Simen Holvik med historisk 2. plass i Spartathlon

Simen Holvik ble kun slått av den suverene grekeren Fotis Zisimopoulos som med 19:55:09 knuste Yiannis Kouros "uslåelige" rekord med en halvtime. Farten 5:26 min/km som Simen holdt tilsvarer 265 km i et 24 timers løp, hvilket ville holdt til ny norsk rekord - og Spartathlon har nær 3000 høydemeter!

Rekordraske Simen Holvik hadde en langt fra problemfri reise fra Athen til Sparta. (Arrangørfoto)

Simen Holvik som har hatt en fantastisk sesong med 2. plass i Badwater i juli, ble andre nordmann som kunne innta seierspallen i et av verdens mest prestisjetunge ultraløp etter Jon Harald Berge som med tiden 25:09:38 ble tredjemann i 2009 på hittil den beste tiden oppnådd av en nordmann. Simen Holvik som har deltatt de tre siste utgavene hadde 27:48:47 som tidligere bestenotering fra 2021. 

Heroisk kvinne-trio

Den norske kvinnetrioen Line Caliskaner, Janne Kvisvik og Jeanette Vika gjorde også en heroisk innsats og endte på 22., 29. og 32 plass blant kvinnen. Line Caliskaner åpnet sterkt og var helt i tet blant kvinnene fram til ca. 80 km foran amerikanske Camille Heron og de to finnene Nora Honkala og Satu Lipiäinen som til slutt var i en klasse for seg med tider under 24 timer. Line Caliskaner som i fjor løp på 32.22.44 fikk ikke kroppen til å responderte  som den skulle og hun begynte å slite med en hoste og kramper etter ca. 100 km. På Strava kommenterer hun løpet kort: Noen ganger går det ikke som planlagt og kroppen spiller ikke på lag. Neste år!

Janne Kvisvik ble den 16. norske som fullførte Spartathlon på tiden 34:22:09 og Jeanette Vika fikk sluttiden 34:36:26. Det kostet ekstra for Jeanette som hadde et ublidt møte med asfalten. Både Jeanette og Line måtte tas hånd om etter målgnag. Jeanette måtte ta røntgen, mens Janne var helt utslitt etter å ha kjempet seg i mål. Eiolf Eivindsen som har fullført det ikoniske løpet 15 ganger, måtte i år bryte løpet etter vel 50 km. 

Den norske kvintetten i årets Spartathlon før start (fra v.) Eiolf Eivindsen, Line Caliskaner, Janne Kvisvik, Simen Holvik og Jeanette Vika. (Foto: Ann Eivindsen) 

Simen egen oppsummeringen av døgnet:

For en dag. Starten gikk heftig for seg. Jeg ønsket å komme meg fri og få rom rundt meg i kaoset. Var noen kilometere på under 4:00 min/km der. På et langt løp (246 km) så skal man ikke ha for mange av de. Men det kjentes bra. Forkjølelsen, som jeg var usikker på om var ute, var helt ok.

Var en lang periode der jeg lå på 4. plass. Hadde ingen formening om hvordan det gikk bak (var en gruppe med meget sterke kvinner). Etter hvert begynte magen å skape problemer. Satt meg i veikanten etter 50 km, og resten av løpet slet jeg med tidvis diaré. Kjørte på med litt imodium, men ble aldri helt bra. (Ble noen «uhell» for si det sånn). En periode var det skikkelig krise. Bokstavlig talt noe drit. (Skylder på en litt for fancy frokost. Tabbe.)

Kom meg etterhvert opp de lange bakkene opp til fjellet. (Jeg er veldig god i lange slake oppoverbakker. Takker Norge På Langs for det). Men på toppen så ble jeg uhorvelig kvalm. Stakk noen fingre og så hele hånden ned i halsen og fikk ryddet opp litt. Fra der av så ble det noen tilløp til brekkninger og jeg måtte redusere kraftig på næringsinntaket for å prøve å komme i balanse. Men jeg vet at jeg må ha energi, selv om jeg er uvell. Er nå på 160 km ca. Jeg visste at Fotis var langt foran, men de bak? Ingen peil. Jeg ville ikke vite. Men merket på mitt crew at de begynte å stresse.

Et kritisk punkt. På dette tidspunkt der du begynner å havne i en dårlig struktur, litt for mye vann, litt for lite energi. Du blir mer og mer fjern for hver mil. Men du prøver nådeløst for å få i deg noe. En periode kunne jeg bruke over en time på en gel. Er alt for lite energi (30 g/timen. Må ha minst 100 g/t.). Men det var bedre enn ingenting. Mitt crew gjorde alt de kunne. Og vi inngikk «avtaler» på at jeg skulle ha fullført den og den gel’n til jeg møtte de neste gang.

Kom etterhvert jeg frem til Aradamis restauranten (der jeg har vært mange ganger). (Var opp og ned dit jeg løp da jeg trente i Sparta for noen uker siden.) Herfra og ned er det 30 km med asfalt nedover. Jeg hadde veldig gode bein, og fryktet ikke noe omrking det muskulære. Men var redd for at mitt lave energi nivå skule få meg til å gjøre noe dumt (besvimme:snuble etc etc). Da det var 20 km igjen kom det en politibil med lys som fulgte meg inn.

Ved 10 km (siste crew stop) måtte jeg spørre; hvor langt bak noen var. Fikk beskjed om 8 minutter. Stresset meg litt. Jeg måtte fortsette å dunke. Være fokusert, mens jeg nippet til en gel med koffein. Noen av den beste avslutningen jeg har hatt. Der jeg tidligere fort kunne havnet på defensiven og gravd meg dypt ned, fikk jeg nå virkelig tatt frem vikingen og etteblert de siste kreftene. Komme seg til mål på sparebluss og holde seg på beina.

Fikk aldri tid til å hente ut det nyinnkjøpte norske flagget på siste sjekkpunkt. Kjente at noen nærmet seg (akkurat som jeg har kjent hele dagen). Jeg kom inn på 22:17:17. Neste person, Camille Herron, var 18 min bak meg i mål. 3.mann., Martínez Roman Fernando Andrea fra Uruguay, kom inn på 23:32:53

I går, Søndag, var det en stor prisseremoni på torget med ordføreren. Dette løpet er *stort*. Fantastisk å se alle ungene som kommer bort og skal ta selffie, få autograf eller en high-five. I morgen blir det en ny sermoni, men da i Athen. Og så må jeg komme meg hjem. I november reiser jeg til Phoenix, AZ for et verdensrekord på 48-timers. Er i mitt livs form. Blir spennende. Nå må jeg bare få dette løpet ut. Men først skal jeg suge på den karamellen.

Har ikke sunket helt inn; men dette er mest sannsynlig det beste løpet jeg har gjennomført. (Samtidig ny nordisk Spartathlon rekord.) Trass i mye problemer så var ikke det en stopper. Det er alltid ufoutsette utfordringer på disse løpene (og i livet). Det er hvordan man håndtere disse som betyr noe.

Intervju med Simen Holvik på TV-Vest

Reportasje fra Spartathlon 2021: Magnus Thorud og Simen Holvik fullførte Spartathlon
Reportasje fra Spartathlon 2022: Line Caliskaner og Simen Holvik fullførte Spartathlon

Facebooksiden og hjemmesiden til Spartathlon  

Magisk stemning for vinneren Footis Zisimopoulos på de siste meterene. (Arrangørfoto)

Camille Herron var 3. løper i mål ca. 18 minutter vak Simen Holvik. (Arrangørfoto)

Topp 10 pr. kjønn:

Alle passeringstider