Statueavdukingen+av+Ketil+Moe+og+hans+kinesiske+venn+Mark+Wang+var+et+h%F8ydepunkt+under+operaen.+Tande+P+%28nest+lengst+til+venstre%29+var+konferansier%2C+og+Alexander+Rybak+%28nest+lengst+til+h%F8yre%29+hadde+glimtet+i+%F8yet+ogs%E5+denne+kvelden.+Thomas+Stanghelle+%28til+h%F8yre%29+spilte+Mark+Wang.+
Statueavdukingen av Ketil Moe og hans kinesiske venn Mark Wang var et høydepunkt under operaen. Tande P (nest lengst til venstre) var konferansier, og Alexander Rybak (nest lengst til høyre) hadde glimtet i øyet også denne kvelden. Thomas Stanghelle (til høyre) spilte Mark Wang.

Alle foto: Per Solesvik

Ketil Moe led av den alvorlige lungesykdommen cystisk fibrose. Han hadde alle odds imot seg, men ville leve helt og fullt så lenge han var i live. I 1983, bare 17 år gammel, stilte han opp i New York Marathon for første gang, og senere fullførte han dette løpet 13 ganger til. De to siste gangene løp han med transplanterte lunger, og det var på tur heim fra sitt 14. New York Marathon at han døde.

11. november 2009, akkurat ti år seinere, viste folk fra Lillesand og store deler av verden at han fremdeles ikke er glømt.

Nederst i artikkelen kan du lese det minneordet som stod på trykk i Kondis ved Ketil Moes bortgang for ti år siden.

Bildereportasje fra Ketil Moe-musikalen i Fedrelandsvennen
Statuene av Ketil Moe og Mark Wang
I 1998 lyktes Ketil Moe sammen med sin gode, kinesiske venn, den ryggmargsskadde Mark Wang, å åpne Beijing Marathon for funksjonshemmede. Under forestillingen ble en stor statue av de begge avduket. Mark Wang arbeider nå med å opprette et United World College of China, blant annet i samarbeid med HM Dronning Sonja.
Spenstige mannlige dansere
Koordinerte kvinnelige dansere
I rollene som Astrid og Ketil Moe
Sigrid Gabrielsen spilte Ketil Moes kone, Astrid, mens Alexander Rybak hadde hovedrollen som Ketil.
Målstreken er nådd
I «Ketil Moes og Johann Olav Koss' Mosjonsløp» som ble arrangert i Dyreparken utenfor Kristiansand kunne funksjonshemmede og funksjonsfriske møtes til fysisk og sosialt fellesskap. Her er målstreken nådd i sceneversjonen.
Løpingen har mistet en stor ambassadør

Kondis' Minneord om Ketil Moe ved hans bortgang i 1999

Ketil Moe døde natt til fredag 12. november på vei hjem fra New York Marathon 32 år gammel. Han fikk transplantert nye lunger for to år siden. For at kroppen ikke skulle støte fra seg de nye lungene måtte han ta sterke medisiner, noe som gjorde immunforsvaret svakt. En langvarig fysisk innsats som et maratonløp nedsetter også immunforsvaret, og under flyturen fra New York ble han dårlig. Han fikk en alvorlig infeksjon som kroppen ikke klarte å forsvare seg mot. Han falt i koma og døde et døgn seinere på sykehus i København.

Da Ketil løp New York Marathon første gang i 1983, var han den første med cystisk fibrose som gjennomførte maraton. Da han i fjor løp New York Marathon, var han den første lungetransplanterte som gjennomførte maraton.

Ketil var invitert til New York Marathon i år som foredragsholder på et medisinsk seminar. Han ble også intervjuet av NBC og ble hovedoppslag i sendingen på en av de største TV-kanalene i USA. Men det var ikke meningen at Ketil skulle løpe hele maratondistansen i år. Som president i den norske avdelingen av Achilles Track Club ville han likevel følge de 15 norske medlemmene et stykke på veien for så å møte dem igjen i mål.

Publikum kjente imidlertid Ketil igjen fra TV-programmet, og han ble nærmest båret fram av publikum gjennom hele løpet. Han visste at det var risikabelt for han å løpe så langt, men han ønsket også å leve livet fullt ut. Han hadde flere ganger vært døden nær og var ikke redd for å dø. Når han først skulle dø, ville han gjerne dø med joggeskoa på, sa hans venn og lege, Johan Stanghelle.

Løp for livet
Ketil Moe vokste opp med de absolutt dårligste forutsetninger som kan tenkes. En veldig liten gruppe barn fødes med cystisk fibrose, en lungesykdom som gjør at lungene kveles av tjukt slim. Han var bare fire år gammel da de fant ut at hans problemer skyldtes denne sykdommen, og foreldrene fikk vite at han neppe ble tenåring. 12 år gammel var han så dårlig at han ikke orket stort utover behandlingene med lungedrenasje og alle medisinene.

Da kom han med i et forsøksprosjekt på Beitostølen Helsesportsenter hvor man ville undersøke om kondisjonstrening kunne gjøre livet lettere for barn og unge med cystisk fibrose. Ketil var hardt rammet av sykdommen og skulle normalt ikke vært plukket ut til å delta. Han ville neppe ha noe nytte av det fordi han hadde så kort tid igjen. Men oppholdet på Beitostølen ville være en hyggelig opplevelse for den unge gutten, og dessuten var han en humørfylt gutt som ville ha positiv betydning for miljøet.

Men løpingen hjalp, og han fikk overskudd til mer enn å kjempe mot den nedbrytende sykdommen. Prognosene for hvor lenge man kan leve med cystisk fibrose er nå blitt mye lengre. En fjerdedel av forsøksgruppa på Beitotølen i 1979 lever fortsatt. De som fødes i dag med cystisk fibrose, kan regne med å bli 30 år i gjennomsnitt. De som ikke er så hardt rammet av sykdommen som Ketil var, kan leve mye lenger enn det.

Men Ketil var sterkt rammet, og for tre år siden var han så dårlig at lungetransplantasjon var Ketils eneste håp. Han klarte ikke lenger å gjennomføre det tøffe treningsprogrammet som var nødvendig for å holde sykdommen i sjakk. Han gikk New York Marathon i 1995, men måtte ha med oksygensflaske for å få luft nok. Året etter satt han i rullestol og måtte ha oksygensflaska med overalt. Eneste håpet var nye lunger.

Etter lang tids venting fikk han endelig signalet og kunne komme til Rikshospitalet for å få transplantert lunger. Det er en farlig operasjon for alle, og ikke minst for en som var så svekket som Ketil. Men han klarte seg. Ketil kunne fortsette sitt aktive liv som ambassadør for å få funksjonshemmede med på idrett og som en ambassadør for løpingen.

Konger, presidenter og statsministre
Ketil fikk innpass alle steder og fikk legge fram de funksjonshemmedes og løpingens sak. Han møtte paven, FNs generalsekretær, kong Harald og dronning Sonja og flere av Norges statsministre. Landskjent ble Ketil da Tande-P intervjuet han på direkten og Tande-P måtte ta en pause i programmet fordi han tok til tårene. Ketil ble også godt kjent med Johann Olav Koss, og sammen realiserte de drømmen om et stort løp for både funksjonsfriske og funsjonshemmede. Løpet i Dyreparken i Kristiansand bærer begges navn. Johann Olav Koss har også uttalt: "Ketils prestasjoner overgår mine."

Ut fra et håpløst utgangspunkt har Ketil nedlagt et stort livsverk, selv om han ikke ble mer enn 32 år. Mye av det han har skapt vil leve videre. Han har gitt de som er rammet av cystisk fibrose et ansikt og han har inspirert store grupper av funksjonshemmede til å trene seg opp. Han var president i den norske avdelingen av Achilles Track Club og møtte klubbmedlemmer fra hele verden i New York Marathon. 14 ganger løp han New York Marathon, og han viste at alle kan gjennomføre maraton bare viljen er sterk nok.

Ketil var glad i livet, hadde en ukuelig vilje og utrettet mye. Mange står fattigere tilbake når han nå er borte. Men vi kan være med på å bringe hans visjoner og ideer videre.

Kjell Vigestad