I Sverige har innendørsorientering blitt arrangert i en årrekke allerede, men det er ganske nytt her i Norge. De fleste forbinder nok orientering med løping i skog og mark, og kan være fristet til å tenke at innendørsorientering er lett. Flere erfarne orienteringsløpere har sett seg nødt til å bryte rett og slett fordi de har valgt seg for vanskelig løype, kan løpsleder Ole Kristian Bangås fortelle. 

I skogen foregår alt på ett plan, men i innendørsorientering foregår løpet på flere plan. Orienteringssporten har bokstavelig talt fått en ny dimensjon. I tillegg legges det inn sperringer som for eksempel kan dele en korridor i to, og noen steder er det enveiskjøring. Normalt sett er det en smal sak å gå over gangen til et annet klasserom, men når skolen er rigget for orienteringsløp kan det bety at du må ta i bruk flere etasjer for å komme deg fram. Hvis neste post i etasjen over deg, så kan det fint tenkes at den eneste mulige veien dit gjør at du må løpe ned en etasje først.

Alle fire etasjene på skolen tas i bruk, inklusive trapper og passasjer utendørs, og nettopp det var et vesentlig poeng mellom to poster som lå mer eller mindre over hverandre i to forskjellige etasjer. Den raskeste veien her var ut dør og ned trappen utendørs. Ellers gikk løpet også i sikksakk mellom sløydbenker, og en tur innom bomberommet. 

De lengste løypene fikk seg også en tur opp på ventilasjonsrommet. Og akkurat det var litt artig, for når primus motor og løypelegger Inger Nergaard var på befaring og ba om å få se på tredje etasje der, så fikk hun høre at det ikke var noe tredjeetasje. Men den hadde hun allerede tegnet inn basert på plantegninger. Det lille rommet måtte selvfølgelig utnyttes!

Kompleksiteten i løypene gjør at løperne må holde fokus hele veien. Det er sjelden du ser så mange løpere med nesa begravd dypt nede i kartet for å finne fram. For å toppe det hele var det satt på distraherende elementer i noen av klasserommene, blant annet en videosnutt av en geit som mekret i ett sett. Etter mange positive tilbakemeldinger kan OTO og Stokke se tilbake på et godt arrangert løp, og rette fokus mot neste løp på Greveskogen VGS 8. februar.