Hat trick for Wilson Chebet i Amsterdam

Tekst og foto: Kjell Vigestad

Amsterdam Marathon ønsker å være ett av de store maratonløpene. De ønsker å være i elitedivisjon sammen med New York, London og Berlin. Om vi utvider lista med Chigaco, Boston og Paris, så er de i hvertfall i nærheten sammen med Frankfurt, og Rotterdam.

De satser mye på elitedeltakelsen og inviterer kanskje flere afrikanere enn noen andre av de store maratonarrangørene, og da spesielt på herresiden. Og de har et storstilt opplegg med fartsholdere for de beste løperne.

Årets maratonløp ble en thriller på de siste 5 km. Etter at alle fartsholderne hadde gitt seg og vinneren fra 2010 og en av årets store favoritter, Getu Feleke, måtte gi seg på grunn av skade, var det tre det sto om: Wilson Chebet og Bernhard Koech fra Kenya og Birhanu Girma fra Etiopia. Kenyanerne med perser på rundt 2.05 og Girma med 2.08.11 som bestetid.

Ved siste drikkestasjonen bomma Girma på drikkeflasken sin og må løpe et par meter tilbake. Det var nok til at de to andre fikk 30 meters ledelse. Samtidig stakk Bernhard Koech og økte enda mer. Girma forsøkte å ta inn igjen det hele fort og passerte Wilson Chebet og nådde nesten igjen Koech. Men bare nesten. Mens Chebet ble liggende lengre og lengre etter:

Men i maraton gjelder det å rasjonere på kreftene. Koech tok gradvis inn Girma og så også Chebet, og med knappe to km igjen satte han inn sitt rykk som holdt helt til mål, og til løyperekord og massevis av Euro. Et par hundre tusen av dem og vel så det eller nesten to millioner norske kroner.

Ikke bare for eliten
Men mens de store maratonløpene kun arrangerer maraton på den store løpsdagen, så har Amsterdam både 42, 21 og 8 km på programmet pluss tilbud for barn. Dermed passer Amsterdam Marathon godt både for familier, løpergrupper og kameratgjenger som vil ha varierte tilbud så alle kan være med på noe.

8 km-løpet er et lavterskeltilbud. Her kan alle være med. Også halvmaratonløpet er primært for bredden, og de beste løperne må løpe sikksakk mellom maratonløpere som bruker mer enn fem timer. Det gjelder spesielt de siste 4-5 kilometrene.

Løypa er rask og du kan sette pers, men husk på forhånd at det blir noe slalåm mellom maratonløpere for alle som løper fortere enn 1.30. Det er ingen grunn til å irritere deg over det. Sånn må det være med tre løpstilbud på en dag om man skal bli ferdig før det er mørkt.

Det ble deltakerrekord i Amsterdam. 32.529 løpere fullførte ett av de fire løpstilbudene:

Maraton 11.300
Halvmaraton 14.878
8 km 5.863
Barneløp 488
Sum ............. 32.529

Trippelvinner: Wilson Chebet har vunnet Amsterdam Marathon de siste tre årene. I fjor satte han løyperekord med 2.05.41. I år ble rekord igjen med 2.05.36. Også i 2011 løp han under 2.06.

Maraton menn - de beste

Ung vinner:Venetine Kipketer fra Kenya er bare 20 år. Hun debuterte i fjor på maraton i Hamburg med en fjerdeplass og 2.28.02. I januar i år vant hun Mumbai Marathon i India på 2.24.33. Nå ble enda ett og et halvt minutts forbedring av persen til 2.23.02.

Maraton kvinner - de beste

Vinner på halvmaraton: Nederlandske Daan van den Ende ligger likt med franske Nicolas Montador når de er på vei ut av Vondelpark og to kilometer gjenstår, men er ni sekunder foran i mål.

Halvmaraton menn - de beste

Dansk vinner: Anna Holm Baumester skal her bane seg vei forbi små og store løpere i baktroppen av maratonløpere. Her ser hinderet stort ut, men det gikk bra det også. Anna er arvelig belastet som løper med en far som har vunnet London Marathon og en mor som også har deltatt i internasjonale friidrettsmesterskap. Faren Henrik Jørgensen har fortsatt den nordiske rekorden på maraton med 2.09.43.

Halvmaraton kvinner - de beste

8 km - de beste

Beste kvinne:

Starten på Olympiastadion

Maratonstart på OL-stadion: Mens 8 km og halvmaraton starter på Stadionweg rett utenfor stadion, stappes over 11.000 løpere sammen for å løpe 150 meter inne på stadion før de som her, løper ut maratonporten. Flere er det ikke plass til . Det er verken innganger brede nok til å få løperne fort nok inn på stadion eller plass til inne på selve stadion, så taket for maratonløpet blir neppe noe større neste år enn årets på ca. 14.000 påmeldinger. Alternativet er å flytte også maratonstarten ut av Olympiastadion.

Negativ spiltt: Kjell Raa, femtiåringen fra Bergen, løp et glimrende løp og tok nesten igjen Håvard Austevoll på slutten. Han løp første halvdel på 1.22.39 og andre halvdel drøye minuttet fortere, og var bare 26 sekunder etter Håvard i mål etter å ha lagt tett på tre minutter etter ved 30 km .

Hvor på bildet finner vi så Kjell Raa? Følg rett bakover for mannen med den blå lua fremst og forbi mannen med grønn singlet, så ser du litt av Kjell Raa med svart singlet med noen blå besetninger. Det er det eneste bildet vi har funnet av han i Amsterdam.

Det er ekstra vanskelig å få tatt bilder av norske løpere når de finner seg en bred rygg å gjemme seg bak for å få ly for vinden og i tillegg stiller med et antrekk som ikke antyder det minste om hvor de kommer fra. Er nordmenn flaue over å være akkurat det eller er det bare en misforstått beskjedenhet?

Mens engelskmenn er helkledd i flagget sitt og italienerne løper med landslagsdrakter alle sammen (og i tillegg bruker dem i dagene før løpet) og nesten alle dansker har Danebrog på brystet når de løper maraton i utlandet, så finner vi nordmenn fram det mest nøytrale vi kan finne når vi skal løpe en internasjonal maraton. (Et hjertesukk fra Kondis-fotografen som har brukt timesvis på å finne "anonyme" nordmenn blant alle bildene)

Ut maratonporten: Det tok drøye 20 minutter å få 11.300 maratonløpere ut av stadion. Vi ser også en norsk løper på vei ut - takket være at han bruker Norge-singleten til Kondis. Da går det an å kjenne igjen norske deltakere også i de store internasjonale løpene.

Langs elva Amstel

Optimist som likevel lyktes: Raskest ut av alle de norske var tromsøværingen Ronny Jakobsen (nr. 443), som sto nesten helt fremst i startfeltet og hadde 18.48, 18.45 og 18.47 på de tre første femkilometrene. Etter 20 km lå han 45 sekunder foran Håvard Austevoll. Halvveis ble passert på 1.19.40. Men så ble alt langt tyngre, men tilnærmet full stopp ble det først fra 40 km og inn. Det ble likevel ny pers med 2.46.06 etter 1.26.26 på andre halvdel.

Langs Amstel: Tjalvegutten Per Pharo kan etter 13 km konstatere at det går fort unna. Fort nok til å slå tida fra sist han løp maraton i Washington for et par år siden. Men det holdt ikke helt inn. 2.48.55 i år mot 2.46.04 i 2011. Løypa følger elva Amstel i hele 12 km i tildels svært landlige omgivelser. Her er det både bilfritt og lite publikum.

Til mål på Olympiastadion

Sliten: På ingressbildet øverst så vi en smilende Håvard Austevoll etter 13 km. På målbildet (nr. 13291) ser vi at det koster å løpe maraton også for 18-åringer. Håvard løp første halvdelen på 1.20.24 og den andre på 1.23.21. Det er en høyst godkjent disponering av kreftene, men de siste 12 kilometrene ble tunge og km-tiden måtte etter hvert over 4.00.

Håvard hadde forøvrig med seg sin lovende bror, Vegard på 16 år, som debuterte på distansen. De er omtrent jevngode på halvmaraton. Vegard løp halv i Oslo Maraton i fjor som 15-åring på 1.15.19. Han åpnet rolig og passerte halvveis på 1.24.35, men følte seg sliten allerede da, mens en halvmaraton i Bergen bare kort tid i forveien hadde gått som en lek på 1.17.

Det var nok ikke bare maratondistansen som tok knekken på unge Vegard Austevoll denne gangen. Da han kom inn på 3.08.05 var tanken: ALDRI MER! Men allerede etter en dag er han i ferd med å komme på andre tanker.

Først i mål av de norske damene: Ålesundsjenta Tonje Brande (1394) har her 100 meter igjen til mål, og løper inn til 3.13.44, som er litt bak tida hun oppnådde i Oslo Maraton i september.

Beste norske dametid: 48 år gamle Else Bøifot fra Tromsø Løpeklubb sto litt mer beskjedent plassert i startfeltet enn Tonje Brande, men hennes nettotid på 3.11.45 ble dagens beste blant de 50 norske damene som fullførte Amsterdam Marathon. Det holdt også til beste norske klasseplassering i Amsterdam med fjerdeplass i klasse 45-49 år. Men pers ble det ikke. Den satte hun i Stockholm i fjor i en langt hardere løype med 3.09.08.

Opprinnelig sto Ingjerd Forbord fra Gjerdrum med to tider på resultatlista, både 3.10.13 og 3.32.40. Hun løp på 3.32.30. Det andre startnummeret (nr. 547) hadde hun gitt bort til en kamerat som løp på 3.10, men på den offisielle resultatlista er det hun som står med beste norske dametid.

Det var absolutt første gang noensinne at18 år gamle Ingjerd Forbord deltok i et løp, og da gikk hun like godt rett løs på maratondistansen. Og det gikk svært så bra! Hun kom seg til mål uten å sprekke. Første halvdel gikk på 1.44.23, og den andre gikk bare litt saktere for jenta som ellers driver mest med musikk.

Perset: Eirik Torbergsen er en av 14 fra Tromsø Løpeklubb som fullførte maraton i Amsterdam søndag. Han kom seg under 3 timer med god margin, og ser ut til å være glad for å slippe å sette inn en spurt for å klare det.

Barfotbølgen: Vi har ikke sett så veldig mye til den ennå, men kanskje det er slik den kommer. Når skoene knager, er det deilig å ta dem av. Da kan man til og med smile.

Ingen tvil: Her løper det en stolt brite! Det er mange av dem.

Under tre timer: Klokka har passert 3.02 og vel så det, men Pål Suren fra Oslo (nr. 3080) kommer seg likevel greit under tre timer. Han har stått et stykke bak i startfeltet og får flere minutters fratrekk fra bruttotiden. Han kommer inn til fine 2.58.46. (Forøvrig hadde han festet noen striper i norske farger på brystet som hjalp fotografen til å få tatt bilde av han. Stripene er skjult av andre løpere på bildet.)

Med Kondis-singlet:Ivar Refsland fra Jæren spurter inn med god klaring til tretimers-grensa og får 2.58.15.

Jubel: Da setter vi også på et bilde bakfra av en jublende Ivar Refsland. Det skal lønne seg å kle seg i norske farger. Et lite flagg bør vel alle klare å sy på favorittdrakta?

Under tre timer:Disse kommer seg akkurat under tre timer regnet etter bruttotid. Det er mange maratonløperes mål en gang i livet å bryte denne magiske grensen. Derfor er gleden ekstra stor når man ser at målklokka ennå ikke har bikket over til 3.00.00. Men etter nettotid vil det bli en del til som klarer å komme under 3 timer..

En runde i løypa

Langs Churchill-alleen etter 10 km: Opprinnelig var det to hollendere og 21 afrikanere i feltet. Den første hollenderen holdt farten til 10 km på 29.30. Da var hans oppgave gjort. Bare noen ganske få i Norge kunne ha klart den jobben.

Neste hollender skal holde farten til 15 km. Etter det er et det bare 21 afrikanere igjen. Fartsholdere, favoritter og noen fårhåpningsfulle. De fleste av dem løper alt for fort, men har håpet om at en dag skal de holde helt til mål.

Ved passering halvmaraton er det fortsatt 15 igjen. Femten som løper halvmaraton på mellom 1.02.30 og 1.02.40. Bare Urige Buta i Norge har løpt så fort. Hadde et halvmaratonløp i Europa hadde femten løpere som løp halvmaraton på 2.30 eller bedre hadde det vært oppsiktsvekkende.

Fartsholderne må etter hvert også gi seg. Så er det bare tre igjen som må holde opp 2.05-farten selv. De klarer det nesten. Ytterligere fem kommer såvidt under 2.10. Noen få til kommer i mål på dårligere tider. Resten har brutt. Håpet om om et bedre liv er også brutt. Det blir en stund til de får en ny invitasjon til et av de store løpene hvor de kan vinne en million eller mer.

Fram og tilbake: Langs President Kennedy-alleen etter 12 km kan man få informasjon om konkurrenter som ligger litt foran eller litt etter i løypa.

Høstfarger:Nå er vi kommet til Vondelpark hvor baktroppen av maratonløpere hersker grunnen og de første halvmaratonløperne har ennå ikke nådd dem igjen.

Snart kommer åsgardsreien: 14.000 halvmaratonløpere har kommet godt på vei. I Vondelpart er det bare 3 km igjen til mål og halvmaratonløperne kommer snart i dobbel fart av 5-timersløperne på maraton.

3 km igjen: John Nikolaus Nessa fra Sandnes løper i vakre omgivelser midt i storbyen. Nesten halve maratonløypa går i parklignende omgivelser. Vondelpark passeres to ganger. Først etter 2 km og så etter 38 km løpes det gjennom den to km lnage parken. John har stått nesten helt bakerst i startfeltet og løper derfor fortere enn de fleste han har rundt seg og kommer inn på 4.45.45. Da er 20 minutter ventetid før passering av startstreken trukket fra bruttotida.

Kanalbyen: Siden løypa går utenom det sentrale kananområdet så ser vi ikke så mye til kanalene. Men de er overalt. Det er bare å vende maratonblikket, som etter 40 km kun peker en vei - framover - litt til høyre eller venstre. Da dukker vann, båter, trær og gangveier opp over alt, som her etter 41 km. Man da er det ikke mange maratonløpere som lenger tenker på slikt.

Halvmaratonløperne overtar: Vi ser noen maratonløpere inn mellom lettfotede halvmaratonløpere. Det er de som løper på 1.30 - 1.35 som kommer i mål her, mens maratonløperne bruker mellom 5 og 6 timer. Det er en km til mål.

384 norske resultater
(kvinner er markert med halvfet skrift)

Maraton - 194 norske

Norges raskeste på halv: Rune Müller befinner seg rett utenfor Vondelpark og har bare en rettstrekning på ca. 2 km før han er i mål på Olympiastadion. Tida hans ble 1.16.03.

Beste norske dame: Kari-Anne Veen fra Stavanger løp på gode 1.29.42 og ble best av 93 norske damer som løp halvmaraton i Amsterdam søndag.

10 sekunder etter: Hege Njå Bjørkmann fra SK Vidar kom ikke langt etter Kari-Anne Veen og dermed ble det to norske under 1.30.

Halvmaraton - 164 norske

8 km - 26 norske

Vær heller raus: Du må ikke være gjerrig på treningen foran neste års Amsterdam Marathon. Da må du begynne å gå som denne skotten.