Robert Næss: Topptidene kom da han begynte å løpe til og fra jobb

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 7 - 2025

Robert Næss er investeringsdirektør i Nordea, og han lever av å tolke og analysere tall. Det har gjort ham til en person som tv- og avisredaksjonene gjerne kontakter når de skal skrive om ulike saker som baserer seg på statistikk. Det kan dreie som om alt fra værstatistikk, for eksempel når en avis skal skrive om sommerværet, eller om det er sannsynlig at Nobelkomiteens innstilling har blitt lekket til noen som har satt et veddemål på vinneren, til diskusjoner om Norgespris på strøm.

Det har gitt Robert Næss kjendisstatus, og han har blitt anerkjent som en kunnskapsrik person som vet å trekke innsikter ut av statistikk.

Topper aldersklassen

I år har Robert Næss selv havnet på toppen av en av Kondis-statistikkene. Han har årets beste maratontid i klasse 60-64 år, med tiden 2.53.40 fra Castellón Marathon, utenfor Valencia i Spania.

Men det er først de siste to årene han har hatt fremgang på løpingen, og at han har klart å komme seg under tre timer på maraton. Og fremgangen kom ikke som et resultat av et nøye planlagte treningsopplegg, basert på fakta- og statistikk. Han ble god da han begynte å løpe til og fra jobben.

– I hele løpskarrieren min har jeg egentlig vært opptatt av statistikker. Jeg har regnet på det – hvor jeg kan tjene inn noen sekunder. Det som var ironisk, var at det var da jeg begynte å løpe til og fra jobb, at fremgangen kom, forteller Robert Næss.

Og det er disse daglige løpeturene til og fra arbeid som de siste årene har vært treningsopplegget til Robert. Han driver sjelden med intervaller, men løper to ganger 11 kilometer hver dag.

– Jeg har egentlig vært overrasket over fremgangen, innrømmer han.

– På løpepodkaster og slikt heter det at man skal trene rolig, og supplere med intervaller. Men det er et eller annet mentalt her – jeg klarer ikke å sette fart når jeg løper til og fra jobb. Så jeg løper i samme tempo hele tiden, ikke spesielt rolig, men sånn passe rolig, forklarer han.

Han legger til at han ikke har noe tidsmål for løpeturen, fokuset hans er å høre på podkaster.

En sen start

Robert trente aldri som ung. På gymmen var han dårligst, og løping var så godt som fraværende. Noen få joggeturer kom da han skulle inn i militæret, i håp om å kvalifisere seg til befalsskolen. Etter militærtiden ble det stille. Først da han nærmet seg 40 år og sønnen hans på ti–elleve hadde begynt å løpe litt, kom lysten tilbake.

– Når barna er små, klarer man alltid å henge med, sier han. – Men plutselig fikk jeg lyst til å trene selv også.

Robert hadde en ganske god fremgang de første årene han trente. Da han var 43 år, kom han ganske nær 1.30 på halvmaraton. Da løp han også sin første maraton, i et varmt Paris på 3.30. Året etter kom han inn på 3.09, også det i Paris.

– Det syntes jeg var vanvittig bra da. Så ble jeg liggende på det nivået. I New York året etter satte jeg pers med 3.08.

Robert ble veldig stabil på løpstidene sine. Han trente litt mer og justerte treningen i retning litt mer intervaller. Men uansett så løp han alltid halvmaraton på 1.30, litt over eller litt under.

Motgang og sykdom

Så kom motgangen. I 2017 besvimte han, utenfor trening, og ble liggende bevisstløs før han våknet opp i en ambulanse. Dette var på østlandet og han ble innlagt på Akershus Universitetssykehus noen dager.

Sommeren 2018 ble Robert rammet av blodpropp i begge lungene og lungeinfarkt. Han fikk vite at han hadde langt lavere lungekapasitet enn hva som var normalt for en på hans alder.

– Da tenkte jeg at jeg kanskje måtte drive med noe annet enn løping, og jeg kjøpte fjellsko og anorakk. Jeg begynte likevel å løpe igjen, men det gjorde fryktelig vondt i brystet. Legen beroliget meg med at dette var bare noen nerveceller, og ikke noe farlig.

I 2022 flyttet Roberts arbeidsgiver Nordea fra Fyllingsdalen til Bergen sentrum, og Robert Næss fikk lengre vei til jobben. Det ble et vendepunkt i løpskarrieren hans.

Jobbtransporten

Robert Næss er bilinteressert og liker å kjøre fine biler. Da han fikk arbeidsplassen sin flyttet inn til sentrum, begynte han dermed å kjøre til jobb:

– Men det var jo kjedelig å kjøre i kø, og jeg drev hele tiden og vekslet mellom feltene for å se hvordan jeg skulle komme raskest mulig frem, forteller han.

Etter hvert gikk han over til å ta buss, for det var mer effektivt. Men så begynte han like godt å løpe til og fra jobb, som var en distanse på 11 kilometer hver vei. Den første tiden opplevde han det som ganske tungt å løpe frem og tilbake såpass langt. Men året etter viste det seg at han skulle få betalt for innsatsen med den daglige løpeturen til jobb.

Fremgang og gjennombrudd

Fjoråret begynte på det samme nivået som han hadde vært vant til. Han løp halvmaraton i Barcelona på 1.29. Den var en grei tid, syntes Robert, men han hadde håpet på litt framgang.

Men utover våren løsnet det plutselig, uten at Robert egentlig visste hvorfor. I begynnelsen av april løp han halvmaraton i Maratonkarusellen i Fana på tiden 1.27. I slutten av måneden løp han inn på samme tid i Bergen City Marathon.

På høstparten i fjor ble halvmaratonpersen flyttet enda noen hakk. I den flate løypen i Sørfjorden Halvmaraton løp Robert inn på 1.23.39 og klasseseier i M60-64.

– Det syntes jeg var veldig gøy, innrømmer Robert.

Allerede året før hadde han begynt å se på veteranstatistikkene til Kondis, og sin nye aldersklasse 60-64 år. Han la merke til at nivået begynte å falle litt når han kom inn i den klassen, og at det kunne være mulig med en medaljeplassering på statistikken. Og på maraton tenkte han mer og mer på om det var mulig å bryte tretimersgrensen.

Et seriøst forsøk på å komme seg under de magiske tre timene på maraton gjorde han i fjor i Knarvik Maraton, som gikk i juni. Det så ut til at han lyktes med å bryte den barrieren, for resultatlisten viste 2.57.21. Men dessverre viste det seg at arrangørene hadde gjort en feil med et vendepunkt, og maratonløypen var over 800 meter for kort. Alle tidene måtte dermed annulleres.

Nytt forsøk i New York

Da måtte det gjøres et nytt forsøk på å få persen under tre timer, og det ble New York Marathon i november som var løpet dette skulle gjøres i.

– Jeg hadde håpet å få løpt under tre timer før jeg stilte i New York, for da ville jeg slappet mer av. Jeg vurderte å løpe en maraton i Maratonkarusellen en uke før bare for å prøve formen, men det slo jeg fra meg.

Robert Næss er godt kjent med New York City Marathon – han løp denne klassikeren i 2008, 2010, 2015 og 2016. Persen hans i løypa var fra 2008 med 3.08.

Og New York Marathon i 2024 ble det endelige maratongjennombruddet for Robert Næss. Med tiden 2.55.39 kom han seg godt under tretimersgrensen, og han ble også tredje best i sin aldersklasse, som hadde 1378 deltakere.

I februar i år gjorde han så rekordløpet sitt på 2.53.40 i Castellón Marathon, løpet som nå plasserer Robert Næss på toppen av årets veteranstatistikk for menn 60-64 år. Tiden gir også en niendeplass i klassen på den norske statistikken gjennom alle tider.

Puls, fall og hjertebank

Robert Næss har hatt noen dramatiske fall på treningsturene. For to år siden var han på en løpetur etter sommerferien, og han gled i en sving. Han landet med brystkassen rett på en murkant. Flere av ribbenene knakk, og en lunge kollapset, fortalte han den gang til VG. Som følge av pusteproblemer og store smerter klarte ikke Robert å få frem mobilen for å ringe ambulanse. Men på armen hadde han en Apple Watch.

– Klokken reddet livet mitt. Jeg hadde ikke sjans til å bevege meg, det var kritisk, sa han til VG.

I sommer havnet han igjen på sykehuset. Han løp hjemmefra som vanlig, og det neste han husker er at han lå inne i en ambulanse, med brudd i skulder og ansikt.

Robert vet ikke hva som gjorde at han besvimte:

– Det kan være noe med hjerterytmen, den har vært litt for lav. Nå skal jeg i morgen få satt inn en hjerterytmeregistrator. Den skal ikke gjøre noe, den skal bare lytte til frekvensen. Den må jeg ha et par år, og den skal si ifra hvis der er noe. Det går nok på hjerterytmen. Det kan være et infarkt, men det er veldig lite sannsynlig.

Robert Næss mener at hvilepuls ikke sier noe særlig om formen:

– Jeg er av og til innom ulike diskusjonsforum der det diskuteres hvilepuls, og det virker som om mange skryter av lav hvilepuls fordi det mener det er uttrykk for god form.

– Da jeg første gang fikk en hendelse med at jeg falt og var innlagt på Ahus for hjerteundersøkelse, snakket jeg en del med dem som var innlagt der, og det viste seg at samtlige hadde lav hvilepuls.

– Dette var altså hjertesyke pasienter. Så lav hvilepuls kan være et uttrykk for god form, men det kan også tyde på at hjertet ikke er så bra, sier han.

– Men hva som er sunne aktiviteter for hjertet er ikke så godt å vite. Noen hjerteleger sier man ikke skal overdrive aktivitet, noen mener kort og intens aktivitet er bra, mens andre sier at man ikke skal ta det for hardt, forteller Robert.

– Så dette er litt vanskelig å vite, oppsummerer Robert Næss, som ikke går av veien for å kjøre opp pulsen. Noen ganger tar han en ekstratur opp til Ulriken på vei hjem. Da får han i hvert fall puls.

Fra Skarverennet til randonee

Løpingen er ikke hans eneste arena. Robert er også ivrig skiløper med Skarverennet og Engadin Skimarathon på merittlisten.

I Skarverennet, det 37 kilometer lange turrennet fra Finse til Ustaoset, har han også flere ganger utført prestasjonen å gå rennet to ganger på samme dagen:

– Jeg starter fra Finse tidlig om morgenen når det er skarpt føre og lett å gå fort. Så tar jeg toget tilbake fra Ustaoset etter målgang der, for så å ta turen en gang til og se på folkene som går.

Engadin Skimarathon i Sveits et stort renn med over 13000 deltagere, og også fra det har Robert gode opplevelser:

– Det er som Skarverennet, men litt mer seriøst. Mer som Birken kanskje. Det er fellesstart med masse folk på startstreken. Det blir vakre scener med tusenvis av skiløpere ut fra startstedet på en innsjø, forteller Robert, som også innrømmer at starten er krevende:

– Et år hadde jeg kjøpt fine staver og dyre ski og satset for å få en ny pers. Så knakk staven 15 sekunder etter at starten gikk.

Skitreningen gjør han på Kvamskogen der han har hytte. Av og til er han også på Totland og lignende steder.

– Jeg liker også å gå toppturer. En drømmedag på ski med fint vær er først skøyting, en times tid eller mer, og så går jeg på topptur, forteller Robert.

I fjor tok han også overgangen fra telemarksutstyr til randonee:

– Den første dagen den påsken så knakk jeg den ene skien på toppen av Tveitakvitingen, og jeg måtte ta meg ned igjen på én ski. De eneste skiene som jeg fant var min sønns randoneeski. De tyvlånte jeg, og fikk da sansen for randonee etter 40 år med telemarksski.

Da hadde ikke Robert noe valg, han måtte kjøpe nye ski:

– Da ble det randonee, og jeg oppdaget at dette var jo kjempegøy, smiler han.

– Nedover er det kanskje gøyere med telemark, men randonee er så mye lettere utstyr, som hjelper på veien opp. Telemarksutstyr har egentlig ikke utviklet seg så mye, så både ski, bindinger og støvler er ganske tunge, forklarer han om sin nye skiopplevelse.

– Drømmen er å kjøre ned stueveggen på Kvamskogen tidlig en dag, før noen andre har kjørt der og bli den første til å sette spor, bekjenner Robert Næss.

Motivasjon

– Hva er motivasjonen din for all løpingen?

– Når man løper til og fra jobb, så er det jo ikke spørsmålet om jeg skal gjennomføre treningen eller ikke – det er bare et spørsmål om hvilke klær jeg skal ta på meg. Så man begynner med å sjekke værmeldingen, forteller han og legger til:

– Jeg tenker at hvis man bare trener rolig, så er det veldig avslappende, men hvis man bare trener rolig uten å ha noe mål med det, så blir det rett og slett litt kjedelig, og det blir vanskelig å motivere seg. Hvis man kan legge inn litt ambisjoner så blir resten ganske gøy, og litt lettere, avslutter Robert Næss.

Vi avslutter vårt møte med Robert med å ta bilder av ham der jobbløypen hans passerer ved Lille Lungegårdsvann. Klokken 17 løper han av gårde hjemover.

Senere på samme dag var han tilbake i byen for å delta i Dagsnytt 18, for å snakke om Norgespris på strøm. Da må vi nesten anta at han ikke løp.