Therese løp som en jente og ble kåret til Årets kvinnelige friidrettsutøver

Se også: Therese Falk er kåret til Årets Kvinnelige Friidrettsutøver

Therese Falk ble som første ultraløper noensinne kåret til Årets kvinnelige friidrettsutøver i Norge, det var også første gang en ultraløper var nominert til en av friidretts priser.

De fire siste årene har hun blitt kåret til Årets Ultraløper – en pris hun er storfavoritt til å vinne for femte gang i år. Men, å bli vurdert opp mot friidrettskjendiser som Hedda Hynne og Karoline Bjerkeli Grøvdal var noe ganske annet.

«På grunn av smittevernhensyn vil vi ikke gjennomføre Friidrettsgallaen i år. Ettersom 2020 er annerledesåret så lar vi i år folket avgjøre hvem som blir årets friidrettsutøvere innen sju kategorier», skrev friidrettsforbundet på sine sider 6. november.

Dette er altså folkets pris, og over 8000 har stemt på årets beste friidrettsutøvere. Tirsdag ettermiddag ble det kjent at det var Therese Falk fra Romerike Ultraløperklubb som vant den prestisjetunge prisen som Årets kvinnelige friidrettsutøver i Norge.

Therese prøver på et "skrik" etter å ha vunnet Ringerike 6-timers i 2017. Skrikmotivets opphav ble i dag kåret til Årets mannlige friidrettsutøver i Norge, så motivet passer jo fint. (Foto: Hans Edgard Rakeie)

45-åringen fra Hareid er naturligvis veldig stolt over kåringen.

- Jeg hadde ikke vunnet denne kåringen uten at det vi ultraløpere driver med betyr noe for veldig mange.

- Etter at nominasjonen – som var overraskende - ble kjent, har jeg fått ekstremt mange flotte tilbakemeldinger om at dette er fortjent, men jeg trodde jo ikke at jeg skulle vinne, sier Therese i samtale med kondis.no kort tid etter at kåringen ble kjent.

Det er lett å undervurdere en idrett der de beste løperne er betydelig eldre enn de vi ser i løp på kortere distanser, og det gjelder spesielt en øvelse som 24-timers løp på flatt og monotont underlag. Den som har løpt lengst i verden var 41 år (herrer) og 38 (kvinner) da de satte rekordene. Det krever mye rutine og ekstreme ferdigheter for å bli god på en slik øvelse.

-Jeg er med resultatet fra «24 Hours in Hell» topp 10 i verden i en idrett som er større enn folk tror, sier Therese – og sikter til prestasjonen da hun løp 251,452 km i Stjørdal i september.

Thereses resultat er bare 2% (6 km) kortere enn den norske bestenoteringen for Herrer (Bjørn Tore Kronen Taranger 257,606 km i 2015) – og da sammenligner vi med en herreløper som ble nummer 7 i EM 24-timers 2018 – samme året Therese ble nummer 4 i kvinneklassen.

Therese slik vi håper å se henne allerede i mai, i landslagsdrakt. (Foto: Raphael Mason)

Samme resultat som i Hell 24-timers ville gitt bronse i fjorårets VM, og kanskje gull i årets EM som skulle vært arrangert samme helg som løpet i Stjørdal. Dette er utsatt til 22. mai 2021, et naturlig mål for Thereses trening framover.

-Jeg hadde aldri drømt om å løpe over 250 kilometer, sier Therese.
-Målsettingen og drømmen har vært å komme over 240 kilometer, som jo også er utrolig langt.

Likevel var det over 250 kilometer hun løp i september, og nå er hun for den prestasjonen kåret til Årets kvinnelige friidrettsutøver i Norge

-Dette er veldig stas for ultrasporten, akkurat som det er en anerkjennelse av min prestasjon, sier Therese som skryter av et raust og fint miljø blant ultraløperne.

Både hun og vi registrer oså at det er vært stor interesse for «sakte-TV» fra ultradistanse som f.eks. da hun selv løp 24-timers på tredemølle i 2018 (nordisk bestenotering på mølle)– foreviget av VGTV, eller da Bjørn Tore Taranger samme året satte uoffisiell verdensrekord på mølle (264,520 km) eller da Kilian Jornet og fem norsk løp 24-timers i Måndalen forrige helg.

Therese viser muskler i forkant av rekordløpet på tredemølle i 2018.

Hvordan har hun blitt så god? Og var hun klar over at formen var så god denne EM-helgen da det ble løp i Stjørdal i stedet for i Timisoara i Romania?

-Jeg vet aldri helt hvordan formen er, det er lite struktur over det jeg driver med, sier Therese, men vi merker jo i den videre praten at langt fra alt er tilfeldigheter. Både fordi det er fornuftig og fordi det passer med jobb og annet, har hun naturlig periodisering i treninga.

-Jeg trener hardt når jeg trener, og jeg er ellers flink til å lytte til kroppen, sier hun.

-I følge den rosa dagboken – treningsdagboken – løp jeg 760 kilometer i april, fordi jeg da hadde tid, sier hun – og hun nevner også Bømlo 5-dagers der de løp konkurranse over 60 km hver dag som eksempel på mengdetrening. Andre perioder blir det mindre.

Therese har også gjort det til en «spesialitet» å løpe fort uken etter et 24-timersløp.

-Jeg kommer meg alltid raskt i gang etter lange løp, også etter 24-timersløp da jeg jogger til jobben dagen etter. Det ser ikke vakkert ut, ler Therese, men hun mener det er kjempeviktig å komme seg i gang hurtigst mulig etter et løp

En uke etter slike kraftanstrengelser gjør hun gjerne sine beste løp på kortdistanser som maraton og 50 kilometer. Gode eksempler på det er da hun i september satte ny pers med 20 minutter på 50 kilometer (3:45:58) en uke etter 24-timersløpert i Stjørdal, og da hun satte en suveren løyperekord på 1,5 maraton (63,3 km på 5:31:02 kupert løype) i Møkster Ultra en uke etter sommerens 5-dagersløp (300 km) på Bømlo.

Therese med musikk eller lydbok på øret, smilende langs landeveien på Bømlo 300 kilometer på 5 dager. Slikt kommer hun i god form av. (Foto: Bømlo Ultrafestival)

Selv om hun «gleder seg» til disse løpene kort tid etterpå, er det 24-timers løp som er favorittøvelsen til den konkurranseglade læreren. Det er jo der hun er i den absolutte verdenseliten.

Dersom motivasjonen holder tror vi Therese kan herje i ultrasporten i mange år til, vi håper jo ikke at hun blir «mett og fornøyd» selv etter å ha vunnet en prestisjefylt kåring.

At hun er i full jobb og likevel kan prestere så bra er voldsomt imponerende, men kanskje er det fint å ha fokus på annet enn trening og konkurranser. Og så er det viktig å ha fine folk rundt seg, som støtter henne i hverdag og konkurranser, slike som samboer Thomas.

Nå gleder både hun og vi oss til EM 24-timers i mai.

- Hvordan jeg fikk vite at jeg hadde blitt kåret til årets kvinnelige friidrettsutøver? En lapp på pulten min, skriver Therese på facebook som var på jobb på Fagerborg skole da noen kolleger oppdaget kåringen før hun selv hadde sett det.