Bra norsk dag i varme Zermatt

Resultater norske løpere

Årets Zermatt marathon ble av den litt varme sorten. For været i Zermatt var mildt sagt strålende og temperaturen ditto høy. Løpet havnet midt i en ganske uvanlig varmebølge i området - og selv de lokale kunne ikke huske sist det var så varmt.

Zermatt marathon var også VM i mountainrunning long distance (WMRA). 



Som i et ordentlig mesterskap var det presentasjon av alle deltagerland dagen før løpet. Her er toget på vei gjennom sentrum av Zermatt. FOTO: Tim Bennett

Ingen norske stilte i VM, men jeg tror ikke de norske eventuelt hadde prestert dårlig. For flere VM-løpere ble tatt igjen underveis. 22 forskjellige nasjoner stilte opp i VM, som gikk på maratondistansen. Medaljene ble delt mellom fem forskjellige nasjoner - og ikke helt unormalt så var Italia, Frankrike og Sveits de dominerende nasjoner.

Se forøvrig artikkel på WMRA sine nettsider

På de andre distansene, maraton, stafett ( 2 x 21),halvmaraton og ultra (45,6 km), stilte det opp totalt 23 norske løpere. 

Maraton og ultra startet i en by som heter St. Niklaus (1116 moh),  som ligger ca 20 km lenger nede i dalen. Partiet fra St. Niklaus til selve Zermatt (1616 moh) er sånn sett den enkle delen med en høydeforskjell på bare 500 meter. Det er etter halvveis at bakkene virkelig starter... Mål for maraton er på 2585 moh og til mål for ultra er det enda 500 høydemetre til (3089 moh).

Halvmaraton starter da i Zermatt, så alle uansett distanse må opp de fleste bakkene.

Bøler IF stilte med to mann på halvmaraton, Jon Ilseng og Thomas Haug. Jon var nok litt spent før start, men hadde liten grunn til bekymring skulle det vise seg. For Jon løp inn til 7. plass totalt og ble nr. 2 i klasse M45, med en tid som var snaue 14 min dårligere enn totalvinneren på distansen. Tiden til Jon, 2.04 viser at det er noen bakker å bakse med på en halvmaratondistansen. 


Jon Ilseng, dagen før løpet. Han var litt skeptisk til bakkene på forhånd, men var veldig happy etter løpet.

Thomas Haug ble nr. 30 totalt og nr 5 i M40. Blant damene stilte det opp tre norske: Sissel Norvik (K30), ble best av dem med en 30. plass totalt. Silja Svanstrøm Amundsen (K40) ble nr. 61 og Anette Kilander (K40) ble nr. 103. Les om Silja sin opplevelse HER:

På maratondistansen hadde Norge 8 deltagere. Vinnertiden på maraton var forøvrig 3.01 for menn og 3.21 for damer. De ble satt av de som vant VM. Tidene viser også at det ikke akkurat er flatt og lettløpt. Husk også her at det var veldig varmt, over 20 grader allerede ved start og godt og vel 30 grader i Zermatt. Praktisk talt helt skyfritt og lite vind også!

Arrangøren hadde veldig god service i så måte. Dermed var det flust av matstasjoner hele veien, som gjorde sitt til at det ikke var noen store uhell av noe slag underveis. Det er vel også slik at folk som løper denne type løp er vant til både vær og vind.


Skulle du løpe ultradistansen, måtte du løpe til høyre...De andre tok til venstre...
Og orket en ikke å løpe ultra som planlagt, så fikk man godkjent maraton uansett.

På ultradistansen 45,6 km hadde Norge en reell vinnerkandidat på damesiden i Hilde Gudem. Undertegnede tippet henne topp 3 på forhånd, uten at jeg egentlig visste hvor gode de øvrige damene var. Fem norske sto sammen ved start. En av dem, Vidar Ellefsen, stakk av gårde med engang, og det var det vi så av han den dagen!


Vidar Ellefsen, her fra Drammen halvmaraton i 2013. Han løp et veldig bra ultramaraton i Zermatt. FOTO: Heming Leira

Hilde var den mest aktive av oss øvrige og tok tak fra starten. Og jeg fant ut at om jeg holdt jeg følge med henne, så kunne det bli veldig bra. Tanken var å passere gjennom Zermatt sentrum (20,5 km) på ca 1.40.
Da vi startet sammen med både maratonløpere og stafettløpere, så var det vanskelig å vite hvordan vi til enhver tid lå an.

Uansett så løp Hilde og jeg ganske greit sammen og byttet litt på å holde farten. Etter 15 km så øker Hilde bittelitt og blir liggende noen meter foran. Hun passerer i Zermatt på rundt 1.43, altså litt etter skjemaet vårt. Noe som mest skyldes at de siste 3 km opp til Zermatt for det meste gikk på kupert sti.

Det viser seg i ettertid at hun ledet halvveis ganske klart. Resultatene viser også at Hilde er den som har løpt jevnest av alle damene. Fra min posisjon bak henne, så løp hun ganske uanstrengt og lett. I de lette partiene var hun også veldig god. 

Til slutt så vinner hun med nesten 6 minutter til nr 2. På forhånd var hun ikke helt sikker på hvor fort det ville gå, siden hun ikke hadde lange nok langturer bak seg. Men hun hadde en god følelse hele veien og løp altså jevnt. Vel i mål fikk hun også en støvel i glass fylt med 2 liter alkoholfri øl. Det kan være at det å løfte den støvelen, var det tyngste den dagen!


Hilde Gudem ikke så lenge etter målgang, nede ved målgang for maraton. Hun ble behørig intervjuet etter målgang på Gornergrat (3089 moh) og fortalte at hun hadde hatt en veldig bra dag  

Hilde Gudem på toppen av seierspallen. Bildet viser ikke ostene alle på pallen fikk. Hilde fikk selvsagt den største - en Raclette ost på ca 5 kg!  FOTO: Silja Svanstrøm Amundsen 

Nevnte Vidar Ellefsen gjorde også et kanonløp og løp 14 minutter bedre enn Hilde. Med det endte han på 16. plass totalt og vant M55 overlegent med hele 30 minutter til gode på nestemann i klassen! Norge fikk en pallplass til på ultra, nemlig undertegnede som løp inn til 3. plass i M50.

Totalt så var det ferm mann over 50 år blant de 35 første, to av de var norske.Så ingen tvil om at norske løpere over 50 år holder mål internasjonalt.  Øvrige norske som løp ultra kom også i mål på fine tider, så all ære til dem også.


Team Includia før start på ultramaraton. Fra v Jorun Astrid Elvebakke, Øystein Drabløs og Arne Dombestein. Alle hadde en fin dag i sveitsiske fjell. FOTO: Tim Bennett

Zermatt maraton er et fantastisk fint løp i flotte omgivelser, noe som alle Kondis snakket med etterpå bekrefter. Rammen rundt løpet er super og alt er nøye planlagt og regissert. Stemingen er også upåklagelig med massevis av tilskuere og turfolk som heier. Selv horden av japanske turister skrek "hop hop" i tide og utide. Selv om bakkene er både bratte og krevende, så smiler folk hele veien. Og hele tiden passer "Toblerone-fjellet" Matterhorn  på alle sammen.

Zermatt marathon anbefales!