3atlet.no la ut dette portrettintervjuet med Tommy i fjor sommer:
– Triatlontreninga er blitt mitt fristed
Race Report:
Ironman 70.3 World Championship Nelson Mandela Bay Port Elizabeth Sør Afrika, 2. september 2018
Denne sesongen ble ikke helt som planlagt.
I slutten av mai tok jeg en rask avgjørelse om å ikke kjøre Challenge Venezia som var en fulldistanse i Triathlon. Denne hadde jeg en gratis startplass til på fra året før da jeg fikk knust kravebenet under en påkjørsel i Italia. Valget ble den halve distansen under Ironman 70.3 Pescara, Italia. 1900 m Svømming, 90 km sykkel og 21 km løp ble gjennomført på 4:08:00. Noe som ble en helt fantastisk dag med overall seier og kvalifisering til Ironman 70.3 World Championship i Nelson Mandela Bay, Sør Afrika, Port Elizabeth.
Video fra målgangen i Italia:
Skiftet fokus fra fulldistanse- til halvdistansetriatlon
IM70.3 Italia ga meg gode svar slik at det var relativt enkelt å bygge planen videre. Mats Borgen-Johansen fra Sarpsborg, som driver Robust Coaching, er min coach og sammen med han ble vi enige om hvordan vi skulle bygge videre på formen jeg hadde og samtidig skifte fokus fra full til halvdistanse. Jeg har gjennom sesongen og det siste året slitt med et dårlig bein, slik at bein og kropp var nok heller bedre i stand til å takle en halvdistanse.
Treningen fra juni og utover har vært bra og kontinuiteten på treningen vart bedre enn på lenge. Da jeg satte meg på flyet ned til Sør-Afrika følte jeg meg klar, jeg hadde en god følelse på at dette kom til å bli et bra race. De siste hardøktene og testene i ukene før avreise viste gode resultater slik at nå var det bare snakk om å komme seg ned og gjøre de siste forberedelsene før konkurransen.
Tidlig vår i Sør-Afrika
Det er tidlig vår i Sør Afrika nå, slik at temperaturen og været kan sammenlignes med norsk vår/sommer med ca. 16 grader i vannet, 18-20 grader på land med skiftende vær og vind.
Fint å være tilskuer på damenes race først
Damene var først ut lørdag 1. september, dagen før herrene. Forholdene var helt optimale og det kunne ikke ha vært bedre enn dette. Det ble et utrolig bra løp å være tilskuer på. Pro-feltet var pakket med mange profilerte utøvere fra hele verden og favorittene Daniela Ryf og Lucy Charles leverte varene. Daniela var overlegen på siste del av løpingen og vant foran Lucy Charles. Av norske damer var det Gunhild Berntsen som konkurrerte i F40-44 og Beate Paulsrud i F25-29.. Gunhild kom inn på en sterk 7. plass og Beate ble nr 107 i sine aldersklasser.
En av konkurrentene signerer deltagertavla. (Privat foto)
På løpsdagen var jeg klar
Søndagens vær var lenge meldt dårligere. Regn og østavind ble tidlig signalisert som de forholdene man ikke ville ha under en konkurranse i Port Elizabeth. Min innstiling var at vær kan man ikke gjøre noe med slik at jeg fokuserte på hva jeg skulle gjøre for å tilpasse meg og heller bruke det til min fordel. Vi kommer jo tross alt fra Norge, (selv om jeg har blitt litt ”Italiener” de siste åra med gode og varme treningsforhold i Napoli året rundt).
På race day var jeg klar. Jeg hadde gjort alle forberedelsene jeg skulle og jeg følte meg veldig bra. Jeg hadde i de siste dagene gått gjennom scenario og hvordan jeg skulle utføre jobben. Når jeg gikk ned til skifteområdet på racemorgen hadde jeg en god ro og kontroll, dette skulle bli en bra dag, jeg gledet meg til å sette i gang.
Ikke alle er på plass mentalt
Når man ser godt voksne folk som har tatt på seg våtdrakten bak fram så kunne man ikke annet enn å le og samtidig erkjenne at jeg var på en annen plass mentalt. Svømme så billig som mulig, få til en god og rask sykkeletappe og avslutte med sesongens beste løp. Enkelt og greit, dette var planen jeg og Mats hadde pratet om tidligere den samme uken.
Svømmingen
Det var ”rollingstart” på svømmeetappen, jeg var bestemt på å stå i fremste rekke og ikke gjøre den samme feilen jeg gjorde i Pescara hvor jeg endte med å svømme forbi alle 20 som startet foran meg. Mine år i Alta Svømmeklubb og Moss Svømmeklubb som aktiv svømmer har vist seg å gi avkastning selv i en voksen alder, svømmingen er en av mine sterke sider i et triatlon og da er jeg er som regel alltid med der framme i teten av feltet.
tarten gikk og jeg fant tidlig et par bein å legge meg bak for å få den billigste reisen på de 1900 meterne med mye sjø og vind. Jeg syntes svømmingen gikk litt for sakte, men jeg sparte på kreftene der jeg lå bak beina til nr 1. Ved runding av første bøye så jeg at feltet var relativt langt bak og registrerte ved siste runding at avstanden var blitt større. Dette passet meg perfekt, tempoet vårt lå i snitt på ca 1:20 pr 100 meter. De siste 200 meterne før vi skulle ut av vannet merker jeg at mannen foran meg drar opp tempoet og får en luke på noen meter. Jeg lar meg ikke stresse da det fortsatt er langt igjen og sykkel har blitt en av mine sterkeste sider.
Etter svømmingen. (Privat foto)
Syklingen
Skifte i T1 går unna og allerede i første sving ut på sykkel har jeg passert førstemann, de resterende 89,5 km ligger jeg alene i tet. Det var ingen enkel sykkelløype da asfalten var veldig grov og våt, vær og vind var ikke helt i favør når man ligger alene. Planen var å vekke beina de første 10 km for å få i gang en skikkelig sykkeletappe, men det ble ikke helt som planlagt. Det tok veldig lang tid før jeg følte at beina var i gang.
Ute ved vending på 40 km så jeg for første gang de som kom jagende bak meg, avstanden var kun noen få minutter.
Jeg var veldig klar over at jeg måtte ha et godt forsprang til de som jaktet på meg hvis jeg skulle ha mulighet på løp. Rundt 50 km merker jeg at jeg er i gang, farten er relativt god på det tunge underlaget og jeg registrerer at jeg kjører jevnt på ca 300W. De siste 30km går nede ved kysten, vinden er en større faktor og kombinert med det ujevne underlaget er det ikke annet å gjøre en å trå godt, jevnt, og samtidig holde seg fast. Tidligere i uken sa jeg til Mats at jeg trodde dette strekket ville separere klinten fra hveten. Det er ikke det at jeg er så veldig god på sykkel, det er heller det at de som ikke har god nok teknikk naturlig ville ramle av,. Her nede ved havet fikk man ingenting gratis. I ettertid så jeg at jeg hadde økt avstanden og jeg lå nå ca 7 minutter foran de som jaktet bak.
På syklingen fikk Tommy en vinnende luke til konkurrentene. (Privat foto)
Næring underveis
Næringen under sykkeldelen er noe jeg har jobbet med lenge sammen med Mats og erfaringer jeg har fått fra Lars Christian Drivdal Vold under treningssamlingene med Robust Coaching i Spania. Jeg bruker High5 og med min flaskeløsning er jeg selvforsynt gjennom hele sykkeletappen. Jeg har laget og modifisert aeroflasken på sykkelen min selv basert på Profile Design sin aeroflaske. Den originale løsningen fra Canyon er ikke tett og rommer ikke mer 0,6 liter. Min løsning rommer ca 1,3 liter og sammen med flasken på 0,7 liter bak setet har jeg ca 2 liter drikke med totalt 190 gram karbohydrater på sykkel. Nøye målt og utprøvd under trening og testing. Bonusen er at min Petter Smart-løsning er raskere enn Canyons flaske og den gir meg markant bedre stabilitet i sidevind.
Forberedelser til løp
5km før jeg kom inn til T2 begynte jeg å gjøre beina klare til løp. Under NM langdistanse i 2016 var jeg så uheldig at jeg gikk tom for strøm på mitt Shimano Di2 system. Det ble 50 km på lilleskiva og en veldig høy kadens. På dette tidspunktet kjørte jeg sammen med Lars Petter Stormo og underveis måtte jeg beklage til Lars Petter at det ikke gikk fortere da jeg lå på lilleskiva. Lars Petter sa til meg etter det racet at han syntes ikke det gjorde noe da farten var høy uansett. Anyway, den løpeetappen jeg hadde under IM 70.3 i Haugesund 2016 var bra, og mye av grunnen til det tror jeg var den høye frekvensen på beina.
Dette har blitt en erfaring jeg har tatt med meg. 5 km før mål er jeg oppe og står på sykkelen for å løsne opp rygg og bein, jeg girer ned for å få opp kadensen samtidig som jeg holder watt og fart oppe.
Løpingen er i gang, ledelsen bør holde. (Privat foto)
Løpingen
Inn i T2 har jeg 1 profesjonell utøver og resten av feltet i M40-44 et godt stykke bak. Jeg bruker god tid gjennom skiftesonen og fokuserer kun på å få en god start på løp med gode bein. ”Slow is fast and fast is Slow”, skynde seg sakte.
Jeg merker tidlig at dette ville bli et bra løp. De første kilometerne holder jeg et tempo rundt 3:50 og føler at dette går lett og fint, klok av skade og av testene de siste ukene før avreise vet jeg at løpeformen og beina ikke ville klare 3:50 i 21 km. Jeg giret litt ned for å være på den sikre siden og la meg på et 3:55-4:00 tempo.
Jeg får første sekundering rundt 1 km av Arle Brustad og da vet jeg at jeg ligger ca. 6:30 foran nestemann. Jeg er bevisst på at 21 km kan bli langt hvis man ikke klarer å å ha kontroll og disiplin. Etter 5 km får jeg sekundering på at avstanden bak er på ca. 5 minutter. På 10 km er den nede i 4 minutter og når jeg kommer inn til 15 km og skal ut på siste sløyfen er avstanden ca. 3 minutter. Farten min er stabil men jeg ligger helt på terskel. De siste 5 km er harde. Heldigvis er det nå kommet mange Age Groups inn på løpeløypa slik at jeg tar første mulighet på en god rygg å ligge bak, tempoet nå ligger rett i overkant av 4:00. Med rask hoderegning skjønner jeg nå at dette kan holde helt inn uten å ta noen ting på forskudd. I det jeg kommer inn på siste oppløp har jeg nå kun 2:30 ned til nr2 som hadde en veldig god løpeetappe.
Vinneren i M40-44. (Privat foto)
Magisk å komme inn som verdensmester i aldersklassen
Det var helt magisk å komme inn som første AG etter proffene og jeg kunne endelig ta inn over meg at jeg vant min klasse. Verdensmester Ironman 70.3 M40-44. Jubelen over å være først i mål ble fort avbrutt av Sør Afrikansk antidoping som vill ha noen ferske dråper.
Jeg ble geleidet inn til teltet deres og ble møtt av Jan Frodeno i døren, jeg rakk å gratulerer han med seieren og han det samme til meg før jeg stakk hodet inn og ble møtt av Allistar Brownlee og Javier Gomez. God stemning, men det kunne jo vært under andre omstendigheter tenkte jeg.
Ute på løp ble jeg passert av proffene rundt 5 km, de hadde da løpt 15 km og holdt et tempo som var helt vanvittig. Da sa jeg til meg selv ”ikke stress, jeg er ikke proff men en gammel mann på 41 år”. Utrolige prestasjoner som det bare er å ta av seg hatten for.
Se også: Arrangementets hjemmeside
Hjem igjen til Norge
Det har gått noen dager nå og folk sier til meg jeg må "la det synke inn" og "suge på karamellen". Jeg vet ikke helt, jeg er ikke satt sammen på den måten, det går i kontinuerlige debriefer og evalueringer av racet og hva som skal fikses til neste gang og ikke minst veien videre. Dette hinderet er unnagjort og terskelen er flyttet noen hakk, nye mål settes og nye topper identifiseres. Jeg har for mange treningstimer i banken til at dette skal være en slutt, det blir heller et springbrett videre. Neste år flytter vi hjem til Norge og da gleder jeg meg til lokale oppgjør på triathlonkonkurranser rundt om i Norge. Videre så får man se om det blir tid og mulighet for en god oppkjøring til Ironman 70.3 VM Nice i Frankrike som jeg automatisk kvalifiserte meg til siden jeg vant denne.
En stor takk til konemor Kristine Endeve Aleksandersene som har passet på meg, gitt meg riktig pleie og ikke minst vært fokusert på å holde et godt og riktig kosthold i familien. Balansen mellom et familieliv med 2 barn, en vanlig arbeidsuke på 40 timer og 15-17 timer trening i uka skal hun ha æren for. Alt går med god time management men uten henne hadde det vært umulig.
En takk til Mats Johansen som er coachen min. Vi har kommet på et nivå som kan sammenlignes med en god makker. Kommunikasjon er nøkkelen til suksess og selv om vi ikke prater like mye nå som før vet vi begge hva vi tenker. Din kunnskap og din/vår plan for å gjennomføringen ble en suksess. Tålmodighet er en dyd, som du pleier å si.
Takk også til:
Sailfish for en utrolig god og rask drakt.
SL2 wear moving som lar meg gnikke og gnu på deres sykkel og treningstøy gjennom året.
Aerotune, Aerotune.com har gitt meg mulighet til aerotesting og at jeg har fått lov til å være test bunny på deres software utvikling.
Tommy på facebook
Instagram
For de som liker tall og utstyr:
Svøm: 25:23 og 1:20 pr 100m
Sykkel: 2:18:52 og 38.71 km/t avg hastighet, 3,6W/kg i avg på 90 km sykkel.
Løp: 1:24:36 og 4:01 pr km i avg tempo.
Sykkel: Canyon Speedmax med egen modifisert hydration løsning. Cda på race oppsett er 2.09.
Hjul: Unaas 80LTD framhjul og Zipp platehjul. Clincher
Trisuit: Roka trisuit med Petter smart løsning for næring.
Våtdrakt: Sailfish
Sko Giro SLX med Petter Smart løsning på skolisser lissene er erstatter med strikk.
Hjelm: Met Drone Wide Body
Næring: High5
Løpe sko: New Balance 1500
Power2max Watt måler
Petter Smart super blanding på kjedewax. 0 friksjon…
Arrangørfoto.
