"You gotta train like a distance runner."
Riktignok holdt Kvalheim muligheten åpen for at en på 800 m kan bli god på flere måter, men fra 1500 m og oppover mente han det var helt nødvendig å bygge opp et kondisjonsgrunnlag som en bare får ved å løpe over 160 km i uka gjennom hele vinteren. En del av disse kilometerne må løpes i god fart.
- For en 5000 m-løper er en nøkkel å kunne løpe fort i en time. Derfor løp jeg alltid alt jeg kunne i 60 minutter hver torsdag året rundt. Denne hurtige langturen er fremdeles et fast innslag på Tjalve-treningene, sa Kvalheim. Sjøl om han baserer treningsopplegget mer på erfaring - hva som har vist seg å fungere - enn på vitenskap, så mente han at denne timesturen korresponderte veldig godt med det forskerne hadde funnet ut var farten ved anaerob terskel.
- Dersom terskelfarten er den farten gode løpere kan holde på en halvmaraton, så stemmer det at det å kunne løpe fort i en time gir en veldig god indikasjon på hvor god løper en er.
Knut Kvalheim fortalte om sin egen trening og sammenliknet den med hvordan Susanne Wigene og Bård Kvalheim har trent de siste par åra. Likhetstrekkene var svært mange. Størstedelen av vintertreninga var rolig, uten at rolig betydde sakte jogging på stier i skogen.
- Vi er løpere og skal kjenne at vi løper. Susanne kan f.eks. merke veldig fort på samlinger at hun kan løpe uanstrengt mye fortere enn andre norske jenter. Derfor vil hun heller løpe med gutta.
Videre fortalte Kvalheim at vintertreninga for både Susanne og Bård inneholdt to-tre hardere økter. En lengre hurtig langtur og en langintervalløkt, gjerne bestående av 8 x 1500 m med 1 minutts pause. I tillegg kunne de legge inn en middels hard økt, f.eks. 4 x 10 minutter som ble løpt noe roligere.
- Det var slik - med god mengde - alle trente på 1970-tallet. Men så kom det en periode hvor en del forståsegpåere trodde en kunne bli god ved å løpe mindre og kompensere ved å løpe fortere. Det viste seg å være helt feil.
Sjøl lå Knut Kvalheim godt over 200 km i uka de vintrene han trente best, og han holdt også mengden godt oppe gjennom konkurransesesongen.
På spørsmål om han mente han hadde fått ut potensialet sitt som løper, svarte han at det ikke var så mye han ville ha gjort annerledes, men at han i ettertid ser at det kunne vært en fordel med "et ytre øye" som kunne sett det hele utenfra og korrigert når det var nødvendig. Kvalheim var stort sett sin egen trener.
Nå er han sjøl Susanne Wigenes "ytre øye", og det er et samarbeid som har fungert svært så godt. Susanne var sjøl til stede på seminaret, og da Knut ble spurt om målsetningene for 2006-sesongen, overlot han til Susanne å svare. Hun kom ikke med noe bestemt tids- eller mesterskapsmål, men lovte:
- Jeg skal gjøre alt jeg kan for å bli bedre.
De bygger videre på det de har gjort i år, og selve grunnlaget - de 13 ukentlige løpeturene - vil definitivt være med også i fortsettelsen.
Og for å understreke viktigheten av å løpe mye, kom Knut Kvalheim med et sitat Kahlid Skah serverte på tilsvarende trenerseminar for noen år siden:
- Kahlid fortalte da at han ikke trodde på mengde, han trodde på kvalitet - for like etterpå å beskrive en vanlig treningsuke som bestod av 195 løpte kilometer...
- Har du talent og vil bli god til å løpe, så sats skikkelig, ikke driv med pusling, var den avsluttende oppfordringen fra mannen som ble kåret til det forrige århundrets beste norske løper.
