Shakespearefeiring med maratonløping i jubileumsbyen

I år er det 400 år siden William Shakespeare døde. Han ble født i Stratford-upon-Avon nordvest for London og sist søndag hadde jeg gleden av å delta i maratonløpet som bærer hans navn i byen hans som var sterkt preget av denne feiringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Startet søndag 24. april kl. 09:00
Deltakere: Maraton: 1842, Halvmaraton: 1769. Felles start.

Vinnere:

Pos	No	GunTime	Forename	Surname	Gender	Team/Club	Chip Pos	Chip Time
Maraton menn
1	4700	02:34:52	Adam	Holland	M		1	02:34:51
Maraton damer
1	1261	03:14:41	Josie	Hinton	F	LONDON HEATHSIDE	44	03:14:39

Halvmaraton menn
1	8158	01:10:39	Alasdair	Russell	M	KENDAL AC	1	01:10:38
Halvmaraton damer
1	6868	01:23:42	Kate	Wright	F	STRATFORD UPON AVON AC	18	01:23:40

Løypa
Starten gikk i William Shakespeares fødeby, Stratford-upon-Avon. Vi kom snart ut på landeveien. Området var ganske flatt med kurver som fulgte åker og eng. Traséen gikk i naturskjønne omgivelser. Mens det nå grønnes i Norge, var nok våren kommet lenger her.

Løypen kunne skifte mellom gamle hus i sentrum (faktisk rundt 400 år gamle), til eng, flott krattskog og de vakreste hager som lå tett etter hverandre i lengre strekk. Vi krysset også bekker og stedvis løp vi langs elven Avon. Det var mye sol og fint vær hele helgen. Shakespeare-land er et vakkert land.

Forfatteren i det grønne. Foto: Marathon Photos.com

Mitt eget løp
Med over 5 timer på klokka ble ikke mitt eget løp noe å skryte av. Resultatet beror først og fremst på antall treninger, kilometere per trening, og ikke minst riktig trening. Løpet ble likevel en fin opplevese. Noe kunne vært gjort riktigere, som å starte rolig etc. Noe var også bra, løpeteknikk, unngå kramper, ha en fin dag, og ha et fint løp.

Dette løpet bød på en vakker trasé. En betydelig del av løypa gikk på Greenway. En smal kjerrevei på grus, og ved siden veien var det mulig å løpe på gress, om man ville. Jeg benyttet meg av det.

Om det gjelder generelt for engelskmenn, eller om dette er en god skikk i «Shakespeare-land» er jeg ikke sikker på. Men faktisk ble vi heiet på og klappet til over alt. Og var det ikke publikum, så var det løypevaktene. Det var mange løypevakter. Stort sett var de flere sammen, ikke en og en, som vi ofte ser i Norge. Antagelig var jeg eneste nordmann i løpet.

Jeg er ikke bortskjemt med oppmøte av egen familie ved mosjonsarrangementer. Selv om jeg visste at de var her ved denne anledningen, ble jeg veldig overrasket og kjente varmen når de huiet og veivet med kamera, på vei opp mot målgangen.

Ekstra drikkestasjon. Foto: privat

Startnummerutdeling og forpleining
The Shakespeare Marathon er et løp som arrangeres for veldedighet. Det betyr frivillighet og overføring av midler til gode formål i Stratford-upon-Avon. Påmeldingsavgiften er lavere enn i arrangementer en kan sammenligne med. Dermed har de også mindre service for løperne. Ingen mellomtider. Energipåfyll må en sørge for selv.

Engelske deltakere mottar startnummer og tidtakerchip i posten. Her er det ikke hovedkvarter eller et løpskontor. Oppmøte er en time før start. Her får utenlandske deltakere utdelt sin konvolutt.

Selvsagt er det min feil at jeg ikke hadde oppdatert meg hjemmesiden deres etter påmeldingen for noen måneder tidligere.

Jeg ble lykkelig da jeg mottok små sjokoladetopper av en tilskuer etter 20 km. Ble ble glad for så lite og fikk et flott bilde av hvor lite som skal til for en som er i nød. Jeg betrodde damen at jeg elsket henne. Og ekstra krefter ble overført, særlig mentalt via humor, da jeg snek meg inn på en pub og fikk en halv pint med Guinness. «The Bell Inn» tror jeg den het. Arrangørene skal ha skryt for drikkestasjonene som lå veldig tett. Oftest kun med 3 km imellom. Her fikk vi vannflasker. Vann var en nødvendighet.

Det var mye komfort ved målportalen. Gratis massasje med anbefaling om donering til en god sak. Kaffe, kaker, vann, bananer m. m. Godt med varmt vann i dusjen.

Og selvsagt forlangte jeg en god klem av ordføreren i Stratford-upon-Avon, Tessa Bates, når hun tredde på meg den flotte deltakermedaljen.

I mål med famlie som heiagjeng. Foto: Mari Eriksen

The Shakespeare Marathon
Stratford-upon-Avon var preget av 400-årsmarkeringen av Shakespeares dødsdag. Som noen sa på forhånd, hele byen ble snudd på hodet. Byen var nesten ufremkommelig dagen før løpet. Dessuten var en del tilskuere opptatt av at Prins Charles besøkte byen ved denne anledningen. Han er beskytter av the Royal Shakespeare Company.

I fjor meldte jeg med på til loddtrekning om startnummer for London Marathon 2016. Senere vurderte jeg om jeg skulle ha The Shakespeare Marathon som en mulighet i bakhånden om jeg ikke fikk deltakelse i London. Løpene gikk samme dag.

Gjennom Marathon Photos.com har jeg mange ganger tenkt at jeg en gang skal «ta en Shakespeare». Derfor var det tilfeldig at jeg kom med på denne 400-årsmarkeringen. Men fant det selvsagt ekstra spennende. Etterpå ser jeg tydelig at om man skal utforske det «Shakespearebyen» har å by på, av historikk og sånt, blir den liksom mer tilgjengelig når det ikke foregår store markeringer.

Litt om William Shakespeare
Shakespeare har en størrelse som ingen annen forfatter i England. Har du lest ham har du også fått med deg en stor psykolog.

«Hvem var Shakespeare?» - har blitt en industri. En del folk lever faktisk av å så tvil om forfatterens virke ved i dag å sette ut konspirasjonsteorier. Skal du bli kjent med Shakespeare kommer du ikke utenom å sette deg inn i hans teaterstykker. Hvem var Shakespeare?-industrien dreier oppmerksomheten litt bort fra det å gå inn i hans forfatterskap.

Etter hva jeg forstår ble ikke teaterstykkene skrevet ned før etter at de ble oppført. Det var slik de jobbet på slutten av 1500-tallet. Det er ingen tvil om at Shakespeare hadde svært gode medhjelpere. Manus ble arbeidet frem i fellesskap med skullespillerne. De skal ha vært gode. De prøvde seg frem og forkastet det som ikke fungerte. Så ble det klart for performance. Etterpå ble de skrevet ned.

Det er mange som mener noe om dette. Det strides blant de lærde og litteraturvitere. Selvsagt kan jeg ikke polemisere med disse. Jeg lener meg til ytringer fra; Inger Merete Hobbelstad, journalisten i Dagbladet, som til høsten kommer med essaysamling om ni av dikterens skuespill og hvordan den store dramatikeren har formet dem som har lest ham. Tom Remlov som er sjef for Riksteatret. Han er utdannet teaterinstruktør og dramaturg, og har tidligere vært sjef for Den Nationale Scene i Bergen. Forfatteren Edvard Hoem som bl.a. har gjendiktet en rekke av Shakespeares verker til norsk. I 1997 tok Hoem dessuten initiativ til å etablere Det norske Shakespeare-selskap. Og ikke minst Øystein Stene, som jeg kjenner fra Kunsthøgskolen i Oslo, som bl.a. skrev Skuespillerkunsten.

Spør du hvem Shakespeare var, trenger du bare å lese ham, og ikke la fokus dreie til andre villedende steder.

Jeg har sett oppføringer med noen av Shakespeares stykker. I vinter fikk jeg satt meg mer grundig inn i Stormen og Hamlet. Best utbytte fikk jeg ved videoer med undertekster. De kan også spoles tilbake ved behov.

På oppløpet. Foto: Leon J. Røsten