Fýri Trail: Over skyene og ned igjen i Hemsedal

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 7-2026

Det er høy musikk i startområdet når 29-kilometerløperne gjør seg klare på Fýri. DJ-en spiller, røykmaskinen går, og rundt startområdet er det spente løpere og tilskuere.

Klokken 09.15 går starten.

De første kilometerne er relativt lettløpte, med grusvei før løypa gradvis blir brattere. Etter rundt fire kilometer kommer «Queen of the Hill by G», en av de mest markante delene av Fýri Trail.

Bratt opp mot fjellet

Arrangøren beskriver «Queen of the Hill» som en tre kilometer lang stigning med 550 høydemeter. På Garmin-klokken min ble stigningen rundt fire kilometer og over 700 høydemeter.

Stigningen er bratt, underlaget er glatt, og flere steder er det mer effektivt å gå enn å løpe. Mellom de bratteste partiene er det likevel mulig å løpe. Stigningen starter like etter Rjukande Falls og leder løperne opp mot fjellet.

Tåken ligger over terrenget, og etter hvert som høyden øker, åpner landskapet seg. På toppen kommer løperne over skyene. Høstfargene står tydelig fram, og kontrasten mellom skydekket under og fjellet rundt gir en av løypas fineste utsikter. På toppen venter også en drikkestasjon med musikk og heiing før turen går videre nedover.

«Queen of the Hill by G» er dedikert til minnet om Guro Jordheim, som omkom i en snøskredulykke i Hemsedal tidligere i år. Max Napoleon Andersson omkom i den samme ulykken. Under race-briefen ble de to minnet, og arrangøren fortalte om minnefondet som er opprettet i deres navn for å støtte unge idrettsutøvere i Hallingdal.

Bratt, glatt og teknisk

Nedkjøringen fra fjellet er bratt, steinete og flere steder glatt. Her er det mye stein, våte partier og bratte seksjoner. Enkelte partier krever forsiktighet, mens andre åpner for høy fart. Jeg trives godt i nedoverbakker, og dette er derfor en av delene av løypa jeg liker best. Det er mulig å slippe seg løs mellom de mest tekniske partiene, og etter hvert blir terrenget mer løpbart.

Til løpet brukte jeg Salomon S/Lab Genesis 2, en sko som var tilgjengelig gjennom Salomons skoutlån under arrangementet. Den fungerte godt både på det harde og steinete underlaget og på de sleipe partiene. Dempingen var merkbar, spesielt på de mer løpbare partiene, samtidig som skoen satt godt på foten i det tekniske terrenget. Etter mye stigning og teknisk terreng ble det mange kilometer med løping, og den gode dempingen gjorde det behagelig å holde farten oppe.

Når 18- og 29-km-løypa møtes

Etter den første store fjellpasseringen kommer en av de få tingene som trekker ned løpsopplevelsen for meg. 29- og 18-kilometerløypene møtes, og på de smalere stiene blir det tidvis trangt. Som 29-kilometerløper havnet jeg bak mange av løperne på den kortere distansen. Det ble en del forbikjøringer, og enkelte steder måtte det løpes ut i lyngen for å komme forbi. Det var mulig å komme seg fram, men det kostet tid og rytme.

Ellers var løypa svært godt merket. Det var lett å finne fram, og drikkestasjonene var godt utstyrt med drikke og ulike ting å spise.

Max Effort mot mål

Med rundt seks kilometer igjen kommer «Max Effort Challenge». Dette er løypas avsluttende spesialstrekning, og den er dedikert til Max Napoleon Andersson.

Her endrer løpet karakter igjen. Etter fjellstiene kommer grus, sti og sykkelveier, og det blir mulig å øke farten betydelig. For de som har spart krefter, er dette en fin avslutning på et løp som tidligere har krevd mye både oppover og nedover.

«Max Effort Challenge» består av de siste fire kilometerne, der løperne beveger seg ned gjennom Hemsedals alpine terreng før målgang ved Fýri Resort. Etter en kontrollert åpning var det fortsatt mye igjen på tanken, og de siste kilometerne ble blant de raskeste i løpet for min del.

Tre distanser – tre ulike løp

Fýri Trail arrangeres over 18, 29 og 56 kilometer. Det gir tre ganske ulike løpsopplevelser – fra den kortere og raskere 18-kilometeren til Fýri Ultra Trail på 56 kilometer.

På 18 kilometer ble det svensk seier i begge klasser. Frida Vikström vant kvinneklassen på 1.37.02, mens Axel Svärdhagen var raskest blant mennene på 1.24.46.

På 29 kilometer gikk seieren til Marte Emilsen i kvinneklassen. Hun løp på 2.49.38. Tina Knutsmoen og Mari Wetterhus fulgte på de neste plassene.

I herreklassen vant Jonas Hesthaug på 2.35.50. Belgiske Michael Somers fulgte bare 16 sekunder bak, mens Eirik Andreas Mortensbakke ble nummer tre på 2.37.03.

På den lengste distansen, Fýri Ultra Trail på 56 kilometer, var Henriette Albon raskest blant kvinnene med tiden 6.16.11. I herreklassen vant Ola Jordheim på 5.35.49.

På 29-kilometeren endte jeg selv på 3.18.15, som ga 18. plass i klassen.

Mud & Champagne

Løpet er likevel bare én del av Fýri Trail. Arrangøren legger opp til en hel helg rundt konkurransene, med blant annet skotesting, foredrag, live-podkast, aktiviteter og ulike tilbud på Fýri Resort.

Etter løpet arrangeres Mud & Champagne, som er løpets afterrun-samling. Her samles løperne til livemusikk og sosialt samvær etter at de har kommet i mål. En del av Mud & Champagne er Superhero Celebration Hour, som er spesielt rettet mot de siste løperne i feltet. Når de siste deltakerne kommer i mål, får de en egen hyllest med applaus og feiring. Deretter avsluttes samlingen med Fýri Trail Awards.

Det sier også noe om profilen til arrangementet. Fýri Trail handler dermed ikke bare om hvem som løper raskest. Fellesskapet og opplevelsen rundt løpet er en viktig del av arrangementet.

Løp med tydelig særpreg

Fýri Trail kombinerer et krevende fjelløp med en helg der mye av oppmerksomheten også ligger utenfor selve konkurransen. Musikk, mat, spa, skotesting og aktiviteter gjør at løpet får en annen ramme enn et tradisjonelt terrengløp. For 29-kilometeren ble det rundt tre timer med svært variert terreng: fra grusvei til bratte fjellsider, over skyene, ned tekniske stier og videre mot en rask avslutning.