Alle foto: BattleFrog LLC
Lørdag 23. juli gikk BattleFrog New England av stablen på Carter & Stevens Farm utenfor Barre i delstaten Massachusetts (ca. 1,5t kjøretur fra Boston). Løpet var annonsert til å være 5 miles (8 kilometer), med 20 hinder. GPS-målinger viste 5.5 miles (8,8k), og antall hinder var 26 - veldig bra! Termometeret viste 33 grader, og det var nesten ikke en sky på himmelen.
BattleFrog er meget militærinspirert, selv sammenlignet med andre OCR. Arrangørene hadde et et nesten ekstremt fokus på det militære før hver pulje, samt under hele arrangementet. Det var også en sermoni ca. midt på dagen, med nasjonalsang og hedring av en veteran. At løpet har sitt utspring i Navy Seals har mye med dette å gjøre.
Morgenstemning før løpet.
RESULTATER
Som beskrevet lenger ned, så opererer BattleFrog med tre forskjellige versjoner av løpet: Open (åpen klasse), Elite og BFX (BattleFrog Extreme - minimum 3 runder), med litt forskjellige regler. Her er et resultatene for BFX, kvinner og herrer:
Resultater, Kvinner, BFX.
Resultater, Herrer, BFX.
Alle resultater finner du her.
LØYPETRASE OG HINDER
Noe av det som umiddelbart skiller BattleFrog fra andre arrangement, er at så og si alle hindere er delt inn i tre vanskelighetsgrader; elite, intermediate (mellom-nivå) og novice (nybegynner). Jeg har aldri sett dette før, og det er et veldig kjekt opplegg for dem som vil bryne seg litt ekstra, og for dem som debuterer. Løp man i “Open” kunne man da velge hvilken vanskelighetsgrad man ville prøve seg på, og man kunne gå ned en vanskelighetsgrad om man ikke klarte å forsere hinderet. Klarte man ikke engang å fullføre nybegynner versjonen av hinderet så vanket det OCR-tradisjonen tro en liten fysisk avstraffelse.
Straffen BattleFrog opererer med for ikke å fullføre et hinder er 10 “eight count bodybuilders”. Disse 8-takts kroppsbyggerne ligner burpees, men med et ekstra trinn lagt inn.
Løp man i elite-puljen måtte man fullføre elite-versjonen av alle hinder, der av “dårligere” resultater på elite-løperne enn på de som løp i åpen klasse.
For de ekstreme var alternativet BFX (BattleFrog Extreme). BFX startet med en 15 minutters egenvekt treningsøkt, og så bar det avgårde ut i løypa før det offisielle løpet startet. Regelen for BFX var at deltakerne måtte fullføre minst tre runder av den 8,8 kilometer lange løypa for å få løpet godkjent. Vinneren var den som løp flest runder på kortest mulig tid, og han klokket inn på 6:55:10 etter 6 runder (man måtte starte sin siste runde før klokken 14:45.)
En liten oppvarmingsøkt før 7 timer med løping.
Noe annet som hevet arrangementet over andre var speaker, Coach Pain. Han er en av de beste jeg har vært borti når det gjelder pep-talk før løp. Coach skreddersydde den ene motivasjonstalen etter den andre, for hver pulje han sendte avgårde. Jeg kunne skrevet en hel artikkel bare om den fantastiske jobben han gjorde under arrangementet. Jeg har ikke opplevd lignende på noe annet OCR.
Coach Pain klar til å motivere!
Traseen var stort sett flat, men det er å forvente når løpet er lagt til en bondegård. Jeg er av den overbevisning at et ordentlig OCR må først og fremst være slitsomt uten hinder, så helst mye motbakker og teknisk løping. Heldigvis var det en god strekke av løypa som gikk i en uttørket bekk, med masse store stein og i slak oppoverbakke. Sett bort i fra hinderne var denne delen av løypa den mest interessante.
Løypekart.
På hindersiden så vil jeg si halvparten var standard (over-under-through er et must i alle løp, det samme er monkey bars og tauklatring), og den andre halvparten var enten ting jeg aldri hadde vært borti, eller nye variasjoner av gamle kjenninger. Her følger beskrivelse av noen av dem:
Confidence Climb
“Selvsikkerhetsklatring” var en høy mega-stige i stål, der man enkelt å greit måtte klatre til toppen og så ned på andre siden.
60 Degrees
60 Gradern lignet på “Confidence Climb”, men var lavere, og i 60 graders vinkel med bakken. Konstruksjonen pekte mot deltakerne, og man måtte klatre opp stigen undenifra.
12' Rope Wall
En 3,65 meter høy vegg med tau festet på toppen man måtte klatre over. Valgte man elite var veggen helt naken, mellom-nivå og nybegynner hadde planker man kunne sette føttene på.
Nybegynner versjon av tau-veggen.
Platinum Rig
Et hinder jeg aldri hadde prøvd før, selv om det nå begynner å bli standard på en del løp. Det er et stillas man må forsere ved å ta seg fra tau, til jernstenger, til turnringer, til jernbjelker, osv. - fra den ene siden av stillaset, til den andre. Platinum Rig er veldig kult, og trolig det mest tekniske hinderet innen OCR.
Det finnes ikke tøffere jenter enn de som deltar i hinderløp!
HOOYAH!
Vannsklie rett og slett. Disse blir også mer og mer vanlige.
Greit med litt avkjøling når gradestokken viser over 30 varme!
Mud Mounds
Skikkelige jordhauger og gjørmegraver er dessverre sjelden vare på løp i Norge. Mud Mound kaller BattleFrog sin versjon av dette hinderet, og de hadde fire store jordhauger etterfulgt av dype vanngraver.
"Intet hinderløp uten gjørme", sa folk. "Det stemmer!", sa folk.
Bæring, bæring, og bæring
Jerrykanner, wreck bags (“profesjonelle sandsekker”) og bøtter med grus skulle alle bæres i en liten løkke forskjellige steder i løpet. Elite-distansen var lengst, og nybegynner kortest. Jerrykanner bærte man som farmers walks - to 20 liters kanner. Wreckbag tok man på skuldrene, og bøtta holdt man endten foran seg, eller på en av skuldrene. Strongman kaller BattleFrog bøttebæringshinderet sitt.
Bøtte måtte fylles med 3/4 grus før man kunne begynne bæringen.
Hva med å la beina få kjørt seg litt ekstra ved å løpe med en sandsekk på skuldrene?
Valgte man å kjøre elite-versjonen, så måtte man kose seg med to 20 liters Jerrykanner.
Inverted Wall
Den inverterte veggen er samme som 60 gradern nevnt over, men som ren trevegg, istedenfor stige. Her gjelder det å få ordentlig tak på toppen og få slengt den ene beinet over. Veldig kult hinder. Her er en idee å kjøre 3-4 slike på rad - da ville folk blitt helt utkjørt.
Nærmest ser man nybegynner-versjonen av Inverted Wall, med hjelpeplanker.
Tip of the Spear
“Spydspissen” var skråvegger man måtte bevege seg bortover, først ved hjelp av tau, så klatrevegg, så tau igjen. Enda et veldig kult hinder.
Man gifter seg ikke uten å ha vært gjennom et hinderløp!
Delta Cargo
Løpet ble avsluttet med et annet standard hinder, et høyt diagnoalt cargonett.
Videoen under viser første halvdel av løypa. Spesielt interessant er det å se hvordan det oppleves å falle ned fra elite-versjonen av Platinum Rig, for så å prøve seg på mellom-nivået og bli hengende mens kreftene suges ut av kroppen i 33 grader og solsteik.
BARNELØP
OCR sin fremtid ligger selvfølgelig i armene og beina til den yngre garde, og her gjorde BattleFrog en fantastisk jobb for å motivere, underholde og rekruttere fremtidige løpstalenter. Igjen stod Coach Pain for pep-talk, og han kjørte 100-vis av barn gjennom de to barneløpene.
Tadpole Dash
“Rumpetroll-sprinten” var for barn i alder 4 til 8 år, med 10 morsomme hinder, inkludert en stor oppblåsbar vannsklie.
Bullfrog Mile
En engelsk mil for “aggressive frosker” var 1,6 kilometer løping for barn i alder 8-13 år. Dette løpet var en mindre versjon av et standard BattleFrog-løp, med 10+ hinder.
FESTIVAL
Festivalområdet var fantastisk - noe man generelt kan regne med når det gjelder OCR arrangementer i USA. Det var BattleFrog-klær til salgs i et stort telt. Maten var veldig god, med både pølser og hamburgere produsert på gården slik jeg forstod det. Gården har også et eget bryggeri, så de stod for servering av mikrobrygg. For øldrikkerne blant oss så vet man hvor fantastisk den første øl’en er etter endt løp. DJen spilte kul musikk hele dagen.
Litt lyst, lokalt mikrobrygg etter man har krysset målstreken er ikke å forakte!
Pizza'en ble stekt i steinovn
Toalettene var upåklagelige. Det må ha vært 20-30 festivaldoer, som ble vasket regelmessig hele dagen igjennom. Det ble også jevnlig fylt på med av både dopapir og antibac. En mobil stasjon for håndvask, med såpe, vann og tørkepapir, var også på plass. UTROLIG BRA!!!
Vannslanger var det også lagt fram, slik at man kunne få seg en dusj etter endt løp.
Å få kunne spylt av seg den verste gjørma er kjekt.
DET “LILLE” EKSTRA
Skal man arrangere et ordentlig OCR i dag så holder det ikke med et bra løp og ordentlig tidtaking, man må også tilby deltakere en fin t-skjorte og en stor og kul medalje etter fullført løp. I tillegg bør det tilbys bilder tag’et med startnummeret ditt som du kan laste ned etter løpet. Alt dette bør være en del av deltakeravgiften.
Her leverte BattleFrog! T-skjorten hadde kul design og var laget av deilig, lett blandingstekstil. En t-skjorte man fint kan bruke til annet en trening og husmaling.
T-skjorter deles ut til dem som har krysset målstreken.
Medaljene var store, tunge og kule - spesielt BFX-medaljen var helt rå.
Medalje må vises frem!
BFX-medaljen var enda større!
Bilder fikk man også, tag’et med startnummer - veldig bra! Ikke bare fikk man bilder fra løpet, men man kunne posere med laget sitt ved siden av Delta Cargo, med jerrykanner, sandsekker og tau. Da fikk man et bildet av et samlet og smørblidt lag etter endt løp.
Lagportrett!
I tillegg, som nevnt over, var det fantastisk mat og drikke på stedet.
KONKLUSJON
Da jeg selv hadde krysset målstreken, og endelig fått satt meg ned i lagsteltet, var det ei jente på laget vårt med CP(!) som skulle til å begi seg ut i løypa. Da hun og andre på laget krysset målstreken 7 timer senere var det et fantastisk syn! Hun hadde kommet seg gjennom hele løypa på krykker, som blant annet innebar å krabbe oppover bekken nevnt i beskrivelsen over. Å være vitne til en slik bragd satte prikken over i-en på et fantastisk arrangement!
7 timer på krykker gjennom løypa avsluttes med et smil!
Jeg deltar garantert neste år, og da blir det BFX for min del.
Neste sak om BattleFrog her på Kondis blir om Team Norway sin opplevelse i BattleFrog League Championships!
Regjerende verdensmester i OCR og Spartan Race, Jonathan Albon, tok turen fra Bergen sammen med kona Henriette Albon, Karin Karlsson og David Nordström til Atlanta. Der representerte disse fire Norge i BattleFrog-stafett.
OBS! FLERE BILDER UNDER!
I USA har de mat!
Coach Pain fornøyd etter en lang dag på jobb.
Man mister noen sekunder på slutt-tida, men det blir et bra bilde.
Man måtte klatre opp til vannsklia.
Monkey bars var store og gikk slakt oppover og så nedover igjen.
Falt man ned ble man i det minste avkjølt.
PlatinumRig.
PlatinumRig.
PlatinumRig ødela dessverre mange hender ila løpet.
Bøttebæring er noe man villig betaler for!
Tip of the Spear - noen er sprekere enn andre!
Vegger må til! Nybegynner-veggen har vinduer man klatrer igjennom og hjelpeplanker.
Bananer må til på løp.
I tillegg til vann og banan så fikk man en boks iskaffe.
Pizza klargjøres før steking i steinovn.
Om man ville ha mer enn løps-t-skjorte så var det masse klær til salgs.
Frivillige! Uten frivillige blir det ikke noe løp. Så enkelt er det.
BattleFrog har sterk tilknytning til Navy Seals.
Hedring av veteran.
