Tekst & Foto: Tone Yvonne Killengreen
Liker du å løpe langt i fjellet, logge høydemetre og omfavne det tekniske terreng? Da er dette kanskje en (løpe)tur du skal vurdere å bli med på neste år. For andre året på rad har svenske Pace On Earth i samarbeid med svenske Ingo arrangert reise for ultraløpere til Spania. I år har vi fått utfolde oss i fjellene mellom Denia og Benidorm, med base i huset La Finca i Javéa. Jeg var med som eneste norske representant.
Tua, Ingemar, Johnny og Ellen
Pace on Earth drives av Ellen Westfelt og Johnny Hällneby. Begge er ultraløpere med lange merittlister og mye kunnskap. I tillegg til egen ultraløping coacher de også andre løpere, og de arrangerer treningssamlinger og facebookeventer som #1milvartredjetimme; ultraintervaller du løper hjemme hos deg selv i løpet av et døgn.
Ingo drives av Tua Gandre og Ingemar Wikman. De hadde base i Denia frem til 2014, bor nå i Stockholm, men arrangerer turer både for løpere og syklister i Deniaområdet.
La Finca - huset vi bodde i.
Filosofien er enkel; man løper langt, spiser lunsj i fellesskap i en landsby og løper noen timer til etterpå. Det finnes i hovedsak tre ulike grupper basert på fart, men alle må tåle minimum 2-3 timer teknisk løping flere dager på rad. Noen dager er det også to løpeøkter eller en workshop. Det har også vært anledning til å bli med på yoga hver morgen, en flott måte å vekke kroppen på før frokost, slik at den er i gang og klar for dagens løpeøkt.
Første dagen var det ankomst i to omganger og da alle var på plass ble det en liten løpetur for å strekke på bena før middag. Vår spansktalende og alltid smilende kokk Nancy forberedte alle våre måltider på La Finca. To av dagene spiste vi underveis på løpeturene.
Andre dagen var en lett, men ikke fullt så lett dag. Turen startet med stigning opp til et fyr, og gikk deretter i forholdsvis lett løpbart terreng til vi kom frem til noen grotter som har vært brukt av pirater. Nedstigningen er bratt og enkelte steder rappellerte vi nærmest ned mens vi holdt i kjetting.
Dette er en reise der strømper til knærne og sykkelhansker er et must. Flere steder var det også rekkverk med kjetting. Vel nede ved grottene var det bare å klatre seg igjennom hulegangene for så å klatre vertikalt opp igjen ca 3-4 meter, mens man fant grep og fotfeste i fjellsiden.
På ettermiddagen var det en kort økt med tips og råd om løping i terreng med vekt på løping utforbakke. Kvelden ble avrundet med middag og fem deltakere fortalte litt om sin bakgrunn, hvorfor de løp, men også om hva annet som drev dem ved siden av løpingen.
Lunsj med utsikt i retning Javéa
Tredje dagen var den lange dagen. I fjor betydde det 38 km, 1500 høydemetre og 11 timer på tur med 60 min tapaspause. I år ble det 23 km og 1200 høydemetere fordelt på 5 timer løping i fjellområdet Castell de Castells . Vi var over to topper og utsikten var til å miste pusten av. Vi klatret på stier i fjellsiden og sprang over åsrygger. Turen tok store deler av dagen, fordi det tok en time å kjøre hver vei. Det ryktes om at den lange dagen neste år vil ha en lengde på 40-50 km. Det er bare å glede seg!
Fjerde dagen var det mulighet til å hente seg inn på den måten man selv syntes var best. Det var altså mulighet for å forsere nok noen topper, rusle inn til sentrum av Javéa eller tilbringe dagen ved bassenget etter en god yogaøkt og frokost. Etter lunsj var det en økt med løpeteknikk for dem som ønsket tilbakemelding, tips og råd for sin egen løping og hvordan bli mer effektiv eller økonomisk når man løper langt. Før middag var det workshop; alt du trenger å vite om ultraløping. Totalt blandt deltakerne lå det masse erfaring, denne ble satt i system via gruppeoppgaver og felles svarrunder underveis. Utrolig lærerikt og spennende!
Mye teknisk terreng. Man lærer seg fjellets egen dans når man løpet nedover.
På veg til Fortet Bernia
På toppen av fortet Bernia
Femte dagen var det ut på tur igjen, denne gangen til El Forat de Bernia. Dette er et fjell med en naturlig passasje mellom Denia-siden og Benidorm-siden. I dette fjellet bodde også de siste maurerne til de ble brutalt massakrert av leiesoldater under kong Philip II. Hele området var under arabisk kontroll i mange hundre år og i løpet av den tiden var det et frodig liv, gode utdanningsinstitusjoner og et godt næringsgrunnlag i hele området.
Totalt var vi 30 deltakere. Dette er en av de tre gruppene - hoppende glade over hver løpesteg.
For de som ønsket var det mulighet for å delta i en uoffisiell konkurranse der man først løp ca en kilometer på flatmark og deretter var det om å gjøre å komme seg opp og igjennom den 40 meter lange kryppassasjen først.
Det ble premie til de to beste damene og mennene. Da konkurransen var gjennomført løp en gruppe opp på kammen av fjellet og tok seg over fjellet på toppen. Gruppe to tok veien langs fjellet et stykke før de tok seg opp til toppen og løp over deler av kammen, og deretter ned igjen ved enden av fjellet. Siste gruppe løp langs hele fjellet og rundt før vi alle møttes ved restauranten som hadde vært utgangspunktet vårt.
Den sjette dagen er hjemreisen. I skrivende stund sitter jeg på flyet hjem til Oslo og forsøker å fordøye alle inntrykk og opplevelser. Det tar gjerne litt tid og familien må lide gjennom utallige gledesutbrudd og abstinenser de neste dagene, for ikke å snakke om alle kolleger som blir påtvunget bilder og beretninger om hvor fantastisk det var å løpe på stien langs fjellveggen med dalen et sted der nede. Vel, om jeg skal belage meg på erfaringene etter turen i fjor i alle fall.
Ja, och det faktum att det kanske är dags att byta från svenska till norska röst igen innan jag landar på Gardermoen .
