Da konkurransesko også tålte grus

For 10-15 år siden tenkte jeg sjelden over om de lette konkurranseskoene mine tålte grus. De var laget for asfalt, men fungerte gjerne like godt på grusveien og i lysløypa. Så lenge underlaget ikke ble for teknisk krevende, var det bare å løpe.

Jeg var ikke alene om å ha den oppfatningen. I 2012 skrev det amerikanske nettstedet iRunFar en artikkel om bruk av lette asfaltsko i fjellet. Der ble blant annet Adidas Adizero Hagio og Adios 2 prøvd på sti, og artikkelen viste til flere gode fjelløpere som brukte tradisjonelle konkurransesko både på trening og i konkurranser utenfor asfalten. På jevnt og lite teknisk krevende underlag kunne den lave vekta og den enkle yttersålen være en fordel.

I dag er valget mindre opplagt. Det skyldes ikke at moderne konkurransesko er blitt dårligere. Snarere tvert imot. De beste superskoene er teknologisk overlegne, men de er konstruert for en langt mer spesifikk oppgave – nemlig å løpe fortest mulig, og da først og fremst på jevnt og hardt underlag.

Fire gamle sko fra skoskapet

For å se hvor mye som faktisk har skjedd, fant jeg fram fire gamle konkurransesko: New Balance RC950 og RC750, Puma Complete Roadracer III og Adidas Adizero Hagio 2. Disse representerer ikke noen vitenskapelig utvalg sko, men er ganske enkelt fire modeller jeg selv har brukt og som fortsatt befinner seg i samlingen.

Jeg la dem på kjøkkenvekta.

Adidas Adizero Hagio 2 veide 171 gram, New Balance RC950 178 gram, Puma Complete Roadracer III 196 gram og New Balance RC750 227 gram. Skoene er alle i omtrent samme størrelse – US 9 – og er veid i brukt tilstand på den samme vekta.

Fire modeller fra skoskapet kan naturligvis ikke fortelle hvordan konkurransesko generelt har utviklet seg, men de viser at lav vekt ikke er noe nytt fenomen. Og vekta kunne være enda lavere enn dette. Mizuno Wave Universe ble lansert i 2007 som en ekstrem lettvekter. Min egen sko veide kun 104 gram.

Forskjellen ligger først og fremst i hvordan den lave vekta oppnås. De gamle lettvekterne hadde svært lite materiale under foten. Dagens supersko kan veie godt under 200 gram samtidig som de har flere centimeter med mellomsåle, avanserte skummaterialer og en stiv platekonstruksjon. Et ekstremt eksempel er den nylig lanserte Adidas Adizero Adios Pro Evo 3, som Adidas oppgir til bare 97 gram. Samtidig har skoen en sålehøyde på rundt 39 millimeter i hælen. Men også prisen er ekstrem og er på 6000 kroner.

Snur vi skoene opp ned, kommer en annen forskjell tydelig fram. Til tross for den lave vekta er store deler av undersiden på de gamle skoene dekket og beskyttet av en slitesterk yttersåle. Konstruksjonene varierer, men dette var sko det var fullt mulig å bruke også på grus, uten å bekymre seg særlig for om skoene ville tåle slitasjen.

At skoene likevel kunne være så lette, skyldtes blant annet at datidens konkurransesko hadde langt mindre mellomsålemateriale. De måtte holde vekta nede uten dagens avanserte og lette skummaterialer.

Nesten samme vekt – en helt annen sko

Denne forskjellen kommer tydelig fram når New Balance RC950 plasseres ved siden av den moderne superskoen Asics Metaspeed Sky Paris. Den gamle New Balance-skoen veier 178 gram på vår vekt. Metaspeed Sky Paris veier 186 gram.

Forskjellen er altså bare åtte gram, men visuelt er den enorm.

Der RC950 er lav og relativt enkel, har Metaspeed et langt større volum av svært lett og responsivt mellomsåleskum, kombinert med en karbonplate. Det viser tydelig hva materialutviklingen har gjort mulig. Der lav vekt tidligere hang sammen med lite mellomsålemateriale, kan dagens supersko kombinere stor sålehøyde med svært lav vekt.

Når hvert gram teller

Studerer vi yttersålene på moderne supersko, ser vi hvor forskjellig produsentene løser oppgaven. Gummien dekker ikke nødvendigvis hele undersiden. Noen steder ligger mellomsåleskummet eksponert, mens vi andre steder finner kanaler og større utsparinger. Konstruksjonene varierer betydelig fra modell til modell.

Det er ikke nødvendigvis en svakhet. En supersko er utviklet for å gjøre en bestemt jobb, og yttersålen er en del av denne optimaliseringen. På asfalt behøver ikke alle deler av mellomsålen samme beskyttelse.

Men tar vi skoen ut på grusvei, endrer det seg. Grusen kan gi større slitasje på områder som ikke er beskyttet av yttersålegummi, mens det kan feste seg småstein i åpninger og kanaler i sålen. Det betyr ikke at supersko ikke kan brukes på grus – mange gjør nettopp det – men man blir gjerne mer forsiktig med å bruke dyre konkurransesko på slikt underlag.

Grus er ikke terreng

Det naturlige kunne være å kjøpe terrengsko, men for mange løpere løser ikke det nødvendigvis problemet. En grusvei eller snill lysløype er noe helt annet enn en teknisk sti. Vi trenger ikke nødvendigvis grove knotter, kraftig overdel eller ekstra beskyttelse mot stein og røtter. Det vi ønsker, kan ganske enkelt være følelsen fra en rask asfaltsko – bare med en såle vi tør å bruke på grus uten å være redd for unødvendig slitasje.

Før superskoenes tid ble lette konkurransesko for asfalt brukt på grus, skogsveier og gode stier. For løpere som ikke hadde behov for grove knotter og kraftige terrengkonstruksjoner, kunne slike sko gi en lettere og mer direkte løpsfølelse enn mer rendyrkede terrengsko. Men konkurranseskoene har utviklet seg mye siden den gang.

I dag finnes det riktignok supersko også for terrengløping, med avanserte skummaterialer og stive platekonstruksjoner. Det understreker samtidig spesialiseringen. Vi har fått supersko for vei og supersko for terreng – i tillegg til et stadig større antall modeller som befinner seg et sted imellom.

Den allsidige skoen har ikke forsvunnet

Den allsidige løpeskoen finnes fortsatt, men det er ikke nødvendigvis blant konkurranseskoene vi finner den. Adidas Adizero EVO SL, Asics Novablast 5 og On Cloudsurfer 7 er tre eksempler på moderne treningssko jeg har. De veier henholdsvis 222, 254 og 238 gram.

Yttersålene varierer også på disse skoene, og heller ikke her er hele undersiden nødvendigvis dekket av gummi. Men dette er sko som først og fremst er laget for trening og et bredere spekter av økter. Moderne skummaterialer gjør samtidig at de kan kombinere mye demping og god respons med relativt lav vekt.

For mange løpere er det kanskje denne typen sko som har overtatt rollen konkurranseskoene og de lette treningsskoene en gang hadde. De kan brukes til raske økter både på asfalt, grusveier og i lysløypa uten at vi tenker så mye over det. Forskjellen er at det ikke nødvendigvis er den samme skoen vi tar fram når vi skal konkurrere.

Når superskoen får sitt andre liv

Den nye superskoen brukes til konkurranser og de viktigste asfaltøktene. Når man etter hvert kjøper et nytt par, rykker de gamle skoene nedover i hierarkiet. Plutselig er ikke litt ekstra slitasje fullt så dramatisk. Da kan superskoen få et nytt liv på grusveien.

Det er en ganske logisk måte å utnytte kostbare sko på. Mellomsålen kan fortsatt ha mange gode kilometer igjen selv om skoen ikke lenger føles helt optimal i konkurranse. Samtidig blir det mindre bekymringsfullt om grusen setter noen merker i eksponert skum.

På den måten kan også den moderne superskoen bli en utmerket grussko. Den må kanskje bare bli litt gammel først.

Bedre – men mer spesialiserte

De gamle konkurranseskoene hadde sine kvaliteter, men jeg ville ikke byttet dagens sko mot dem. Moderne skummaterialer har gitt oss demping og respons som var utenkelig da de gamle konkurranseskoene ble laget. Platekonstruksjoner og nye geometrier har forandret konkurranseskoen fundamentalt.

Løpeskoene har aldri vært bedre. Men kanskje har de heller aldri vært mer spesialiserte.

Før kunne den raske konkurranseskoen også være skoen til intervaller på grusveien og i lysløypa. Nå har vi supersko til asfalt, raske treningssko, terrengsko, supersko for terreng og stadig flere modeller som skal fylle rommet mellom kategoriene. For nesten ethvert underlag og enhver økt finnes det etter hvert en sko som er bedre til akkurat den oppgaven.

For skoprodusentene er det neppe noen ulempe. Og skal vi være helt ærlige, er det kanskje ikke alle løpere som synes det er så ille heller. Det er tross alt praktisk å ha en god forklaring på hvorfor enda et par løpesko plutselig var helt nødvendig.

-