HØYDEHUS TIL BESVÆR.

La meg si det med en gang ! Jeg har en dyp og inderlig følelse av at det er riv ruskende galt av norsk idrett å være et foregangsland i bruk og utvikling av høydehus. Samtidig liker jeg toppidretten og mener at den er en utmerket arena til å la den enkelte få lov til å bli best mulig. Så veldig nasjonalistisk har jeg aldri vært, men det er artig å se norske utøvere, som jeg tror jeg vet noe om, vinne gull og heder. Jeg velger å ha en naiv optimistisk tro på at norsk idrett i sin handling vil holde mer fast på at det er selve den grunnleggende treningen og styringen av treningen som gjør at et idrettstalent blir best mulig. "Robotene" får flere røde blodlegemer, men antageligvis mister de andre kvaliteter som er avgjørende for en topp prestasjon. Ingenting vil glede meg mer enn om en ukjent utholdenhetsidrettsutøver vinner et gull i et stort mesterskap. Han eller hun elsker å trene opp og ned fjell og daler. Mil etter mil har utøveren vært ute i vær og vind. Utøveren har virkelig lagt grunnlaget både fysisk og psykisk til å takle nettopp de utfordringene som deltakerne møter i store mesterskap. Jeg tror det norske folk og media vil la seg begeistre av utøveren som kommer fra det store intet. Vi vil ikke bry oss om hvilket land utøveren representerer. Kanskje langrennssporten, og Finland mest av alle nasjoner, trenger en sådan utøver for å få tilbake sin troverdighet.

Høydehus og EPO
I høyde forbedres kroppens evne til å ta opp oksygen fordi hormonet EPO produseres i større mengder enn det gjør ved opphold i lavlandet. Man får flere røde blodlegemer, hvilket betyr at blodet får høyt hemoglobininnhold, kroppens muskulatur kan ta opp mer oksygen, og dermed få økt utholdenhetskapasitet. Størst effekt får en når en oppholder seg og trener i rett høyde, ca. 2500 meter, i minst tre uker. Gjentatte høydeopphold er gunstig, men til slutt kan man få for mange røde blodlegemer og blodet blir for "tykt". Derfor har det blitt innført øvre grenseverdier for å beskytte utøvere mot blodpropp og dødsfall, grunnverdien helse! Det er svært viktig å trene riktig og det er store individuelle forskjeller på hvordan en bør trene i høyden. Det er mange eksempler på at effekten kan bli negativ og direkte skadelig. Denne effekten kan også oppnåes i såkalte høyderom som fungere som trykkammere hvor du enkelt kan justere høyden opp eller ned. Norge og Finland har vært foregangslandene i denne utviklingen. Det aller mest effektive, vil være å tilføre kroppen hormonet EPO. Dette er selvfølgelig og foreløpig forbudt, men i utholdenhetsidretter har dette vært meget utbredt som dopingmiddel i flere tiår.
Man kan spekulere i om de finske utøverne som nå er tatt, brukte EPO. Jeg velger å tro at utøverne var ofre for den stadige jakten, etter optimale blodverdier. Bruken av høydehus fikk utøverne over den tillatte hemoglobingrensen for menn på 17,5 og løperne tok HES, et plasmaekspanderende stoff, for å senke hemoglobininnholdet i blodet. Løperne var vant med intravenøst påfyll av væske i forbindelse med restitusjon etter trening og konkurranser…hva foregår egentlig og hvor går grensen?

Synet på høydehus i endring.
I et notat i 1994 var Norges Idrettsforbund ved Idrettsstyret sterkt kritisk til høydehus, spesielt med tanke på den signaleffekten bruk av høydehus kunne gi overfor unge utøvere. I dag gjelder vedtaket fra mai 1998, hvor 12 medlemmer av Idrettsstyret sa at «bruk av høydehus ligger innenfor de etiske normer som idretten bør følge og at det ikke bryter med våre grunnleggende verdier glede, helse, fellesskap og ærlighet".
Idrettsstyret mener bruk av høydehus er akseptabelt som et ledd i et godkjent treningsopplegg for toppidrettsutøvere og landslagsutøvere. Samtidig advarte de kraftig mot å la andre enn våre topputøvere bruke høydehus. Yngre utøvere må ikke føle at høydehus-trening er nødvendig for å utvikle seg innen ski- og langdistanseidretter. I februar 2001 var det åpen høring av Stortingsmelding nr.14 99/00, "Idrettslivet i Endring". Rektor og professor Gunnar Breivik ved Norges Idrettshøgskole kunne der opplyse at han kjente til to yngre langrennsløpere på 16 og 18 år som brukte høydehus.

Høydehusdebatt
I 1997 var det en opphetet debatt omkring høydehus. Den debatten endte med en personstrid mellom Bjørn Dæhli og Vebjørn Rodal. Debatten avsporet og ble en stor påkjenning for utøverne. Skikongen ble nesten knekt av høydehuskrangelen og vurderte i fortvilelse å avslutte skikarrieren bare noen uker før VM i Trondheim. Rodal hevdet og hevder trolig fortsatt at Dæhlie jukset når han benyttet høydehus.

Media er på nytt opptatt av debatten etter dopingavsløringene i Finland. Jeg mener det er en sammenheng mellom dopingskandalen i Finland og bruk av høydehus i Norge. Doping og høydehus gjør utøveren til et mekanisk vesen og et offer for stadig prestasjonsforbedring. Derfor er det viktig at idrettspresident Kjell O. Kran ønsker en grundig debatt omkring høydehus. Idrettsstyret har bestemt seg for å sette i gang en prosess i tre trinn med tanke på å ta en grunnleggende debatt om toppidrettens verdigunnlag og praksis. Idrettsstyret vil internt drøfte, på generell basis, etiske dilemmaer og bruk av teknologi i idretten, inkludert høyderom, uten at det trekkes endelige konklusjoner. Dette skjer på vårens styremøter. NIF vil så arrangere Toppidrettens etikkseminar 6.juni for utøvere, trenere, idrettsledere, politikere, forskere, medier osv. Idrettsstyret gjør en ny drøfting av temaet, på bakgrunn av både egne tidligere drøftinger og erfaringene fra seminaret. Styret vil da hente inn ekspertise innen høyderom-bruk fra inn- og utland. Styret vil at alle sider ved bruk av høyderom skal belyses, både fra legehold, utøvere, trenere, forskere, IOC, WADA osv. Etter denne gjennomgangen vil Idrettsstyret vurdere om man ønsker å ta en ny beslutning i spørsmålet om bruk av høyderom i norsk toppidrett. Formålet med en debatt er som regel å fatte en beslutning eller endre en beslutning. Jeg mener at alle momentene som kommer frem i debatten bør samles og legges frem for idrettens høyeste organ, Idrettstinget. Bare det høyeste organet i norsk idrett kan foreta en demokratisk beslutning. I mellomtiden bør vi legge alle høydehusprosjekt på is før antidoping-byrået WADA og IOC gjør det. Det internasjonale antidoping-byrådet WADAs finske generalsekretær Harri Syväsalmi varsler en grundig gransking av uklarhetene rundt kunstig høydehus og spørsmålet vil få topp prioritet i tiden framover.
Professor Breivik påpekte også under den åpne høringen at det vil være uheldig om norsk idrett, som har stått for en verdibasert toppidrett og er blant de ledende i kampen mot doping, får sitt internasjonale gode rykte i antidopingarbeid ødelagt av jakten på fordeler i gråsonene.

Utøverne skeptiske
Mange utøvere, klok av Dæhli-Rodal debatten, sier lite - men noen handler desto mer og mange snapper oksygen i høyderom. Skøyteløperen Ådne Sønderål forlot til tider kone og barn om natten for å sove i høydehuset på toppidrettssenteret. Marius Bakken løper på mølle i høyderom før han drar ned til Kenya for å være på hugget fra dag 1. Mika Myllyle hadde heller ingen betenkligheter med bruk av høydehus og tok i sin tid både sitt barn og sin gravide kone inn i høydekammeret…..
Det virker heldigvis som majoriteten av norske utøvere ikke kan tenke seg å bruke høydehus. Langrennsløperen Frode Estil som var to tiendedeler fra VM-gull i Lahti er ikke lei seg for å ikke å ha utnyttet den marginale effekten som høydehus gir. Kombinertløperen Bjarte Engen Vik mistrives i høydehus og drar heller på høydeopphold 50 døgn i året. Den eldre langrennskometen Hilde Gjermundshaug Pedersen vet at mye tid i høyden er eneste mulighet for å hevde seg i Salt Lake City. Hun har flotte treningsforhold i nærområdet og to unge døtre. Mange og lange reiser, samt store klimaforandringer som oppladning før OL er neppe noe som passer familielivet. Hun sier at i et høyderom kan du bare bo, ikke trene skikkelig. Jeg trives rett og slett ikke innestengt i et sånt rom med eneste trening på ei tredemølle, understreker langrennsløperen. For meg er langrenn det å drive ute i det fri. Noe høyderom blir ikke montert i hennes enebolig på Brumundal , da tar hun heller familien med på høydeopphold. Uansett retningslinjer og utfall av debatten er det først og fremst utøverne selv som må ta ansvar for hva som er rett og galt. Kanskje forskningen fra Olympiatoppen sin side til flere millioner kroner er ganske så bortkastede…kanskje de skulle vært brukt til rekrutteringstiltak for langrenn isteden? Så vil vi kanskje ha noen utøvere i fremtiden som selv kan velge å ikke ligge i høydehus!

Trening viktigst
Rolf Sæterdal som har forsket mye på høydeeffekten og er konsulent i Olympiatoppen er bekymret. Han er bekymret for at man i norsk toppidrett har feil fokus. Fokus er på de ekstreme marginale tingene, på småtingene som bare kan bety sekunder eller bare brøkdeler av sekunder for de beste. Man glemmer det aller viktigste, der hvor man virkelig kan tjene mye: Treningen. Det er den som gir grunnlaget for suksess. Det er ikke om du har høydehus eller ikke som avgjør om du blir en god langrennsløper, det er hvor mye og hvor godt du har trent sier høydeeksperten selv. Jeg håper Rolf Sæterdal sine ord fester seg blant trenere, ledere og utøvere på alle nivåer innen norsk idrett. Langdistanseløperne Ingrid Kristiansen, Grete Waitz og Knut Kvalheim sine handlinger i form av prestasjoner og rekorder er gode eksempler på at man kan hevde seg med mye og riktig styrt trening, selv i en internasjonal stor og målbar idrett. It's the attitude not the altitude! Det er holdningen og ikke høyden som avgjør!

Narvik 9.april 2001.
Per Ivar Jaksland