Casper Stornes mener VM-tittelen i Ironman er god motivasjon til å satse neste år

I innendørsstevnet Åsane Indoor Triatlon var begge de to verdensmesterne med på å kaste glans over et arrangement som ble gjort for første gang. Det var Åsane Cycleklubb (ÅCK) som arrangerte et rent innendørsstevne for triatlon i AdO Arena, med disiplinene svømming, sykling og løping.

Les om det her:
Kristian Blummenfelt vant oppgjøret blant verdensmesterne i Åsane Indoor triatlon

Før stevnet åpnet foretok Casper Stornes en avduking av en monter med VM-medaljen, som var hengt opp i inngangen til garderoben i AdO Arena. Her henger det fra før flere bilder av lokale idrettshelter som har gjort det godt i idretter som har involvert svømming, slik som triatlon. Her fikk nå Casper Stornes komme med i det gode selskap, sammen med blant andre sine treningskompiser Kristian Blummenfelt og Gustav Iden.

Casper Stornes vant VM gullet i Ironman, fulldistanse triatlon, i en konkurranse som foregikk i Nice, der de norske mennene tok hele premiepallen. Etter det tok han tredjeplassen i Ironman 70.3, halvdistanse triatlon, i Marbella i begynnelsen av november.

– Casper, hvordan synes du det klinger med tittelen verdensmester foran navnet ditt?

– Jeg har jo ventet lenge på det. Så det var godt å endelig få det til. Og så blir det spennende videre med flere deltakelser i VM. Men det var godt å også avslutte sterkt i Marbella. Jeg er veldig fornøyd med at jeg avsluttet sesongen sterkt, og også å vise at jeg kunne gå fra fulldistanse til halvdistanse, og være konkurransedyktig der også, sier Casper til Kondis.

– Jeg er veldig fornøyd med sesongen, og hvordan jeg har hatt progresjon gjennom sesongen, og har lært av løpene.

– Er det slik at nå som du har nådd målet og kan kalle deg verdensmester, så forsvinner motivasjonen?

– Nei, egentlig er det stikk motsatt i forhold til motivasjon. Jeg er veldig, veldig motivert for å begynne treningen igjen og se mot Kona neste år, som er det store målet. Jeg føler at dette er jo den den store, store scenen. Det er Kona, Hawaii og det er på en måte mye historie bak det løpet. Så jeg er veldig, veldig motivert for å gå tilbake og forsvare VM-tittelen

– Men jeg vet jo det blir ekstremt vanskelig, og jeg vet jo at Gustav og Kristian også er ekstremt motivert for å ta den tittelen, men jeg tror i hvert fall den måten vi jobber på med å bygge hverandre opp, heller enn å bygge hverandre ned, er en måte å spille hverandre gode på, forklarer Casper.

– Vi gir hverandre tips og triks. Vi har samme hverdag og vi har det kjekt på trening. Så det er veldig enkelt å gå ut og slite sammen.

Han forteller at de trives veldig godt med å samarbeide og at han veldig motivert for neste år, men han tror at de alle alle synes det var godt med en liten pause nå:

– Vi må få lande litegrann etter sesongen. Så skal vi gjøre det vi har lyst til av trening.

– Nå har det ikke blitt så mye trening for min del, jeg har vært en del på reise og sånt i forhold til sponsorer og slikt. Men jeg gleder meg egentlig litt til at sånne ting er ferdig nå, så jeg kan begynne skikkelig vintertrening og på komme inn i rutiner igjen.

– Blir det trening her i Bergen eller er det i sydligere strøk?

– Vi var nå i år fire uker i Nice i januar, for å være der og gå gjennom løypen. Jeg tipper vi drar til et litt varmere strøk nå, eller så blir det høyde. Jeg har litt lyst på høydetrening inn mot at vi begynner allerede i mars igjen.

– Så jeg tenker det er greit å være i en god høydeleir i januar for kunne dra det med seg inn i de neste løpene som kommer senere i sesongen. Og det viktigste er jo det som skjer på Kona. Det er det store målet. Kona og Ironmandistansen der, understreker Casper Stornes før han skal delta i finalen i Åsane Indoor Triatlon.

Solveig Løvset: fornøyd med å bytte til fulldistanse triatlon

Solveig Løvset tok i år en sensasjonell seier i VM Ironman på Hawaii. Under høy temperatur klarte hun akkurat å snappe seieren etter at hennes to argeste konkurrenter fikk problemer, og rett før hun ble innhentet av en annen konkurrent.

– Solveig, hvordan er det å kunne kalle seg verdensmester?

– Nei, det føles fortsatt litt rart når du sier det egentlig, ler Solveig.

– Men det er jo veldig, veldig stas selvfølgelig. Jeg har jo på en måte vært litt bortskjemt med treningsgruppa rundt meg, med Kristian, Gustav og Kasper, blant annet. Og Lotte (Miller) tok jo junior VM-medalje. Det har på en måte alltid vært veldig mange gode nordmenn rundt meg, men det er jo kult å få være med i det selskapet da.

Det var først denne sesongen at Solveig Løvset valgte å satse på fulldistanse triatlon, tidligere har hun holdt seg til olympisk distanse, som er mye kortere. Og den første sesongen endte altså med at hun ble verdensmester.

– Begynte du dette året med tanken om at du i år skulle bli verdensmester?

– Det var ikke en ambisjon egentlig. Det var heller bare at jeg ville prøve noe nytt, det er jo første året jeg har gjort langdistanse, så jeg ville bare se hvordan jeg likte Ironman-distansen.

– Jeg hadde nok en følelse av at det passet meg ganske bra og kanskje bedre enn kortdistanse, men jeg hadde nok ikke trodd at det skulle gå så bra, innrømmer Solveig Løvset.

– Hvordan opplevde du VM-løpet ditt? Det var jo to konkurrenter som kollapset foran deg mot slutten av løpet?

– Joda, det var et veldig spesielt løp å være en del av egentlig. Det var ganske merkelig begge gangene da de stoppet foran, og spesielt da hun som ga seg bare 2-3 kilometer før mål. Og der plutselig skjønte jeg at jeg ledet løpet med 2 kilometer igjen, så var jo det veldig surrealistisk følelse egentlig, sier Solveig.

– Det er selvfølgelig morsommere å slå de andre utøverne når de også har sin beste dag. Det er jo aldri gøy at utøverne foran deg må bryte, men det er jo selvfølgelig en del av det å klare å disponere godt nok gjennom hele dagen.

– Akkurat på Hawaii så er jo varmen en viktig faktor, og hvis man kjører så hardt at man ikke klarer å fullføre, så er det på en måte en del av gamet. Jeg hadde synes det ville vært enda kjipere hvis de foran for eksempel hadde punktert på sykkel, eller slike ting som er helt utenfor deres kontroll.

– Heldigvis gikk det jo veldig bra med dem etterpå, og de har jo begge prestert veldig bra siden det, så det er jo godt å se, for varme kan jo være veldig skummelt, innrømmer Solveig.

– Det er jo alltid varmt på Hawaii, og spesielt når du holder på så lenge og det er veldig høy luftfuktighet så er det krevende. Jeg kjente absolutt varmen godt jeg også.

Solveig Løseth vant VM på tiden 8:28.

– Tenker du at du har valgt deg en veldig tøff sport og et hardt yrke når konkurransen tar hele dagen og det er en ganske intensiv aktivitet?

– Joda, men jeg synes egentlig at langdistanse har vært mindre hardt på mange måter. I år har jeg bare hatt seks konkurranser, mens i kortdistanse så har jeg jo mange flere løp i løpet av en sesong. Det er vel så slitsomt synes jeg. Bare det å bli mentalt klar til nye konkurranser krever en del. I kortdistanse så er det typisk at du har mange helger på rad for eksempel, mens her har jeg hatt god tid mellom hvert løp til å hente meg litt inn igjen.

– Det er jo lange dager, men du har jo ikke så mange av dem i løpet av et år at det er et stort problem. I år er har det vært tre fulle distanser. Så jeg synes det jeg holder på med er kjempegøy, avslutter Solveig før hun gjør seg klar til finale i Åsane Indoor Triatlon, på mye kortere distanser.