Turmarsj: Stort i mange land – stor nedgang i Norge

Sant nok! Men også det å gå noen skritt, som for eksempel i stolpejakt, har positive virkninger, i hvert fall hvis alternativet er å sitte i sofaen. Derfor skriver jeg litt om dette temaet, for oss som bare har «litt kondis».

Turmarsjer var «stort» også i Norge på 1980-tallet. Mange turmarsjer samlet 4-500 deltakere, og de største hadde opp mot 3000. Distansene gikk fra 10 kilometer, som var daværende korteste distanse, til 20, 30 og 40 kilometer, og det var også en del 100-kilometers-marsjer. «Marsjhelger» var populært med marsj fredagskvelden, to marsjer lørdag og en marsj på søndag.

Men deltakertallet har gått jevnt nedover sjøl om man innførte 5 kilometer som korteste distanse. Marsjhelger har blitt nedlagt, og man har kuttet ut de lengste distansene på de marsjene som er igjen. Gjennomsnittsalderen på deltakerne er faretruende høy.

Hva er årsaken til dette? Det er sikkert flere årsaker, og enda flere meninger om årsakene. Dette kan vi diskutere senere, men i denne omgangen kan vi se litt på hva som skjer i andre land.

I Nederland, for eksempel. Der arrangeres det marsjer rundt om i landet hele året. Ethvert sted eller større bedrift har sin egen marsjklubb. I byen Apeldoorn arrangeres det en 4-dagersmarsj med ca. 3000 deltakere, midt i fellesferien. Og uka etterpå braker det virkelig løs noen mil lenger sør.

De 4Daagse i Nijmegen

Hvis du befinner deg i en middels stor nederlandsk by, den tredje tirsdagen i juli og ser at morgenrøden gradvis lyser opp himmelen i øst, kan du bli vitne til et underlig syn: Ut fra det stedet der byens største parkeringsplass vanligvis ligger, strømmer det en mengde folk. De fleste er menn i sin beste alder, men det er også noen kvinner og noen eldre og yngre menn i denne tilsynelatende uendelige rekken av vandrere.

Alle har et rødt plastbånd rundt det ene håndleddet. De svinger ned mot Die Waalbrucke, brua fra 1934 over elva Waal. Den brua som tyskerne ikke rakk å sprenge i 1944 da engelske kommandosoldater krysset elva litt lenger nede. En tilsynelatende enkel militæroperasjon, som gjorde at generalene undervurderte tyskernes motstandsevne, noe som igjen medførte store tap ved nabobyen Arnhem, to mil lenger nord. Og det er til utkantene av Arnhem denne strømmen av vandrere skal, før de snur og går tilbake til utgangspunktet.

Du ser nemlig starten på 50-kilometeren i verdens største flerdagers turmarsj, De 4Daagse, eller «The Walk of the World».

Det er en marsj som har gått siden 1909, og der deltakere fra hele verden går «fyra heile dagar til endes». De fleste gjennomfører og kommer fredag ettermiddag tilbake til stedet de startet fra. Der mottar de en velfortjent medalje, nei, faktisk, en «kongelig, nederlandsk orden» kalt «Vierdaagsekruis», for sin innsats.

Etter at alle med rødt armbånd har gått ut, starter «gul gruppe», deltakere som skal gå fire mil. De tar en snarvei midt på dagen, så distansen deres blir ei mil kortere enn den som «rød gruppe» går. Etter dem starter de yngste og eldste deltakerne, «blå gruppe», som skal gå 30-kilometeren.

Etter 4 timer har omtrent 40 000 deltakere gått ut. Alle sammen er blitt sirlig registrert i arrangørens utmerkede datasystem. Samtidig har omtrent 7000 personer i militær uniform startet på sin 4-mils-vandring, fra Camp Heumensoord, «leiren i skogen», sør for byen.

Det gås fire forskjellige marsjruter de fire dagene. Første dag krysser man elva og går nord-nordøstover. Andre dag går man i vestlig retning, og tredje og fjerde dag sørøst og sørvest. Rutenettet danner en slags firkløver, med start og innkomst i midten.

For byene og de mindre stedene langs rutene er marsjen årets høydepunkt. Store og små står ute og heier på marsjdeltakerne. Hele byen og distriktet rundt står på hodet denne uka. Det er musikk-korps, folk drar ut musikkanlegg og det heies, danses og feires på alle slags vis. «4-dagersmarsjen – 7-dagers-festen» kaller man evenementet.

En tidligere deltaker oppsummerte marsjdagene slik: «Det var julaften og syttende mai fire dager på rad!»

Hvis noen trenger ekstra motivasjon for å dra nedover, er fyrverkeriet søndagskvelden, «Waal in Vlammen», verdt hele turen. Fyrverkeriet er blant annet sponset av bryggeriet Heinecken, som selger mer øl i Nijmegen denne uka enn hele resten av året til sammen.

Praktiske opplysninger

Har du lyst til å delta i 4-dagers-marsjen i Nijmegen? Her er en del praktiske opplysninger som du vil finne av mer på marsjens heimeside.

Påmeldingen for sivile deltakere skjer i to puljer. De siste årene har marsjen vært overtegnet, så reglene for hvem som kan melde seg på i første pulje, blir stadig strengere. Her refereres det til reglene for 2026:

Påmeldingen for første pulje starter de første dagene i februar. Her kan de som har fullført marsjen et av de ti siste årene, melde seg på. I tillegg kan ungdommer fra 12 til 17 år gjøre det.

Øvrige må vente til pulje 2-påmeldingen som starter senere i februar eller først i mars. Marsjen er omtrent fulltegnet etter første pulje, så derfor går det bare noen minutter før man ender på venteliste. Hvis du har mulighet til å gå militært, ta kontakt med NROF eller rulleførende avdeling.Det opereres med daglige marsjdistanser og minstedistanse for medalje. Her er kravene basert på fødselsår og kjønn for 2027:

• Menn f. 1978-2008: 50 km (rød gruppe = fargen på armbåndet).
• Kvinner f. 1968-2011 og menn f. 1968-77 og 2009-2011: 40 km (gul gruppe).
• Kvinner og menn født 1967 og før samt 2012-2015: 30 km (blå gruppe).
• Kvinner og menn, militære: 40 km. «Tjenestegjørende» skal ha 10 kg pakning (grønn gruppe).

Det er fastsatt et reglement, og her skal jeg bare nevne noen av de viktigste reglene:

Man skal GÅ! Løping kan medføre diskvalifikasjon. Det er heller ikke lov til å gå i «kappgang-stil», og man har ikke lov til å bruke gå-staver. Man skal selvfølgelig følge løypa og gå den fastsatte distansen. Antrekket skal være anstendig med klær på overkroppen.

Gode råd for lange marsjer

Leserne av Kondis trener jevnlig, og derfor er en 10 kilometers vandring ingen stor utfordring. Hvis man skal gå De 4Daagse eller andre mange-dagers-marsjer, er det faktisk bare et moment man ikke kommer unna: Man må GÅ mye på forhånd! Gåing krever en annen muskelbruk enn løping og belaster sener og ledd annerledes.

At forberedelsene er viktig, fikk den gjengen jeg ofte reiser sammen med bekreftet et år. En av deltakerne var fra en stor idrettsfamilie, og et år hadde en nevø av han meldt seg på. Denne ungdommen var en aktiv og meget habil maratonløper. Onkelen sa han måtte gå mye, men fikk til svar at han var topptrent og ikke ville kaste bort verdifull treningstid på å rusle langs landeveien. Å gå fem mil om dag var ingen utfordring for han.

Etter første marsjdag var han i godt humør og klaget bare over at han måtte bruke så lang tid rundt løypa. Hadde han fått lov til å løpe, ville han brukt under halvparten av tida.

Andre dagen gikk han litt rart, men gjennomførte de fem milene. Men han ble ikke med på byen for å spise middag om ettermiddagen. Tredje marsjdag var det så vidt han klarte å gå til spisesalen, og etter frokost kastet han inn håndkledet. Denne deltakeren var i hvert fall «typisk» for de som ikke gjennomfører. Det er mellom andre og tredje dag de fleste bryter.

Man bør starte gå-treningen om våren og øke distanse, varighet og fart etter hvert. Man bør prøve ut forskjellige typer sko. Vanlige løpesko er ok, men litt kraftigere sko og lave fjellstøvler blir gjerne markedsført som «gåsko». Det er viktig at skoene er inngått, og man kan gjerne ha flere skopar. Under De 4Daagse bruker jeg forskjellige skopar fra dag til dag for å unngå blemmer, gnagsår og ensidig belastning på føttene.

De 4Dagsee for 50. gang for Astrid Svelmoe

Astrid Svelmoe gjennomførte i 2025 sin 50. De 4Daagse-marsj. I den anledningen stilte jeg henne noen spørsmål.

– Er du den første fra Norge som fullfører 50 marsjer?

– Jo, men jeg begynte ikke å delta i Nederland før jeg var 30 år. De ungdommene som starter det året de fyller 12, har gode muligheter til å passere meg med både 10 og 20 marsjer.

– Hvordan gikk det til at du begynte å dra til Nederland for å gå marsj?

– Det var egentlig litt tilfeldig. Jeg arbeidet i sambandet i Forsvaret. En gang var jeg på kurs sammen med noen damer fra en radarstasjon sørpå, og de fortalte at det var så morsomt å gå De 4Daagse. Neste år meldte jeg meg på, og året etter fikk jeg også med kollega Elsa Sørflaten som nå har gått 47 marsjer. Vi har stort sett gått sammen siden, forteller Astrid og legger til: 

– De fire første årene gikk vi i tropp. Vi hadde en streng sjef som kommanderte oss tidlig i seng om kveldene. Det var greit å gå i tropp, men når vi gikk gjennom byer, måtte vi holde formasjonen, sjekke uniforma, og vi kunne ikke ta pause inne i byen. Vi gikk i takt med musikken, eller vi gikk og sang.

– Du har jo oversatt Vierdaagselied, og til og med diktet til et ekstra vers?

– Ja, vi sang mye, både på reisen, på innkvarteringa og under marsjen. De eldre klaget på at vi holdt dem våkne utover kveldene. Et år hadde vi feltpresten fra Ørlandet som reiseleder. Han sa ingenting om at noen var vel «festlige». Men søndagsformiddagen spurte han om vi kanskje kunne utelate noen av de mest frivole visene akkurat da. Vi reagerte med å synge salmer, så taket nesten løftet seg!

– Men hva er de dårligste minnene du har fra De 4Daagse?

– Det må vel være 2006-utgaven da to personer døde på grunn av varmen, og resten av marsjen ble avlyst. Det var likevel ikke så veldig varmt. Vi trønderne gikk en lang tur dagen etter, uten problemer.

– Hvordan er marsjformen nå?

– Jeg plages med en ankel og har vært på røntgen. Men skulle ankelen bli bra, ser jeg ikke mørkt på å gå flere ganger. 50 er jo et jevnt tall, 51 eller 52 er liksom litt uryddig, så vi får se hva det blir til.

Astrid Svelmoe har siden hun fylte 30 år fullførte den krevende flerdagersmarsjen, De 4Daagse, hele 50 ganger. (Foto: Kjell Arne Larsen)