Hun løper rundt i nabolaget sitt – og mitt

Denne anmeldelsen av Heidi Mittun-Kjos bok "Områder av særlig betydning" har stått på trykk i Kondis nr. 3 – 2021

48 år gamle Heidi Mittun-Kjos som jobber som kreativ leder i et design- og reklamebyrå, debuterer som romanforfatter. Hovedpersonen i boka hennes er Ada, som er en slags kvinnelig utgave av Vemund i Øystein Lies roman «Løp», for de av oss som måtte huske den. Begge løper mot mål og kanskje også mot undergangen. Eller Harmageddon som Ada kaller det.

Ada bor på Nordberg, akkurat som jeg, og løper på de samme veiene og stiene i Nordmarka. Opp Måneskinnsløypa, til Bjørnholt eller tvers gjennom marka, sørover fra Mylla. Det siste er det store målet, Nordmarka Ultra, et 100 km langt løp på krevende stier. Ukene fram mot konkurransen, fra januar til juni, telles ned.

Om noen skulle lure – Ada leser Kondis. Hun er «ikke av typen som nærleser», men såpass interessert at det er godt mulig hun får med seg denne omtalen.

Formen bygges

Mens formen bygges opp mot ultraløpet, er det en del andre ting i livet som heller ser ut til å rakne. Det er ikke godt å vite om Ada løper så mye fordi hun har det en kan kalle utfordringer både på jobben, som arkitekt, og i ekteskapet med Sigurd. Eller om hun har fått disse utfordringene fordi hun er blitt så gira på løpinga.

Godt mulig er ingen av forklaringene riktig. Det er dessverre nokså vanlig å ha trøbbel med ekteskapet og/eller sjefen på jobb blant folk som både løper og ikke løper. Vanskelige ting kan oppstå uten at de har en bestemt forklaring.

I Adas tilfelle er det nok også en god del av det som kan oppfattes som destruktivt gods, som hun har med seg fra oppveksten. En far som døde tidlig og ei mor som overgav seg til Jehova og hans vitner, har satt spor. For en som sjøl er oppvokst med daglig bibellesning, er noen av referansene på grensa mellom fornøyelig og blasfemisk:

«Så blir de liggende, disse to, med det som er igjen. Behag og ubehag. Og størst av alt er ubehaget.» Eller når hun er i gang med ultraløpet og varmen begynner å bli trykkende: «Jeg myser opp mot sola. Ære være skyggen fra furua i det høyeste.» Mindre poetisk, men desto mer kraftfullt: «Jævla Jehova, gi meg styrke.»

For min del var det lettere å glede seg til neste side når hun var ute på løpetur enn når hun var på jobb og ville plante trær på hustakene på Skøyen slik at himmelens fugler kunne finne sted å bygge reder. Eller når hun traff venner, lugga ugress eller handla på Ikea for moren som i godt voksen alder skulle gifte seg på nytt. Men det er likevel Adas tanker om alt og ingenting som gir boka dybde og som gjør den til noe mer enn ei løpebok.

Autentisitet

Jeg tenker og opplever at det må være en som løper ganske mye, eller kjenner noen som løper mye veldig godt, som har skrevet boka. Det er en autentisitet over den, sjøl om jeg synes 4.08 på et 1000 m langt motbakkesegment i Maridalen er litt for bra. Men det er sikkert bare fordi det er lenge siden jeg sjøl ville klart det. Jeg stusser også over at Meny-butikken på Kringsjå har sjølbetjeningskasser. Det har den heldigvis ikke, så det er nok et hint, i likhet med opplysningen om at Hans Christer Holund har lagt opp, om at fortellingen er lagt til nær framtid. Litt betenkt blir jeg også når hun løper inn Inov-8-skoene hun skal bruke i terrengultraløpet, på en 22 km lang tur som stort sett går på asfalt.

Det ville ikke jeg ha gjort, tenker jeg, og akkurat det er en tanke jeg har tenkt flere ganger når jeg har lest boka. For det er ikke alltid så lett å skjønne hvorfor Ada handler som hun gjør. Noen ganger skjønner hun det ikke sjøl heller.

Og kanskje er det det boka dypest sett handler om: At livet er et løp vi ikke vet hvordan vi best skal legge opp. At det blir til, med alle sine humper og dumper, mens vi er i bevegelse underveis. At det gjelder å finne de tingene og områdene som har særlig betydning for oss. Være forberedt på det verste, men åpen for at det mitt i ubehaget og ensomheten kan finnes i hvert fall glimt av fred og felleskap:

«Å holde i og av hverandre uten forbehold, bare være, sovende sammen som én organisme, unike og med en begynnelse og en slutt i både tid og rom.»

Tittel: Områder av særlig betydning
Forfatter: Heidi Mittun-Kjos
Forlag: Tiden
Antall sider: 298 – innbundet
Veil. pris: 332 kr (262 kr som lydbok og 218 som e-bok)

Forfatteren:Heidi Mittun-Kjos (f. 1972) er født og oppvokst i Oslo. Hun jobber til daglig som kreativ leder i et design- og reklamebyrå. Områder av særlig betydning er hennes første roman.

Sprek debut:«Områder av særlig betydning» åpner døra til ikke bare løpedelen av livet til ei som liker å løpe.