Hei igjen, i skrivende stund er det 6 dager til neste konkurranse (19.oktober) som er Hytteplanmila, NM på 10 km gateløp. Formen har blitt litt bedre den siste uka, ingen tvil om det, men hvor mye bedre gjenstår å se. Svaret vet jeg om 6 dager.

Basert på erfaringer man har gjort tidligere, gjør man beregninger og legger planer basert på sitt eget kjølvann! Det holder ikke alltid vann, dessverre. Kroppen gir deg alltid ærlige svar, men kunsten er å lytte til kroppen. Det er ikke alltid like lett. Spenningen var i hvert fall stor med tanke på formutviklingen i uke 41.

Uke 41

Uka startet kl 0620 (opp å stå) og havregrøten ble kokt. Skal ikke ha det å skylde på om løpeøkta ikke går bra. Havregrøt er «bankers» i forkant av alle treningsøkter, i hvert fall når det gjelder løping. Imidlertid trenger magen (min) en drøy time på å komme i vater etter grøtspisinga, en kopp kaffe inkludert.

Så; ut å løpe, noen steder på glatta, men ikke så verst allikevel. Den store spenningen var knyttet til pulsen, og sammenhengen mellom fart og puls. Det så bra de første 2-3 km, da var pulsen innenfor, men på resten av økta lå den mange slag over det den ideelt sett skulle ha vært. Hamstrings var heller ikke i vater, men det visste jeg. Det var derfor jeg hadde time hos fysioterapeut Truls Hallen senere på dagen. Og for å si det rett ut; det ble en pinefull opplevelse! Men som vi vet skal vondt fordrive vondt! Senere samme dag hadde Eirik Haugsnes og jeg det ukentlige oppfølgingsmøtet. Han var klar som kildevann; Det nytter ikke å forsere noe som helst. Kroppen bruker den tiden kroppen trenger! Ferdig snakka! Vi planla derfor en litt forsiktig uke der vi dag for dag kan avlese om kroppen er på tur opp igjen.

Neste dag var altså tirsdag og på planen stod en mølleøkt på ca 1 time. Det var etter den økta jeg skrev på Strava; «Er miraklenes tid forbi, eller er det grunn til å lure litt»? Kroppen var ikke til å kjenne igjen, den responderte og pulsen var (nesten) helt som den skulle være, ikke langt ifra! Jøss & Jøss, er det mulig? Jeg dundret på, farta ble større og større, hvor skulle dette ende? Pulsen stig riktignok noe og det skal den gjøre når farta øker, men den økte ikke mye, og det var den store forskjellen på tirsdagens økt sammenlignet med alle øktene de siste fire ukene!

Skal ikke nekte for det ikke bare var pulsen som steg, det gjorde humøret også 😊.

Torsdag etter jobb fortjente kroppen massasje. Og det gjorde veldig godt med 60 minutters massasje fra topp til tå! På ettermiddagen stod en ny mølleøkt på programmet, denne gangen 5 x 800 meter i brukbar fart med 2 min pause mellom dragene. Spenningen på økta var selvfølgelig om optimismen fra tirsdag skulle vedvare; og det gjorde den! Å, du verden for en lettelse, jeg ble like glad som et barn på julaften (ja så barnslig kan jeg være) 😊.

De store konklusjonene skal ikke trekkes enda. Jeg venter enda en stund med det!

Det er blitt fredag, og uka går mot slutten. I dag er det en «all-round-dag» med løping, øvelser, svømming og restitusjon/avslapping. Skal ikke ta det så hardt i dag. Hensikten med svømmingen og restitusjon i varmt vann, er at det er godt for musklene. Og en fin form for avslapping. Det er jo snart lørdag og den ukentlige langturen, som forresten ikke skal bli så veldig lang da det bare er en uke igjen til Hytteplanmila.

Langturen lørdag ble løpt i den samme traseen som forrige lørdag, like langt og med samme fart. Dersom formen virkelig har tatt seg opp denne uken, burde det gi seg et tydelig utslag på pulsen. Svaret ble oppløftende da snittpulsen var 4 slag lavere. Det som imidlertid ikke var like positivt, var smertene i hamstrings ☹.

Uka under ett

En ting er helt sikkert; trenings- og løpegleden er tilbake. Kroppen er fortsatt til behandling hos fysioterapeut, naprapat og massør. Tusenlappene flyr, men til nyttige ting spør du meg. Det hadde vært verre om de hadde gått til sprit og gambling 😊.

Med tanke på det langsiktige målet for 2025 har ikke denne uka vært helt etter oppskriften, men hovedsaken er at den har vært mye, mye bedre enn de fire foregående. Og det inspirerer til å stå på videre. Unntaket er en gammel kjenning; hamstrings.
 

Uka i en enkel tabell

*) Alternativ trening er ellipse, romaskin, stakemaskin
+) Øvelser for kjernemuskulatur, mobilitet, hamstring, mage og generell styrketrening

Uke 42 (neste uke)

Uke 42 avsluttes med konkurranse. Det er ikke lang tid til å gjøre så mye annet denne uka enn å bygge overskudd, samle krefter og håpe at vondtene her og der tar seg en pause under løpet 😊. Det siste er lite sannsynlig!

Innholdet i den siste uka før løp, er annerledes enn treningsuker generelt. Normalt reduseres mengden en god del, det samme gjelder mengde av hardere trening, og hensikten er selvfølgelig å gi kroppen muligheten til å ta seg inn og bygge overskudd. Slike uker kan også være litt kjedelige. Jeg kan se at vekta går opp og kjenne på at trivselen går ned i slike uker. 

Lokale forbilder til inspirasjon

Gjennom et langt løperliv har mange personer kommet og gått ; kvinner og menn, yngre og litt eldre. Hyggelige folk, løpeinteresserte folk, folk som i stor grad har hatt den samme interessen for løping. Blant alle disse er det noen som har skilt seg ut. Sånn er det ofte, noen gir mer, både av seg selv og til fellesskapet. De kalles ofte ressurspersoner og utmerker seg ved at de har noen kvaliteter som igjen gjør at de skiller seg ut. Og ikke er de vanskelig å få øye på heller! Kanskje opplever de å bli tatt for gitt, rett og slett fordi de hele tiden stiller opp og bidrar til fellesskapet. Det blir i hvert fall veldig merkbart når de blir borte.

Det er spesielt tre personer jeg har lyst til å framheve, personer som har hatt stor betydning for min løpeglede. I uprioritert rekkefølge er det:

Cecilie Barth-Heyerdahl
Cecilie var med i Tromsø Løpeklubb fra oppstarten i 2007. Hun viste seg raskt å være en positiv, initiativrik og sosial person som i årene som fulgte var rene skjære «alt-mulig-dame» som påtok seg roller som styremedlem, sekretær, trener, stilte på alle treningene, på klubbkvelder, var med på klubbturer og sist, men ikke minst, var den klareste eksponenten for å ha løpegleden med seg på vegen. Av erfaring vet jeg at løpegleden lett kan drukne, i hvert fall komme veldig i bakgrunnen, i jakten på perser og rekorder.

Jon-Geir Iversen
«Ivers», som han ofte kalles blant løpevenner, var den som gikk i spissen for etableringen av Tromsø Løpeklubb. Hans rolle og betydning for klubben kan knapt overvurderes. I likhet med Cecilie inntok han mange roller over tid; trener, styreleder, kasserer, motivator og humørspreder. Han ble min aller beste løpekamerat i år etter år, vi snakket sammen på telefon flere ganger daglig om driften av Tromsø Løpeklubb. Høsten 2023 dro han i gang en egen Veterangruppe i klubben, en gruppe som i dag teller ca 30 medlemmer, og som trener regelmessig både løping og styrketrening. En unik person han også.

Kristian Ulriksen
Kristian var ca 30 år da han kom inn i Tromsø Løpeklubb. Det er spesielt en ting jeg vil framheve ved han, og som sier noe om han som person. Så vidt jeg husker var det høsten 2016 at vi stod uten trener i klubben. Mange var blitt forespurt, men ingen ville ta på seg jobben. På medlemsmøte den samme høsten måtte vi bare si det som det var til de frammøtte; vi er uten trener! Kristian satt på en stol i et hjørne og med et lurt smil om munnen rakte han opp hånden og sa «Det er vel min tur nå til å ta i et tak for klubben». «Min tur» sa han. «For klubben» sa han. Jeg ble så imponert! For en holdning til sin egen rolle for fellesskapet. På treningene var han både fremst og bakerst, så alle, og nivåmessig var han i en egen liga sammenlignet med oss andre. Han ble trener i to år før han flyttet på seg, og som mange vet er det miljøene i og rundt Oslo som har glede av han nå.

Hvor Tromsø Løpeklubb hadde vært uten Cecilie, Jon-Geir og Kristian er ikke godt å si, men de har alle tre satt fine og dype spor etter seg.

Tabellen lyver aldri

At tabellen aldri lyver, gjelder ikke bare i fotball. Det gjelder også i løping når det kommer til fart, puls, tider osv. I det neste innlegget i denne bloggserien er Hytteplanmila historie, og tallenes tale er klar. Da foreligger fasiten for de 10 kilometerne som skal løpes. Noe toppresultat blir det neppe, jeg er mer spent på gjennomføringsevnen i fart sub 4 blank. Nordkjosmila 23.august i år der tiden ble 38,45 blir nok årsbeste på 10 km for min del. Men; time will show og så får vi håpe et «miraklenes tid ikke er forbi» 😊.