Når startskuddet går for Hamburg maraton søndag 27. april, starter Karoline Bjerkeli Grøvdal på et nytt kapittel i en allerede imponerende karriere. Da debuterer hun på maraton.
- Jeg tror Hamburg er et bra sted å starte maratonkarrieren min, har hun uttalt til arrangøren.
Valget av Hamburg maraton, Tysklands største vårmaraton hvor rundt 15000 løpere deltar, er ikke tilfeldig. Løypa er kjent for å være flat og rask, og feltet hun møter er sterkt. Blant de største navnene er etiopiske Workenesh Edesa, som har løpt maraton på 2.18.51 to ganger og som vant Osaka Marathon i januar på 2.21.00. Flere andre etiopiske løpere stiller med personlige rekorder tett opp mot 2.20, noe som kan gi Grøvdal verdifull drahjelp på veien mot et ambisiøst mål.
For det er ingen hemmelighet at Bjerkeli Grøvdal har blikket festet mot Ingrid Kristiansens norske rekord på 2.21.06, satt i London i 1985 - og kanskje en tid under 2.20! Etter et 2024 hvor hun vant EM-gull på halvmaraton (1.08.09), EM-sølv på 5000 meter (14.38,62), og senket norgesrekorden på halvmaraton til 1.06.55 i København, er forventningene høye.
I mars var hun tilbake i New York, der hun forbedret fjorårets tid med seks sekunder og løp inn til 1.09.03 på halvmaraton.
Samme dag som Bjerkeli Grøvdal løper i Hamburg går også London Marathon.
Ingrid Kristiansens norgesrekord
Kanskje ryker den berømte norgesrekorden til Ingrid Kristiansen førstkommende søndag, men den rakk i så fall å stå i ganske nøyaktig 40 år! Den 21. april 1985 ble den satt under London Maraton. Den gangen la Kristiansen ut fra start med mål om en tid under 2.20, men hun fikk problemer med hydreringen mot slutten.
Etter fjerdeplassen i OL-maratonet i Los Angeles året før, la Kristiansen bak seg en vinter med beinhard trening. Mye av den treningen ble utført på tredemølle i kjelleren foran en plakat av Joan Benoits målgang i Boston. Da hun stilte til start i London i 1985, var målet klart: hun skulle utfordre 2.20-grensen, og kanskje ta verdensrekorden.
Fra start gikk hun hardt ut, godt hjulpet av mannlige løpere i det mixede feltet. Allerede etter 10 km var det klart at hun var i rute til en tid rundt 2.18.30. Selv da hun passerte halvveis noe bak skjema, klarte hun å hente seg inn igjen. Men, mot slutten av løpet ble hun plaget av både dehydrering og mageproblemer.
Tross dette fullførte hun på ny verdensrekord med 2.21.06, og slo dermed Joan Benoits 2.22.43 med over 90 sekunder. Tidligere friidrettskommentator Brendan Foster i BBC kalte løpet «det mest aggressive løpet i kvinneidrettens historie».
Se video:
Ingrid Kristiansen gir tips til ditt første maratonløp (Youtube)
Kristiansens passeringer fra 1985
Distanse | Tid | Kommentar |
5 km | 15:25 | Veldig offensiv åpning, rask 10 000 m-fart |
10 km | 32:52 | 2:18:30 maratonfart |
Halvmaraton | 1:10:09 | Litt bak skjema, men fortsatt sterkt |
15 miles | 1:20:42 | Innenfor 2.20-fart |
20 miles | 1:46:40 | Fortsatt godt an, men dehydrert |
Mål (42,2 km) | 2:21:06 | Ny verdensrekord |
Kristine Eikrem Engeset debuterer også som maratonløper i Hamburg
Bjerkeli Grøvdal er ikke den eneste norske kvinnen som debuterer på maraton i Hamburg. Også Kristine Eikrem Engeset har valgt det tyske vårmaratonet som arena for sitt første forsøk på den klassiske distansen. Den erfarne 37-åringen har bakgrunn fra både baneløp og terrengløp på høyt nivå gjennom mange år, og gjennomførte i fjor en imponerende halvmaratondebut i Italia med tiden 1.10, helt uten spesifikk maratontrening.
- Jeg skal bli maratonløper, sa Eikrem Engeset til Kondis i et intervju etter Fristafetten i Bergen for tre uker siden.
- I første omgang handler det om å få en god opplevelse, heller enn å jage en rå tid. Jeg tror det tar to–tre år å bli en ordentlig god maratonløper, men jeg har tro på at jeg kan løpe fort over tid, fortalte hun.
Selv om maratonsatsingen er ny, vil hun fortsatte kombinere med kortere distanser. Blant annet 5000 meter, en distanse hun har forbedret seg på de siste sesongene. Hun planlegger blant annet å stille i Trond Mohn Games i Bergen senere i år.
- Jeg elsker løpingen, virkelig. Når kroppen responderer, ser jeg ingen grunn til å gi meg, sier hun.