Livet tar noen ganger urettferdige vendinger. Og vi må alltid huske på å ta vare på de øyblikkene som er gode, alltid huske på samværet med personer rundt deg som gjør noe med deg.
I forrige uke døde Martin Bratland. Han ble 30 år. Martin syklet for Team United Bakeries. I 2008 ble han norgesmester i maraton og hadde flere andre sterke resultater. 2009 ble preget av kyssesyken og dermed en amputert sesong.
Dermed ville han så veldig gjerne få til noe i år – men kroppen spilte ikke på lag. Og etter undersøkelser i høst, viste det seg at han hadde svulst på hjernen. Han ble raskt operert, men det var ikke helt vellykket. Et nytt stort ingrep fulgte. I etterkant av denne siste operasjonen – og påbegynt strålebehandling, som førte til store komplikasjoner – orket kroppen ikke mere. Lørdag 20.11 tok det hele slutt.
I et idrettslig fellesskap hvor samhold, kameratskap og felles glede er gode faktorer – vil alltid slike hendelser sette sitt preg. De siste dagers skriverier har vist at Martin var en person som alle likte. En person som ga av seg selv og som samtidig ville noe. Idrett betyr lite i en sånn stund, prestasjoner enda mindre.
På vegne av KONDIS vil jeg kondolere overfor familien til Martin og samtidig lyse fred over hans minne.
