London Maraton - Første skritt på veien til VM i Chicago Marathon

Guidet tur fra flyplass til hotell og ExCeL-kongressenter

Jeg fant raskt ut at det var mye kjentfolk på min SAS-flyvning fra Gardermoen til Heathrow. Triatletene og ekteparet Trude og Lars Petter Stormo, Jann Post, Kristian Ulriksen og Tim Bennett satt i samme fly. Jann Post tok ansvar og fikk alle løperne trygt til hotellet og kongressenteret for henting av startnummer. Derfra og tilbake fikk jeg henge med Kondis-general Tim Bennett og hans kompis Jon Thorp. De to var en gave til en gammel rønner uten stedsans. De delte sine erfaringer fra idretten spesielt og livet generelt. Dessuten var de godt kjent i Londons gater, så jeg fikk en sightseeing med på veien hjem til hotellet.

Kondispresident Tim Bennett, Cato Thunes og Jon Thorp. (Foto: Privat)

Løpsforberedelser

Natten ble som jeg håpet, og jeg fikk en tur til «Nirvana». Presis tre timer før start ble frokosten inntatt. Som vanlig besto den av fire toast med syltetøy og sjokoladepålegg, ett egg, ett glass juice og én kaffe. Som én i følget til Rogaland Marathon Tour, var det tilrettelagt med buss fra Hotel Royal Lancaster London til startområdet. Svein Koppland viste oss Londons severdigheter og tok oss gjennom løypa. Stemningen var god både i bussen og hos de jeg møtte på min vei til «grønn bås». På det «grønne feltet», var det endeløse køer foran toalettene, men det gikk ganske raskt.

Presis klokken 09.50 slapp vi inn i startbåsen. Har var det ingen mulighet til å varme opp. Toaletter var det heller ikke. Må du, så må du, og det var flere enn meg som kvittet seg med noen desiliter i det fri. Med 10-13 grader og litt regn, var forholdene optimale. Antrekket ble splittshorts, min favorittsinglet og Vaporfly-sko. Løpsopplegget var å gjøre som Sindre Buraas hadde sagt; - Løp konservativt ut Cato! Ikke fall for fristelsen til å bli med på noe tull. Det er mange som ødelegger løpet på den første delen.

På bussen. Klar for maraton i Londons gater. (Foto: Privat)

Løpet

Etter litt oppvarming, var jeg klar i grønn pulje. Da startskuddet gikk, var jeg raskt inne i maratonbobla. Jeg fant farten jeg ønsket å ligge i og kruset av gårde. Løypa var etter min smak alt for smal. Jeg ble løpende sikksakk hele veien, hvilket var veldig frustrerende. Med publikum helt opp i ansiktet på begge sider, fikk jeg en «Tour de France-følelse». Briter er høflige folk. Slik var det i løpsfeltet også. Her var det ingen albuer eller kjefting. Etter ca. tre kilometer tippet løypa litt utover, men jeg falt ikke for fristelsen til å gi på. Jeg løp disiplinert hele veien.

Halvmaraton ble passert som planlagt, og jeg fikk det ikke før det var fem kilometer til mål. Da beit det så godt i beina, at jeg ble litt usikker på om krampa ville ta meg før målgang. Det gjorde den ikke og jeg så for meg ny personlig rekord. For jeg hadde jo løpt på skjemaet til en tid sub 2.55. Skuffelsen var derfor stor da jeg så resultatlisten. Jeg forsto rett og slett ikke hvordan det var mulig å komme inn på 2.56.43, når hastigheten hadde vært så høy. Svaret fikk jeg av min Garmin-klokke. En maratondistanse er ikke på 43,44 kilometer. Jeg har løpt for langt i min sikksakk-løping.

- Neiiiii, ropte jeg ut med en slik kraft at jeg fikk klar bane foran meg.

Postrace refleksjoner

Etter en dusj, litt mat og noe godt å drikke, vil jeg nok se det hele med litt andre øyne. London Marathon var, tross sikksakkløpingen, en hyggelig opplevelse. Sammen med en fantastisk turoperatør og hyggelige følge av løpsvenner er slike turer høydepunkter i min tilværelse. Dette løpet var også en fin start på vårens oppkjøring til mitt virkelig store mål denne sesongen, VM i Chicago. London Marathon var derfor en nøkkeløkt på vei til VM. Derfor er det gledelig at økta viser at jeg er i stand til å presse kilometertidene i en maraton ned mot 4 blank. Løpet er en tilbakemelding på at det min trener Sindre Buraas legger opp i treningshverdagene fungerer, og at jeg er formmessig i rute. Dagens løp holdt til en 6. plass i min klasse. Mitt mål om å løpe en tid sub 2.50 lever derfor fortsatt. Kanskje skjer det i VM i Chicago 8. oktober?

To be continued

Les mer på lovslopet.no