Solveig Løvseth: fornøyd med å bytte til fulldistanse triatlon
Solveig Løvseth ble i år verdensmester i fulldistanse triatlon, i sin første sesong på denne distansen. Hun synes at byttet til den langt tøffere langdistansen har gitt henne en enklere treningshverdag.
Intervjuet har tidligere vært publisert som en del av dekningen av Åsane Indoor Triatlon.
Solveig Løvseth tok i år en sensasjonell seier i VM Ironman på Hawaii. Under høy temperatur klarte hun akkurat å snappe seieren etter at hennes to argeste konkurrenter fikk problemer, og rett før hun ble innhentet av en annen konkurrent.
– Solveig, hvordan er det å kunne kalle seg verdensmester?
– Nei, det føles fortsatt litt rart når du sier det egentlig, ler Solveig.
– Men det er jo veldig, veldig stas selvfølgelig. Jeg har jo på en måte vært litt bortskjemt med treningsgruppa rundt meg, med Kristian, Gustav og Kasper, blant annet. Og Lotte (Miller) tok jo junior VM-medalje. Det har på en måte alltid vært veldig mange gode nordmenn rundt meg, men det er jo kult å få være med i det selskapet da.
Det var først denne sesongen at Solveig Løvseth valgte å satse på fulldistanse triatlon, tidligere har hun holdt seg til olympisk distanse, som er mye kortere. Og den første sesongen endte altså med at hun ble verdensmester.
– Begynte du dette året med tanken om at du i år skulle bli verdensmester?
– Det var ikke en ambisjon egentlig. Det var heller bare at jeg ville prøve noe nytt, det er jo første året jeg har gjort langdistanse, så jeg ville bare se hvordan jeg likte Ironman-distansen.
– Jeg hadde nok en følelse av at det passet meg ganske bra og kanskje bedre enn kortdistanse, men jeg hadde nok ikke trodd at det skulle gå så bra, innrømmer Solveig Løvseth.
– Hvordan opplevde du VM-løpet ditt? Det var jo to konkurrenter som kollapset foran deg mot slutten av løpet?
– Joda, det var et veldig spesielt løp å være en del av egentlig. Det var ganske merkelig begge gangene da de stoppet foran, og spesielt da hun som ga seg bare 2-3 kilometer før mål. Og der plutselig skjønte jeg at jeg ledet løpet med 2 kilometer igjen, så var jo det veldig surrealistisk følelse egentlig, sier Solveig.
– Det er selvfølgelig morsommere å slå de andre utøverne når de også har sin beste dag. Det er jo aldri gøy at utøverne foran deg må bryte, men det er jo selvfølgelig en del av det å klare å disponere godt nok gjennom hele dagen.
– Akkurat på Hawaii så er jo varmen en viktig faktor, og hvis man kjører så hardt at man ikke klarer å fullføre, så er det på en måte en del av gamet. Jeg hadde synes det ville vært enda kjipere hvis de foran for eksempel hadde punktert på sykkel, eller slike ting som er helt utenfor deres kontroll.
– Heldigvis gikk det jo veldig bra med dem etterpå, og de har jo begge prestert veldig bra siden det, så det er jo godt å se, for varme kan jo være veldig skummelt, innrømmer Solveig.
– Det er jo alltid varmt på Hawaii, og spesielt når du holder på så lenge og det er veldig høy luftfuktighet så er det krevende. Jeg kjente absolutt varmen godt jeg også.
Solveig Løseth vant VM på tiden 8:28.
– Tenker du at du har valgt deg en veldig tøff sport og et hardt yrke når konkurransen tar hele dagen og det er en ganske intensiv aktivitet?
– Joda, men jeg synes egentlig at langdistanse har vært mindre hardt på mange måter. I år har jeg bare hatt seks konkurranser, mens i kortdistanse så har jeg jo mange flere løp i løpet av en sesong. Det er vel så slitsomt synes jeg. Bare det å bli mentalt klar til nye konkurranser krever en del. I kortdistanse så er det typisk at du har mange helger på rad for eksempel, mens her har jeg hatt god tid mellom hvert løp til å hente meg litt inn igjen.
– Det er jo lange dager, men du har jo ikke så mange av dem i løpet av et år at det er et stort problem. I år er har det vært tre fulle distanser. Så jeg synes det jeg holder på med er kjempegøy, avslutter Solveig før hun gjør seg klar til finale i Åsane Indoor Triatlon, på mye kortere distanser.