Andreas Almgren inspirert av Jakob Ingebrigtsen: Nå håper han å inspirere andre

Andreas Almgren skrev svensk og europeisk løpshistorie da han vant New York Marathon på 2.06.01. Den 31 år gamle svensken ble den første europeiskfødte mannen til å vinne løpet på 30 år. Og det gjorde han i sin aller første maraton.

I et intervju med det amerikanske løpsnettstedet LetsRun etter seieren trakk Almgren fram Jakob Ingebrigtsen som en viktig inspirasjonskilde. Nordmannens suksess på bane har vist at det er mulig for europeiske løpere å utfordre de beste afrikanerne.

– Jakob Ingebrigtsen har inspirert meg og mange andre til å se at det er mulig. Etter gjennombruddet hans har mange europeere nærmet seg de afrikanske løperne på bane. Kanskje kan jeg nå være en som inspirerer andre til å gjøre det samme, sa Almgren.

Svensken håper dermed at seieren i New York kan få betydning utover hans egen karriere.

Fant nye krefter da farten økte

Selv om Almgren tilsynelatende hadde full kontroll på de siste kilometerne, var det ikke slik at han følte seg like sterk hele veien.

Etter rundt 30 kilometer, da løperne beveget seg inn i Bronx, begynte han å kjenne belastningen fra den kuperte løypa og det harde underlaget.

– Jeg var ikke egentlig sliten, men beina begynte å verke litt. Vi hadde løpt mye opp og ned, og jeg begynte å lure på om jeg virkelig var godt nok forberedt på dette, fortalte han til LetsRun.

Men da fjorårsvinner Benson Kipruto økte farten på Fifth Avenue, skjedde det noe.

– Jeg kommer fra baneløping, og jeg tror kroppen min rett og slett fungerer bedre når vi løper fortere. Da Benson satte opp farten, kjente jeg plutselig at jeg hadde masse energi igjen.

Inn mot Central Park bestemte Almgren seg for å svare på alle fartsøkninger. Da løperne kom ut på 59th Street, oppdaget han at han hadde fått en liten luke.

– Jeg følte egentlig ikke at jeg hadde økt farten noe særlig, men da jeg så meg tilbake, oppdaget jeg at jeg hadde fått et par meters forsprang. Da satte jeg inn et ekstra gir for å se hvordan han ville reagere. Jeg så ganske raskt at luka vokste.

Almgren vant til slutt på 2.06.01, 13 sekunder foran italienske Yeman Crippa, som fikk 2.06.14. Kamohelo Mofolo fra Lesotho tok tredjeplassen på 2.06.26, mens Kipruto ble nummer fire på 2.06.27.

Vinnertiden var den fjerde beste i New York Marathons historie, bare 63 sekunder bak løyperekorden.

Nøkkelen ligger i kontinuitet og store treningsmengder

Almgren har en uvanlig bakgrunn for en maratonløper. Han har tidligere tatt bronse på 800 meter i U20-VM og har en personlig rekord på 1.45,59 på distansen. Senere har han utviklet seg til å bli en av Europas aller beste langdistanseløpere, med europarekorder på både 5000 meter og halvmaraton.

I intervjuet forklarte han hvordan overgangen til lengre distanser også har gjort det lettere å holde seg skadefri.

– Jeg trener selvfølgelig veldig mye, og jeg har et visst talent for dette. Men jeg responderer også veldig godt på store treningsmengder, noe som er svært viktig på maraton.

Det har imidlertid ikke alltid vært enkelt å finne en treningsform kroppen tåler.

– Jeg blir skadet hvis jeg trener med for høy intensitet. Da jeg var 800-meterløper, fikk jeg praktisk talt et tretthetsbrudd hver sesong. Men nå har jeg vært skadefri i to år.

Han mener kontinuiteten har vært avgjørende for framgangen.

– Jeg har kunnet fortsette å utvikle meg, nesten til et nytt nivå hvert halvår. Det handler om kontinuitet, talent og at jeg er veldig nøye med alle detaljene.

Forberedte beina på New Yorks tøffe asfalt

Almgren la ikke skjul på at forberedelsene til New York var svært målrettede. Han visste at han kom fra en sterk banesesong og allerede hadde kapasiteten som skulle til for å løpe fort. Dermed handlet det først og fremst om å gjøre kroppen i stand til å tåle belastningen fra 42 kilometer i en krevende løype.

– Jeg visste at jeg var i veldig god form på 10 kilometer. Derfor trengte jeg ikke å fokusere så mye på maksimalt oksygenopptak. Jeg måtte heller spørre meg selv hva jeg trengte for å prestere i New York.

Svaret var harde langturer, bakketrening og tilvenning til asfalt.

Almgren fortalte at han hadde gjennomført mye løping på hardt underlag og lagt inn både motbakker og nedoverbakker på kvalitetsøkter og rolige turer. Målet var å forberede muskulaturen på belastningen slik at han fortsatt kunne løpe fort mot slutten av maratonløpet. Han hadde også gjort seg godt kjent med avslutningen av løypa.

– Jeg løp de siste seks kilometerne av løypa uken før, slik at jeg visste hvordan svingene gikk og kunne velge de korteste linjene.

Også næringsinntaket var nøye planlagt. Gjennom testing med Maurten hadde han forsøkt å finne ut hvor mye energi han trengte underveis, uten å få i seg verken for mye eller for lite.

– Jeg prøver egentlig bare å finne ut hva som begrenser prestasjonen min, og så jobbe med å forbedre akkurat det.

Ville ikke sløse med kreftene

En annen viktig del av seieren var hvordan Almgren disponerte løpet. Til tross for at han hele tiden befant seg langt framme i feltet, var han bevisst på ikke å bruke unødvendig energi på fartsøkningene underveis.

– Jeg visste at det kom til å bli rykk, og da må man vurdere om det er et avgjørende rykk, eller om det bare er noen som sløser med kreftene sine.

Han ønsket å være godt plassert, men samtidig spare mest mulig til avslutningen.

– Jeg ville ikke svare på alle rykkene. Jeg ville spare så mye energi som mulig til slutten. Jeg tror nok noen av de andre brukte opp kreftene sine på slike fartsøkninger underveis.

Taktikken fungerte til fulle. Mens konkurrentene etter hvert måtte slippe, hadde svensken fortsatt krefter til å øke farten på de siste kilometerne.

Vil fortsette å satse på bane

Selv om seieren i New York har åpnet nye muligheter, er ikke Almgren klar for å legge baneløpingen bak seg. I intervjuet med LetsRun gjorde han det klart at han først og fremst ønsket å nyte seieren før han bestemmer seg for veien videre.

– Akkurat nå vil jeg egentlig ikke tenke på framtiden. Jeg vil bare nyte denne seieren.

Han er likevel tydelig på at maraton ikke nødvendigvis trenger å gå på bekostning av satsingen på kortere distanser.

– Alle sier at jeg nå må satse på maraton etter en slik seier. Men jeg vil gjerne gjøre det etter banesesongen. Hvorfor ikke kombinere de to neste år også?

Almgren mener dessuten at farten fra baneløpingen er en viktig egenskap også på maraton.

– Slik maratonløp blir løpt nå, trenger man virkelig god fart også. Derfor kommer jeg til å ha en banesesong neste år. Jeg ønsker også å løpe en rask maraton, og så får vi se hva jeg bestemmer meg for fram mot Los Angeles.

En ting vet han i hvert fall etter triumfen i New York.

– Det er veldig godt å vite at jeg kan håndtere en tøff løype og et løp som minner om et mesterskap.