Kristian Blummenfelt om Ironman-nedturen: – Plutselig var det som om bryteren ble slått av

Det ble fransk seier da Vincent Luis vant Ironman-VM i Kona på Hawaii 10. oktober. Luis fullførte de 3,8 kilometerne med svømming, 180 kilometer sykling og avsluttende maraton på 7.47.27. Norske Gustav Iden tok sølvet på 7.49.03, mens amerikanske Matthew Marquardt sikret bronsemedaljen med 7.49.59.

For Kristian Blummenfelt ble det derimot ikke den avslutningen han hadde håpet på. Bergenseren var lenge med i kampen om de fremste plasseringene, men fikk det tungt under siste halvdel av maratondistansen. Han endte til slutt på 8. plass med tiden 7.58.07, 10 minutter og 40 sekunder bak vinneren.

I en drøyt 16 minutter lang video på sin egen YouTube-kanal går Blummenfelt gjennom konkurransen og forteller om hva som skjedde underveis. Han legger ikke skjul på at skuffelsen er stor.

– Hawaii kan være utrolig vakkert noen dager, og brutalt andre dager. Dette var definitivt en av de brutale dagene, forteller han innledningsvis.

Følte seg godt forberedt

Blummenfelt forteller at konkurransedagen startet allerede klokken 03.50. Da han trakk fra gardinene, høljet regnet ned utenfor. Men regn betyr ikke nødvendigvis lavere temperaturer på Hawaii. Snarere tvert imot.

– Man skulle kanskje tro at regnet ville gi en kjøligere dag, men det gjør det ikke. Det kan være litt kjøligere de første timene, men senere bidrar regnet bare til at luftfuktigheten blir enda høyere, forklarer han.

Likevel følte han seg godt forberedt. Kroppen responderte bra under oppvarmingen, og selv om han kjente litt på nervøsiteten før start, var han klar for oppgaven.

Svømmingen gikk også omtrent som planlagt. Blummenfelt forteller at han hadde god kontroll på tempoet, selv om han på et tidspunkt måtte øke intensiteten for å tette en luke til gruppen foran.

Han kom opp av vannet sammen med en større gruppe på rundt 20 utøvere, og var fornøyd med både svømmingen og næringsinntaket i den første skiftesonen.

Optimistisk etter 180 kilometer på sykkelen

På sykkeletappen var Blummenfelt opptatt av å disponere kreftene riktig. Han tok det forholdsvis rolig gjennom de første svingene på det våte underlaget, før han etter hvert fant rytmen.

Gustav Iden kom tidlig opp bakfra, mens Blummenfelt i stor grad konsentrerte seg om sitt eget løp og om å få i seg tilstrekkelig næring og drikke.

Etter rundt 100 kilometer på sykkelen var følelsen svært god.

– Jeg følte meg fortsatt helt fin. Jeg var ikke engang spesielt varm, og pulsen var lav. Jeg var veldig optimistisk med tanke på resten av sykkeletappen, forteller han i sin video.

På vei tilbake mot Kona passerte han blant andre Iden, og han opplevde at flere av konkurrentene begynte å merke belastningen. Selv hadde han en god følelse. Faktisk forteller han at han kjente seg sterkere de siste 40 kilometerne på sykkelen enn han hadde gjort tidligere i tilsvarende situasjoner.

Da han kom inn til den andre skiftesonen, fikk han beskjed om at han lå rundt seks minutter bak danske Magnus Ditlev, som ledet konkurransen på dette tidspunktet. Blummenfelt mente fortsatt at seieren var innen rekkevidde.

Begynte å hente inn konkurrentene

Planen for maratondistansen var å åpne kontrollert. Blummenfelt ville bruke de første 10–12 kilometerne på å finne rytmen før han gradvis skulle øke tempoet på vei opp mot Queen K. Highway.

Innledningsvis fungerte dette godt. Han lå like bak Vincent Luis og konsentrerte seg om å få i seg næring og væske.

Etter hvert begynte han å hente inn løperne foran. Han passerte både Luis, Gregory Barnaby og Matthew Marquardt, og var for en periode oppe på tredjeplass.

Men det kom også noen signaler om at alt kanskje ikke var som det skulle.

– Da jeg passerte Vincent, fikk jeg en luke. Men etter kort tid hentet han meg inn igjen. Det var kanskje det første tegnet på at jeg ikke følte meg så bra som jeg hadde ønsket, sier Blummenfelt. Han valgte likevel å holde følge med franskmannen. På dette tidspunktet var Ditlev fortsatt foran, men Blummenfelt hadde ikke gitt opp tanken på å kjempe om seieren.

Så endret alt seg.

Møtte veggen i Energy Lab

Den beryktede delen av maratonløypa som går gjennom Energy Lab, skulle nok en gang bli avgjørende for Blummenfelt.

Etter omtrent 90 minutters løping begynte beina plutselig å føles tunge. Han beskriver hvordan følelsen i kroppen endret seg svært raskt, samtidig som varmen og luftfuktigheten ble stadig vanskeligere å håndtere.

– Da jeg kom ned i Energy Lab, føltes det som om temperaturen steg med fem grader. Jeg hadde et enormt behov for væske, forteller han.

På en drikkestasjon grep han det han trodde var en stor flaske med iskaldt vann. Planen var å bruke den til å kjøle seg ned. Men innholdet viste seg å være varmt, og han fikk ikke den avkjølingen han hadde håpet på. Samtidig begynte Luis å løpe fra ham.

– I løpet av de neste fem minuttene innså jeg at det kom til å bli veldig vanskelig å kjempe om en pallplass. Jeg kom sannsynligvis til å tape plasseringer resten av veien. Det var som om bryteren bare ble slått av.

Blummenfelt beskriver opplevelsen som svært skuffende. Han hadde vært med i seierskampen nesten hele dagen, men i løpet av noen få minutter var muligheten i praksis borte.

– Det var tungt å innse at løpet glapp mellom fingrene mine, og at det nå kom til å bli en kamp mellom Vincent Luis og Gustav, i stedet for at jeg skulle være med der selv.

Mener væskeinntaket ble avgjørende

Når Blummenfelt i ettertid analyserer hva som gikk galt, er det særlig én ting han trekker fram: Han mener han burde ha drukket mer under maratondistansen.

I videoen forteller han at han sannsynligvis kom på etterskudd med væskeinntaket, og at det ble vanskelig å hente seg inn igjen da problemene først oppstod. Han mener blant annet at han burde ha tatt seg bedre tid på drikkestasjonene, og at flaskene han hadde plassert ut på de egne stasjonene for profesjonelle utøvere, burde vært større.

– Jeg burde ha vært flinkere til å få i meg større mengder væske. Det er mitt ansvar. Jeg burde både ha senket farten litt mer gjennom drikkestasjonene og hatt større flasker tilgjengelig, forklarer han.

En mulig løsning han nå vurderer, er å bruke større flasker med en tynnere blanding av sportsdrikk. På den måten kan han få i seg samme mengde karbohydrater, men samtidig øke væskeinntaket. Han avviser imidlertid at de lange treningsøktene i ukene før VM nødvendigvis var årsaken til problemene.

Blummenfelt er klar over at enkelte vil peke på de harde og lange treningsdagene tett opp mot mesterskapet. Selv tror han ikke at det var der problemet lå.

Kan endre treningsopplegget før neste VM

En annen faktor Blummenfelt trekker fram, er hvor han har gjennomført treningene sine. I forkant av VM hadde han trent mye i Waikoloa, rundt 40 kilometer nord for Kona. Der er forholdene betydelig tørrere enn i området rundt selve konkurransen.

Det kan ha vært en feil, mener han.

– Her i Kona er det grønnere, mer fuktig og det regner oftere. Kanskje det at vi har gjennomført så mye av treningen under tørrere forhold, er noe vi må lære av til neste år.

Han mener høy luftfuktighet kan være langt mer krevende enn høyere temperatur i tørr luft. Nå vurderer han derfor å legge inn en egen treningssamling med fokus på luftfuktighet rundt et halvt år før neste VM. Thailand nevnes som et mulig alternativ.

– Jeg har allerede begynt å tenke på om jeg bør ha en treningssamling i høy luftfuktighet. Kanskje to eller tre uker i Thailand, bare for å få den erfaringen igjen, sier han.

Tapte også kampen om Pro Series-seieren

Den tunge avslutningen kostet ikke bare Blummenfelt en mulig VM-medalje. Han mistet også muligheten til å vinne sammenlagt i Ironman Pro Series. Blummenfelt forteller at han var noen få minutter unna et resultat som kunne gitt ham sammenlagtseieren.

I stedet endte han på tredjeplass i serien, bak landsmannen Gustav Iden og tyske Jonas Schomburg. Iden vant sammenlagt med 20 177 poeng, mens Blummenfelt fikk 19 985. Dermed endte han med 85 000 dollar i bonuspremier, mot 200 000 dollar til sammenlagtvinner Iden.

Selv om han forsøkte å hente seg inn igjen gjennom den siste delen av maratonløpet, klarte han aldri å finne tilbake til følelsen han hadde tidligere på dagen. Han kjempet seg likevel til mål.

– Denne øya gjør deg ydmyk

Avslutningsvis i videoen er det en tydelig skuffet Blummenfelt som oppsummerer opplevelsen.

– Denne øya kan virkelig gjøre deg ydmyk. Nok en gang fikk jeg oppleve det i år.

Han forteller at det som gjør nederlaget spesielt vanskelig, er hvor mye akkurat denne konkurransen betyr for ham.

– Noe av det vakre og brutale med å ha en så stor konkurranse som betyr så mye, er at det på en måte ikke spiller noen rolle hva du har gjort tidligere i sesongen dersom du ikke presterer her på Hawaii.

Likevel er det ingen tvil om at han ønsker å komme tilbake.

Først venter et par uker med fri og en tur hjem til Norge. Deretter skal han begynne arbeidet mot 2027. Han legger ikke skjul på at det vil bli en stund før skuffelsen har lagt seg.

– Akkurat nå er jeg bare tom, skuffet og sliten. Det er tøft å ikke leve opp til forventningene jeg har til meg selv.

Men motivasjonen for å lykkes på Hawaii er kanskje større enn noen gang.

– Dette gjør bare at jeg får enda mer lyst til å vinne dette løpet.

Og helt til slutt oppsummerer han forholdet til Hawaii med noen ord som sier det meste:

– Øya gir, og øya tar. I år tok den mer enn den ga. Vi lever, ler og lærer. Så går vi videre mot neste år.