Cathrine Fossum Hovdans mentale friminutt

Intervjuet har stått på trykk i Kondis nr. 2-2021

Det hele startet da Cathrine fikk sitt første barn for ti år siden. Målet var å komme seg ut i minst fem minutter etter at lille Maria hadde sovnet. Innstillingen til løping var ikke av den positive sorten, og hun sier selv at å løpe var rett og slett noe hun likte dårlig.

– Jeg hatet å løpe, så det er helt sjukt hvordan det hele har endret seg, forteller hun åpent.

Siste halvdel av 2020 har Cathrine tatt en pause som anker i TV2-nyhetene og er programleder for God Morgen Norge. Etter endt vakt har hun god anledning til å dyrke to av sine aller kjæreste hobbyer, som er helårsbading og løping. Cathrine har stilt opp mer enn en gang som en god ambassadør for den noe sære badesporten – både i sin egen tv-kanal og ikke minst på sin åpne Instagram-konto.

Programlederen er stadig på farten og er glad i høyt tempo. Hun er oppe lenge før oss andre for å gjøre seg klar til sending klokka 06.00, og før hun møter Kondis til intervju, har hun rukket å være innom både blomsterbutikken og sin egen mor.

– Jeg stakk bare innom mamma med blomster. Det er fint med en liten oppmuntring i den tiden vi lever i nå, smiler den duggfriske journalisten, som startet karrieren i lokalavisen, Nordstrands Blad, ved årtusenskiftet.

Lav terskel

Cathrine plukker lett opp tråden og forteller om hvordan løpingen ble hennes følgesvenn.

– Det hele startet med enkle turer. Innstillingen for turene var at den skulle ha lav terskel. Fem minutter var målet, men noen ganger kunne det bli 15 minutter, 20 minutter og andre ganger opp til en halvtime, sier hun.

Det ble heller ikke lagt noen plan for om hun skulle gå eller løpe. Og etter hvert ble det som startet som en lett spasertur, for å komme seg litt ut, starten på den gode vanen for å komme i gang med løpingen.

– Jeg holdt meg til en distanse på 5-6 kilometer i lang tid – kanskje i 6 eller 7 år. For det meste løp jeg, men enkelte ganger loffet jeg bare av gårde, sier hun.

Det viktigste for Cathrine var å komme seg ut, og gjøre noe bare for henne selv. Det ble som en mental pause.

Nytt mål

Etter nesten seks år med en kombinasjon av å løpe og gå bestemte Cathrine seg for å heve terskelen. Hun hadde satt seg hverdagsmål for å føle at hun oppnådde noe. Hun la sten på sten, som til slutt resulterte i at hun i 2017 sto på startstreken til Oslo halvmaraton.

– Da jeg stilte opp på startstreken den dagen, så hadde jeg ikke jogget på tre måneder, jeg hadde ikke gått turer og jeg var forkjølet. Alt hadde egentlig gått galt, forteller Cathrine. Men hennes personlighet kan være ganske sta. Gjennomføringsviljen var på plass.

– At jeg klarte å gjennomføre, er helt merkelig. Jeg kom meg over målstreken på to timer og seks minutter, smiler hun og legger til at hun alltid synes det er interessant å se hva kroppen kan tåle. Akkurat som når hun legger på svøm i minusgrader.

– Du, kan vi plukke opp tråden om litt? Jeg tenkte jeg skulle ta et meg et bad, sier hun, og brått er hun klar for å legge på svøm. Gradestokken i vannet på Hvervenbukta viser to grader. Det er minusgrader i luften – sånn omtrent ti blå.

Løpeåret

Korte og tilgjengelige mål førte til at Cathrine fikk bedret intensiteten på treningen, og hun kunne løpe langt i relativt god fart. Ett år etter sitt første løp deltok hun nok en gang i Oslo halvmaraton, og hun slo seg selv da hun passerte målstreken på 1.53.

Hun var klar for sitt neste mål, som ble maraton i København i 2019. Hun hadde aldri trodd at hun skulle klare å løpe over fire mil. Men det satt mest i hodet. Hun overrasket seg selv nok en gang og løp inn på under fire timer – nærmere bestemt 3.56. Samme året deltok hun i sin andre maraton. Denne gangen i Amsterdam og passerte målstreken på 3.50.

– Da jeg løp i Amsterdam, hadde jeg ikke trent like mye som da jeg løp i København, men jeg visste at jeg kunne, og jeg tok meg med vilje enda mer ut. Det fikk jeg kjenne på dagen etter da jeg måtte rett på kveldsvakt i Bergen. Jeg kunne nesten ikke gå, ler hun med den obligatoriske duskeluen på toppen av hodet. Den må med når det skal bades i vintermånedene. I tillegg til å mestre to maratonløp slo hun samme høst nok en personlig rekord på halvmaraton med 1.44. 2019 ble løpeåret for Cathrine, som mener oppskriften er intervaller og jevn trening.

Vinterbading:Som helårsbader lar Cathrine det stå til sjøl når termometeret viser ti minusgrader. (Foto: Cesilie I. Steinaa)

Variasjon er viktig

Opp av vannet og på med klærne. Cathrine hopper opp og ned på sitteunderlaget av isopor, som er lagt klart. Hun har fått nye, sjokkrosa badesokker av mannen sin til jul, og nå har de fått jomfruturen. I over åtte år har hun holdt på med helårsbading, så hun vet hva hun driver med.

– Oi, det var kaldt. Dette må være det kaldeste badet jeg noen gang har tatt – kaldere enn da jeg badet på Svalbard, sier hun og løper noen runder for å få varmen tilbake i kroppen.

Når det gjelder løpingen, mener Cathrine at intervalltrening er hennes nøkkel til å øke løpskapasiteten, men hun følger sjelden et fast mønster.

– Jeg kjører både lange og korte intervaller og liker å variere fart og intensitet. For eksempel 45 sekunder løping og 15 sekunder gåing, og så øker jeg farten fra drag til drag, sier hun.

Cathrine liker best å løpe innendørs på tredemølle. Det er der hun kjenner at hun trener mest effektivt. Maskinen stiller hun inn på to i stigning, og så setter hun på musikk med høyintensitet på ørene – gjerne dance fra 90-tallet, en «guilty pleasure».

– Jeg justerer hele tiden og bestemmer meg ikke alltid på forhånd for hvordan jeg skal trene. Det blir fort kjedelig om jeg skal gjøre det samme hver gang, forteller hun og innrømmer at hun er av den utålmodige sorten.

Vanligvis trener Cathrine omtrent fire ganger i uka i én time hver gang, og skal hun løpe lenger, liker hun å ha med en løpevenninne.

– Da løper vi i et tempo der vi kan snakke sammen. Det må vi, for jeg liker jo å prate, sier hun og blunker.

Tilbakeslag

For seks år siden skjedde det noe som utfordret Cathrines løpeskjebne. Hun var – som vi er vant til å se henne – pent kledd og i pumps. Det er høyt tempo når hun er på jobb, og en kombinasjon av trapper, høye hæler og mobiltelefon endte dårlig.

– Jeg hadde heisskrekk på den tiden og tok alltid trappene. Det var dumt av meg å følge med på mobilen samtidig, og jeg havnet mellom to etasjer med ankelen stående rett ut til venstre, forteller hun.

I sjokk tenkte hun at ankelen måtte være ute av ledd og knakk den på plass igjen. Men realiteten var en annen; ankelen var brukket tvert av. Det hele endte med operasjon og krykker i seks uker. Etter det måtte løpingen komme gradvis.

– Det ble lagt inn skruer og plater, men etter hvert kunne jeg jogge noen korte turer. Det ble viktig å fokusere på å trene bevegelighet i ankelleddet, så jeg startet med yoga for bevegelighet og styrke, sier hun og legger til at gode sko er en selvfølge.

Korona-perioden

Cathrine er opptatt av å lytte til kroppen og ikke legge forventningene for høyt for å holde motivasjonen oppe. Men å sette seg mål har vært en forutsetning for å pushe seg videre. Under korona-tiden har det vært en utfordring å holde motivasjonen på plass for en som liker å jobbe mot bestemte mål.

Da Norge og resten av verden stengte ned, betydde dette også at de ulike løpene måtte avlyses eller utsettes. Maraton i New York, Paris og Hamburg ble innstilt – tre løp Cathrine hadde sett frem imot lenge. Dette har resultert i at hun gikk mer enn hun løp i 2020, men mener bestemt at dette er noe hun har tillatt seg. Hun tar det ikke så høytidelig at hun ikke alltid får til en løpetur. Med mann, to barn og full jobb sier det seg selv av man får tiden til å gå. Og hva trening angår, så har hovedmålet vært å holde seg i bevegelse. Da har det blant annet blitt viet mye tid til å ta med barna på turer og kose seg i deres selskap.

Hoppende glad:En viktig grunn til at Cathrine Fossum Hovdan trener, er det gir henne godt humør – og tydeligvis også god spenst. (Foto: Cesilie I. Steinaa)

Konkurranseinstinkt

Til tross for at Cathrine har hatt litt mindre motivasjon enn vanlig for å løpe under korona-tiden, kan hun avsløre at det er spesielt én ting som har motivert henne til å ta på seg løpeskoene.

– Mannen min og jeg løper sammen, så han har vært flink til å dra meg med. I høst deltok vi i et løp, og der slo han meg, forteller hun og mener at å ha noen å konkurrere mot er god motivasjon.

Det sto heller ikke på motivasjonen i sommer. Da alle ble anbefalt å holde seg hjemme, gjennomførte familien på fire 10 mil på 10 dager.

– Anders og jeg løp, og barna syklet. Vi løp blant annet på Ekeberg, rundt Østensjø-vannet og i byen. Vi fikk mange fine opplevelser sammen og fikk sett mye av Oslo, smiler hun stolt.

Det er ikke bare mannen sin Cathrine konkurrerer mot. Å slå sine egne tider synes hun er vel så gøy.

– Det er alltid spennende å finne ut hva kroppen kan få til. Da jeg fikk meg pulsklokke, ble dette nok en motivasjonsfaktor, sier hun.

Neste mål er å slå seg selv i neste maraton. Cathrine drømmer om å slå rekorden på 3.50 fra Amsterdam og kanskje få den ned på 3.40. Hun ser for seg at hun skal skru opp treningsmengden og løpe Oslo halvmaraton til høsten, som hun bruker som målestokk fra år til år.

– Oslo har mye stigning, men kanskje jeg klarer å løpe under 1.40 neste gang, undrer hun.

Mental styrke

Cathrine er fascinert av hva løpingen kan gjøre med kroppen, men også hva treningen gjør for det mentale. Hun kaller løpingen for sitt mentale friminutt.

– Å løpe gjør jeg bare for meg, konstaterer hun og håper hun kan inspirere flere.

– Jeg vil vise hvor lett det kan være. Det gir mer energi og mentalt overskudd. Da jeg skulle løpe maraton for første gang, var jeg nysgjerrig på distansen på 42 kilometer. Det sitter i hodet, vet du. Etterpå oppdaget jeg at jeg kunne «gønne» på mye mer, sier hun og mener det er en mental styrke i bare det å bestemme seg. Akkurat som når hun vasser ut i vannet for å få sin daglige vitamininnsprøytning. På denne tiden av året gjelder det å puste rolig og motstå fristelsen til å rømme motsatt vei.

– Jeg har en del ledig tid på formiddagen nå som jeg er tidlig ferdig på jobb, så jeg forsøker å legge inn løpingen da. Men det skal ikke være noe stress eller press. Noen ganger holder det at jeg tar et bad. Det gir meg et endorfinrush. På samme måte som med trening gir det godt humør, og jeg blir glad, smiler hun.

Cathrine Fossum Hovdan

Alder: 43 år
Bosted: Oslo
Sivilstatus: Gift, to barn og en hamster
Yrke: Programleder i TV2
Idrett: Løping og helårsbading
Perser: 3.50 på maraton i Amsterdam og 1.44 på halvmaraton i Oslo

En typisk treningsuke

Mandag: Gå til jobb i raskt tempo ca. 1 time.
Tirsdag: Lange intervaller på mølle: Oppvarming ca. 15 min. Så 3 x 7 min med fartsøkning hvert minutt. 2 min aktiv pause. Nedjogg/gåing ca. 10 min.
Onsdag: Rolig jogg ute ca. 40 min.
Torsdag: Gåtur ca. 1 time.
Fredag: Raske intervaller på mølle: Oppvarming ca. 16 min. Så 20 x 45/15 eller flere hvis dagsformen er der. Går ned til 30/30 på de siste intervallene da farten er høy.
Lørdag: Rolig dag, kanskje en tur med familien.
Søndag: Rolig dag, evt. kort løpetur ute i rolig tempo.