Måleusikkerhet: Mange løpere tester sitt maksimale oksygenopptak (VO₂maks) for å følge formutviklingen. En ny norsk studie viser imidlertid at små endringer i testresultatene ikke nødvendigvis betyr at den fysiske kapasiteten har endret seg. Måleutstyret har også en viss usikkerhet.

Hvor mye kan du stole på resultatet fra en VO₂maks-test?

Mange løpere tester oksygenopptaket for å finne ut om treningen gir resultater. Men hvor stor må en forbedring være før vi kan stole på at formen faktisk har blitt bedre? En ny norsk studie viser at måleusikkerheten kan være større enn mange kanskje er klar over.

Publisert

Måling av maksimalt oksygenopptak (VO₂maks) brukes både blant mosjonister og toppidrettsutøvere for å kartlegge den aerobe kapasiteten og følge utviklingen over tid. Mange gjennomfører slike tester med jevne mellomrom, og selv små forbedringer i testresultatet kan oppleves som en bekreftelse på at treningen virker.

Måling av maksimalt oksygenopptak (VO₂maks) brukes både blant mosjonister og toppidrettsutøvere for å kartlegge den aerobe kapasiteten og følge utviklingen over tid. Mange gjennomfører slike tester med jevne mellomrom, og selv små forbedringer i testresultatet kan oppleves som en bekreftelse på at treningen virker.

Men en forbedring på papiret betyr ikke nødvendigvis at oksygenopptaket faktisk har økt. Det viser en ny studie fra forskere ved blant annet UiT Norges arktiske universitet. Forskerne har undersøkt nøyaktigheten og målevariasjonen til Vyntus CPX, et av de mest brukte systemene for måling av oksygenopptak, også i Norge.

Bedre testresultat betyr ikke nødvendigvis bedre form

Hvor stabile er egentlig målingene når de gjentas? Det var ett av spørsmålene forskerne ønsket å finne svar på.

Kim Arne Heitmann er studieprogramleder for Bachelor i trening, prestasjon og helse, campus Tromsø. Han forsker og underviser om temaer innen blant annet treningslære, treningsfysiologi, fysisk aktivitet og helse-epidemiologi.

– For å vurdere om treningen gir resultater, er det avgjørende at gassanalysatoren gir stabile målinger ved gjentatte tester. I vår studie ga Vyntus CPX i gjennomsnitt svært like resultater fra gang til gang når vi så på alle deltakerne samlet. Variasjonen mellom gjentatte målinger var likevel noe ulik fra person til person, forklarer Kim Arne Heitmann ved Idrettshøgskolen, UiT Norges arktiske universitet, til Kondis.

– Hos nesten alle deltakerne lå forskjellen mellom gjentatte målinger et sted innenfor pluss/minus 300 mL/min. For en person på 70 kg med et målt oksygenopptak på 60 mL/kg/min tilsvarer dette omtrent pluss/minus 4 mL/kg/min.

I eksempelet med en person på 70 kilo betyr det at en økning i målt oksygenopptak fra 60 til 63 eller 64 ml/kg/min ikke nødvendigvis skyldes en reell forbedring.

– Små forskjeller mellom to tester bør derfor tolkes med forsiktighet. For personen i eksempelet over kan en endring på opptil omtrent 4 mL/kg/min skyldes normal målevariasjon, og trenger ikke å bety at det maksimale oksygenopptaket faktisk har endret seg, sier Heitmann.

Han understreker at større endringer gir sterkere grunnlag for å anta at oksygenopptaket faktisk har endret seg, særlig når testene gjennomføres med samme utstyr og under mest mulig like forhold.

Studien undersøkte målevariasjonen i gassanalysesystemet, ikke den samlede variasjonen mellom komplette VO₂maks-tester på ulike dager. Også andre forhold kan påvirke resultatet fra en slik test.

Målte i gjennomsnitt 4,6 prosent høyere

Studien omfattet tolv sykkeltrente kvinner og menn som gjennomførte en trinnvis test på ergometersykkel. Belastningen startet på 50 watt og økte med 50 watt hvert femte minutt, helt til deltakerne nådde 350 watt eller måtte avslutte på grunn av utmattelse.

Underveis ble oksygenopptaket og karbondioksidproduksjonen målt med Vyntus CPX. Samtidig ble utåndingsluften samlet i såkalte Douglas-sekker, en tradisjonell metode som regnes som gullstandarden for slike målinger.

Resultatene viste at Vyntus CPX i gjennomsnitt målte oksygenopptaket 4,6 prosent høyere enn Douglas Bag-metoden. Dette tilsvarte 108 milliliter oksygen per minutt.

Men avviket varierte noe mellom deltakerne.

– Hos nesten alle deltakerne lå forskjellen mellom Vyntus CPX og Douglas bag-metoden et sted mellom -145 og +360 mL/min. For en person på 70 kg med et målt oksygenopptak på 60 mL/kg/min tilsvarer dette omtrent -2 til +5 mL/kg/min, forteller Heitmann.

Det betyr at måleresultatet både kan være høyere og lavere enn det referansemetoden viser.

– I praksis er dette særlig relevant dersom man sammenlikner resultater fra ulike laboratorier eller ulike analysesystemer, sier Heitmann..

Om studien

Studien «Validity and reliability of the Vyntus CPX metabolic gas analyzer compared with the Douglas Bag method» ble publisert i European Journal of Applied Physiology i 2026.

Tolv sykkeltrente kvinner og menn deltok. Forskerne sammenlignet målinger fra gassanalysesystemet Vyntus CPX med Douglas Bag-metoden, som regnes som en referansemetode for måling av gassutveksling.

Les forskningsartikkelen her.

Større usikkerhet ved høy intensitet

Forskerne fant også at måleusikkerheten økte etter hvert som intensiteten og oksygenopptaket steg. Forskjellene var særlig tydelige ved et oksygenopptak over omtrent 3–4 liter per minutt. Dette er spesielt relevant for godt trente utholdenhetsutøvere, som kan ha et maksimalt oksygenopptak på over 5–6 liter per minutt.

– For disse utøverne bør små forskjeller i maksimalt oksygenopptak mellom to tester, mellom ulike gassanalysatorer, eller mellom ulike laboratorier, tolkes med ekstra varsomhet, sier Heitmann.

Han understreker samtidig at funnene ikke betyr at Vyntus CPX er uegnet til testing av godt trente utøvere.

– Systemet kan fortsatt være nyttig for å følge utviklingen over tid. Funnene understreker først og fremst at maksimalt oksygenopptak bør tolkes som et estimat med en viss usikkerhet, ikke som et helt eksakt tall.

Gjelder ikke nødvendigvis andre testapparater

Selv om Vyntus CPX er mye brukt, er det ikke grunnlag for å slå fast at alle slike apparater har den samme måleusikkerheten.

– Det er viktig å understreke at vi bare har testet ett enkelt Vyntus CPX-system. Vi kan derfor ikke uten videre si at funnene gjelder for alle Vyntus CPX-systemer eller for andre kommersielle analysesystemer som brukes ved norske testlaboratorier, sier Heitmann.

Han viser også til en tidligere studie der Vyntus CPX ble sammenlignet med 14 andre kommersielle analysesystemer ved hjelp av en metabolsk simulator. Der var Vyntus CPX blant systemene som målte oksygenopptaket mest presist. I den samme studien viste også Vyntus CPX gode resultater ved sykling på submaksimale belastninger.

Forskerne mener derfor ikke at resultatene dokumenterer en generell svakhet ved Vyntus CPX. Derimot viser studien hvor viktig det er med uavhengige undersøkelser av måleutstyret som brukes.

Bruk samme utstyr når du tester deg

Så hva bør mosjonister og andre som jevnlig tester oksygenopptaket, ta med seg fra studien?

Ifølge Heitmann er det viktigste å være klar over at alle måleinstrumenter har en viss måleusikkerhet. Denne kan bestå av både systematiske forskjeller mellom ulike gassanalysatorer og tilfeldig variasjon fra test til test. Derfor bør man ikke legge for stor vekt på ett enkelt testresultat eller små endringer mellom to tester.

– For både testlaboratorier, trenere, utøvere og mosjonister er det en fordel å bruke samme måleutstyr og testprotokoll, og å gjennomføre testene under mest mulig like og standardiserte forhold hver gang. Da blir resultatene best egnet til å følge utviklingen hos den enkelte over tid.

Det betyr ikke at regelmessige VO₂maks-tester er bortkastet. Tvert imot kan de gi verdifull informasjon om treningsutviklingen, så lenge man er klar over begrensningene.

– Selv om det kan være noe tilfeldig målevariasjon fra test til test, kan flere målinger samlet gi et godt bilde av formutvikling og langsiktige trender, avslutter Heitmann.

Powered by Labrador CMS