I helgen ble Storbritannias hinderløpsesong avsluttet med ett av de tøffeste hinderløpene på verdensbasis - Spartan Race sin halvmaraton; Spartan Beast.
Hinderløp er for tiden verdens raskest voksende sport, og har i USA alene vokst fra 40.000 deltakere i 2010 til over 3 millioner deltakere i 2013. Dette er visstnok 1,5 millioner flere hinderløpdeltakere enn deltakere som fullførte maraton i samme tidsperiode.
Hinderløptrenden ledes an av Spartan Race og Tough Mudder. Spartan Race er en løpsserie med flere distanser der den “letteste” er på rundt 5-7 kilometer (Spartan Sprint) og den tøffeste en 48+ timer utfordring (Spartan Death Race). Tough Mudder er en utfordring på rundt 18 kilometer med isbad og elektrosjokk, samt mesterskapet World’s Toughest Mudder der man i fjor løp runder på 16 km (vinneren endte opp med 9 runder på 25:22:58).*
Spartan Beast er som nevnt ett av de tøffeste innen hinderløpkategorien, og så vidt jeg vet bare slått av Spartan Ultra Beast, Spartan Death Race, World’s Toughest Mudder og Fuego y Agua Survival Run.
Tidligere artikler om hinderløp på kondis.no
| 2. oktober: | Fire sunnmøringer i Spartan Race |
| 22. august: | Viking Race: Engelske Albon slo de norske vikingene |
| 12. august: | Warrior Dash AVLYST!!! |
| 9. august: | Viking Race med ny hjemmeside |
| 6. august: | 600 påmeldte til Warrior Dash |
| 2. august: | Viking Race over 300 påmeldte! |
| 24. juli: | Neste hinderløp: Warrior Dash 14. august |
| 19. juni: | X-RUN: Det første hinderløpet i Norge |
| 16. mai: | Nytt gjørme- og hinderløp til Norge |
| 21. mars: | VIKING RACE - Norges første hinderløp |
Som hinderløpentusiast så tok jeg selvfølgelig turen til East Grinstead sør for London i helgen for å delta i Spartan Beast. I forkant ble det annonsert å være et løp på 25 kilometer med 75 hinder. Vi fikk i tillegg beskjed om å ta med hodelykt - arrangøren regnet nemlig med sluttider på mellom 3 og 10 timer!
Som nevnt i Martin Hauge Nilsen sin meget bra artikkel om fire sunnmøringers tur til Super Spartan (som kan leses i siste utgave av kondis, samt på kondis.no) så straffes man med 30 burpees for hvert hinder man ikke klarer å forsere i et Spartan Race.
Les også: Sunnmøringer på tur til Super Spartan
Jeg anslo at løpsformen min kunne stå til 12 kilometer på løpsdagen, kanskje 15 med en dose adrenalin, men ikke noe mer uten at det ville bli veldig ubehagelig. Burpee-formen lå på 15-20 sammenhengende, så jeg gikk en interessant dag i møte.
Vi var heldige å bli plassert i den første startsbølgen, og startskuddet gikk klokken 10:00. Høsten i Storbritannia er like fin som her i Norge, så november-regnet begynte å hølje ned klokken 09:50, og fortsatte resten av løpet og dagen.
Andreas Dietzel i gjørma under piggtråden.
Jeg skal ikke gjøre en dybdeanalyse på alle hinderene her. De fleste hinder er standard uansett hvilket hinderløp man deltar i. Generelt kan man alltid forvente 2-3 meter høye vegger, monkey bars, krabbing i gjørme, osv. Det var derimot noen hinder/utfordringer jeg aldri hadde sett før, og det var veldig gøy.
To vikinger og en brite glade for å være ferdige
Et av de første hinderene var å nøste opp en kettlebell som var festet med hyssing til en pinne. Man måtte holde pinnen med strake armer foran seg og vri den rundt og rundt til den russiske jernkjelen var heist helt opp til hendene dine, og så fire den kontrollert ned igjen. Dette var veldig behaglig og kjekt siden både hender og underarmer allerede hadde begynt å bli frosne. (Jeg løp med bursdagshansker - ikke å anbefale i en slik temperatur).
Atlas
Stone Carry med vinner av Spartan Beast Jonathan Albon.
Atlas Stone Carry er en kjent øvelse fra Verdens Sterkeste Mann-konkurranser, og denne øvelsen fikk vi møte mot slutten av løpet. Steinen var heldigvis bare 35kg tung, men fingrene mine var så kalde at kameraten min måtte rulle kula oppi henda mine før jeg kunne løfte den opp og begynne å traske fremover i søla. Det var faktisk veldig deilig å sette seg i en dyb knebøy og løfte litt etter så mye løping.
Tauklatring
Siste hinder etter 25 kilometer i kaldt plaskregn, utallige dammer og elver som måtte krysses, var et 8 meter høyt klatretau. Etter å ha hatt problemer med andre klatretau tidligere i løpet (måtte krype til korset og låne hansker) så bikka jeg ut og koste meg med 30 refleksjons-burpees isteden.
Flammehopp
De to største hinderene for min del var distansen og været. Formen lå akkurat der jeg trodde, så da vi var ca. halvveis, så begynte løpinga å bli tung. Det høyre kneet mitt er sjeldent glad i å løpe nedover, og spesielt ikke etter 12 kilometer i kaldt regn. Temperaturen førte også til veldig stive muskler og noen ganger krampe, så siste halvdel av løpet ble en kombinasjon av rask gange for å vekke musklene, så løping til det ble for vondt, og slik fortsatte det til slutten.
Intet hinderløp uten søle.
I motsetning til gjengen fra Sunnmøre så har ikke jeg noen sluttid å skrive hjem om. Jeg klokket stivfrossen inn på 04:33:06. Vinneren, Jonathan Albon, derimot krysset målstreken på meget respektable 01:58:35. Høres det navnet kjent ut, så er det fordi Albon vant både årets norske Viking Race og Telemarkshelten her på berget. Jeg var derfor ikke i tvil om at han kom til å vinne Spartan Beast også.
Post Race Meal: Guinness og kakao
Les også: Viking Race: Engelske Albon slo de norske vikingene
Dog, målet var å fulføre på under 5 timer, så jeg er fornøyd, og heldigvis (?) for dere så jeg har masse nye ideer til 2014-sesongen til Viking Race! ;)
De siste som kom i mål, brukte over 8 timer. Av 1800 deltakere var det 207 som ikke fullførte.
Andreas Dietzel, Initiativtaker, Viking Race
