Bildet: Thomas Andersen underveis til 11. plass i den 114 km lange TDS-løypa i North Face Ultra-trail du Mont Blanc 2012. Se omtale på kondis.no (foto: Runar Gilberg)
Årets løp ble arrangert lørdag 31. mai med 1 139 fullførende i den 86 km lange løypa, og over 5 000 totalt for alle distanser. Thomas Andersen løp inn til en glimrende 19. plass av 1095 fullførende herreløpere. Han var bare 25 minutter bak Ricky Lightfoot som er regjerende verdensmester i terrengultra. Foran Ricky var det derimot ni knallsterke franske fjelløpere.
Løpet var bra organisert. De var riktignok kjempedårlig på engelsk alik at alt som hadde med løpet å gjøre var på fransk. Dette blir neppe et problem i et VM, det sørger nok IAU for.
Strålende fornøyd Thomas
-Da er jeg en erfaring og opplevelse rikere, og jeg er strålende fornøyd, sier Thomas som fortsetter: - Siden Maxi Race er neste års VM-løype stilte det svært mange raske løpere for å teste løypen. Det resulterte selvfølgelig i en knallhard start og en imponerende høy fart igjennom hele løpet .
Bilder av Thomas i årets race: Maindruphoto.com
Løpets hjemmeside: http://www.maxi-race.org
Se tidligere omtale av neste års ultraløpsmesterskap
Sharon brøt
Ultraløpsutvalgets leder, Sharon Broadwell, var også med i løpet - men måtte bryte etter 46 kilometer. -Jeg ville gjerne fortsatt litt til, men å fullføre 86 km var ikke realistisk etter en lang skadeperiode, og det var ved 46km det fantes mat og busser tilbake til Annecy, sier Sharon. Hun hadde løpt minimalt etter en påkjørsel under treningstur tidligere i år, og ikke noe av denne treninga var på stier med samme vanskelighetsgrad. Nå tok hun likevel turen for å studere neste års VM-løype og for å ha møter med andre ultraledere.
Bratt og gjørmete
Med tanke på de som vil prøve å kvalifisere seg til neste års VM, her er litt av Sharons løypebeskrivelse: -Løpet startet kl 03.00. Man løper først gjennom byen så opp den første, høyeste og lengste bakken. Denne var litt skuffende lettløpt, veksling mellom grusvei og smale stier. På vei nedover var det også lettløpt. Det andre fjellet var derimot litt anderledes. Her var det bratt og gjørmete. Det hadde ikke regnet, men det er alltid gjørmete pga grunnvann, et tykk, seig, glatt gjørme som setter seg over alt. Der det ikke var gjørme var det kalkstein med sprekker og hull som kunne lett knekke leggbein. Det tredje fjellet var ikke like teknisk som det andre, men langt mer så enn det første. Og det var her jeg ga meg. Thomas sier at delen etter jeg ga meg var mye av det samme, bare mer gjørmete og brattere, avslutter Sharon.
