vil selvsagt være et nyttig hjelpemiddel for den som har fått i oppgave om å skrive om treningsmotivasjon i en artikkel i Kondis, men her kan altså hvem som helst få laget denne teksten selv. Det er klart at dette har en stor betydning for hele den bransjen som lager artikler som publiseres på en eller annen måte.

Det eksempelet som vi nettopp gjorde, viser hva man kan få til med såkalt generativ kunstig intelligens. Det lages her et nytt innhold av KI-motoren, basert på hva denne har lært fra før. Vi spør, den svarer, er opplegget her.

KI-agentene kommer

Så har vi et neste trinn innen den kunstige intelligensen, nemlig KI-agenter. Dette er egentlig egne datasystemer som kan planlegge og utføre handlinger, overvåke og justere seg selv. De kobler seg til verktøy, API-er og datasystemer for å løse de oppgavene de er satt til å gjøre.

Her kan vi tenke oss at dette kan være noe som Kondis kan ha nytte av å utvikle. Vi kunne for eksempel hatt KI-agenter som sjekket resultatlister fra store utenlandske løp, og fant ut hvilke norske deltagere som har gjennomført, sjekke disse resultatene mot aldersstatistikken til Kondis og skrive en artikkel om det, med omtale av gode aldersmessige plasseringer på de norske løperne. Det kunne gitt fiks ferdige artikler. Kanskje kunne agenten også finne bilder av disse løperne i vårt bildearkiv, og publisere direkte. For eksempel.

Men dette betyr ikke at Kondis må bli en ren IT-tjeneste. Det betyr at vi må benytte KI til det KI er god på, nemlig å finne og koble sammen informasjon som finnes digitalt. Det vi trenger mennesker til er redaktør-rollen: den som sier at dette er viktig, dette er interessant/uinteressant, dette er en rørende historie, dette er etisk betenkelig. Vi må ha plass til den menneskelige vurderingsevnen når vi skal forholde oss til det menneskelige livet, som jo er det som det hele dreier seg om.

Så: hva er svaret?

Så hva er svaret på mitt spørsmål jeg stilte i overskriften: Kondis møter kunstig intelligens – kan det gå bra?

Her har jeg dessverre ikke noen fasit. Men som i alle samfunnsendringer som kommer i kjølvannet av ny teknologi, og som endrer de eksisterende arbeidsmåtene, så gjelder det å være endringsvillig og prøve å finne ut hvordan den nye teknologien kan brukes på en best mulig måte. Vi kan i hvert fall ikke bare snu bunken og gjøre det samme som vi alltid har gjort. Da kan møtet med teknologen bli brutalt.

Det vil i årene fremover strømme store mengder medieinnhold ut i samfunnet, og jeg tenker da slik at det er viktig å ha redaktørstyrte medier som har krav til sannferdighet og ansvarlighet som rettesnor, og som kan holdes ansvarlig for det de publiserer. Her har også Kondis med sin historie en troverdighet som er god å bygge videre på.

Dessuten ser det ut til at sosiale media er mer og mer til for eierne, det er reklamen og annonsene som styrer retningen, mens redaktørstyrte medier primært er for mediemottakerne.

Men den nye tiden kan bli utfordrende for alle som skal leve av å produsere medieinnhold. Det gjelder da å finne ut hvordan vi skal utnytte teknologien best mulig, gjennom å prøve ut, lære seg nye måter å arbeide på, inngå nye samarbeid, utforske alternativene og å lære av andres erfaringer. Når ny teknologi utfordrer samfunnet så er det alltid noen som lykkes i å utnytte den, mens andre faller fra.

Her gjelder det bare å gripe mulighetene, også for Kondis.