Fra banedrag til gatebragd – slik trente Andreas Almgren seg til europeisk rekord

– Bare fordi du ikke gir opp, betyr det ikke at du nødvendigvis får suksess. Men du får i hvert fall aldri suksess om du gir opp, sa Andreas Almgren i et ærlig og innsiktsfullt intervju med The Running Effect Podcast itdligere i høst. Et intervju som ble gjort før han smadret den europeiske rekorden på halvmaraton.

Et tiår etter sitt første verdensmesterskap har Sveriges største løperprofil endelig blitt belønnet for tålmodighet og systematisk arbeid. Først med bronse på 10000 meter i Tokyo (den første VM-medaljen til en svensk herreløper i et løp noensinne) og deretter med en europeisk rekord på halvmaraton i Valencia: 58.41.

Forvandlingen til rekordløper kom ikke på grunn av mirakelkurer eller annen hokus pokus, men gjennom langsiktig strukturert trening og noen smarte valg.

Terskel som fundament, med justert overbygg

– Når du gjør så mye terskeltrening som vi gjør, så blir overgangen til halvmaraton ganske naturlig. Det er omtrent samme fart, sa Almgren i intervjuet.

Han beskriver det som et "skifte i ukerytmen", ikke en revolusjon i treningsfilosofien. Tidligere har han brukt lørdager på bakkedrag, typisk som en del av basistreningen. I oppkjøringen til Valencia ble disse erstattet med halvmaratonspesifikke økter i form av  lengre og mer sammenhengende arbeid på høy intensitet.

En nøkkeløkt som illustrerer tilnærmingen godt, var da han løp 3 x 5 kilometer på asfalt, med progressiv fart: 14.43, 14.25 og 14.12. Økten ble gjennomført på småkupert underlag, og fartskontrollen var bevisst. Han valgte å ikke jage løpsfart (som for ham ville tilsvare cirka 14 blank per 5 km), men heller holde seg et hakk under.

– I basistreningen er jeg mer sliten enn i konkurranse. Da er det tilstrekkelig å ta det litt roligere, fordi jeg vet at jeg vil føle meg langt freshere på selve løpsdagen.

Hvorfor fart fortsatt er nøkkelen, også for halvmaraton

Selv om Valencia var en halvmaraton, mener Almgren at farten fra banesesongen var avgjørende for å lykkes.

– Du må ha en slags overkapasitet. Hvis du har trent for 26.40-form på 10000 meter, så føles 27.50 i starten av et halvmaraton ganske greit.

Gjennom sesongen har han prestert på høyt nivå i alt fra 3000 meter til 10 km, med blant annet 12.44 på 5000 meter og 7.31 på 3000 meter. Han mener det å trene på å løpe fort, og da også langt over konkurransefart, gjør at halvmaratonfart føles lettere.

– Mange tror de må løpe halvmaratonfart hele tiden for å venne seg til det. Jeg tror det er mer effektivt å trene både litt roligere og en del raskere enn selve konkurransefarten.

Skoenes rolle: valg med millimeterpresisjon

Skovalg handler ikke bare om komfort for Andreas Almgren, men inngår i en gjennomtenkt treningsstruktur. I ukene før halvmaratonen i Valencia fortalte han at han planla å løpe med Nike Alphafly. Den samme modellen som han bruker fast på terskeløktene sine.

– De er mer dempet enn Vaporfly, og det gjør dem ideelle for lange terskeløkter, spesielt på tredemølle, sa han.

Han forklarer at Vaporfly er mer aggressiv og derfor egner seg bedre til kortere konkurranser som 10 km gateløp, mens Alphafly gir bedre komfort og energiretur på lengre distanser. Til intervaller på bane holder han seg enten til piggsko eller Vaporfly, ettersom Alphafly oppleves som ustabile i svingene på tartan.

System, ikke snarvei

En viktig faktor som Almgren stadig vender tilbake til, er at 2025-sesongen har vært hans første uten skader på mange år. Det alene mener han forklarer mye av gjennombruddet. Etter over ti år med skader og fire fjerdeplasser i europamesterskap, har han endelig fått ut sitt fulle potensial.

– Det er første gang i karrieren at jeg har hatt et helt år uten avbrudd. Det gjør at du får ut effekten av treningen på en helt annen måte.

Han beskriver perioden mellom VM og Valencia som en "lett baseblokk", hvor volumet igjen ble økt noen uker etter mesterskapet før det ble trappet gradvis ned mot halvmaraton.

Hva løpere kan lære av Almgrens trening

For mellom- og langdistanseløpere som ønsker å ta steg, finnes det flere tydelige læringspunkter i Almgrens tilnærming:

1. Kontinuitet først:

Et skadefritt treningsår var grunnmuren for alt han fikk til i 2025.

2. Terskeløkter over tid:

Store deler av treningen foregår rundt terskel. Med høy kontroll og stort volum.

3. Spesifikk nok trening, uten å jage nøyaktig konkurransefart:

Han gjorde lengre drag i omtrent 10–15 sekunder roligere fart enn halvmaratontempo, og stolte på at overskuddet på løpsdagen ville gi det siste.

4. Bruk av konkurransefart og raskere økter i kombinasjon:

Treningen handlet ikke om å simulere løpet, men om å gjøre kroppen klar for å føle farten som enkel.

5. Tilpasset skobruken etter økt og underlag:

Ikke alle sko passer til alle drag. Almgren er presis i valg av modell, ut fra om økten foregår på bane, vei eller mølle.

LES OGSÅ:

Andreas Almgren vil satse på 1500 meter

Almgrens vei videre

Etter rekordløpet i Valencia varslet Almgren at han nå ønsker å satse mer på 1500 meter, både for å utvikle toppfarten, men også fordi han mener det kan gjøre ham enda bedre på de lengre distansene.

– Jeg tror det å bli raskere på 1500 meter kan løfte meg også på 5000 og 10000 meter, sier han.