Chiba Ekiden: Stafetten det er en ære å delta i.
Jeg løper langs en seks-felts motorvei i utkanten av Chiba by i Japan. Hele veien er sperret av, og jeg har aldri løpt langs en så bred vei før. Det er hvite piler i veibanen hver gang veien skal gjøre en sving, og jeg holder blikket langt fram på den sorte asfalten for å se om det ikke er på tide å svinge snart.
Av Runa Bostad
Fra tre til sju kilometer har jeg løpt rett fram, og jeg har hatt motvind hele veien. Jeg angrer på at jeg ikke forsøkte å løpe meg opp i ryggen på den amerikanske jenta allerede i starten av etappen. USA vekslet 11 sekunder før meg, men løperen åpnet hardt og stakk med en gang.
Nå er det langt fram til neste løper. Jeg skimter den røde baklykta til motorsykkelen som ligger bak løperen foran meg gjennom den grå disen, og på det lange strekket ser jeg i alt tre-fire slike røde lys. Først da skjønner jeg hvor motorduren kommer fra, den jeg har hatt tett ved øret under hele løpet. Det er ikke en spontan tinnitus som oppsto idet jeg vekslet, det ligger en politimann på hjul etter meg også. Et øyeblikk synes jeg synd på politimannen som må ligge helt bakerst, for jeg er for tiden den siste løperen i stafetten. Han går jo glipp av hele moroa, tenker jeg.
Langs løypa står folk tett i tett og heier på meg: "Numbel eight, numbel eight"! Det er meg - jeg har startnummer åtte på brystet, og når jeg smiler og vinker tilbake, heier de enda mer og løfter ungene sine opp i været slik at de kan se meg bedre. Da må jeg passe meg for ikke å få en stor klump i halsen. Jeg løper og tenker på hvor stort dette er for meg. Jeg har ikke løpt 10 km gateløp på 16 år og er usikker på om jeg holder helt inn til veksling. Men når alle heier på meg og klapper meg fram, er jeg helt sikker på at jeg greier det.
Når jeg endelig er ved vekslingen, har jeg hentet inn den tyrkiske løperen, og ligger ikke helt sist lenger. Nå er det Jofrids tur til å bli heiet fram i stafetten. Hun skal ut på fjerde etappe, og jeg ønsker henne lykke til.
Laget fra Norge
Dette var laget i Chiba Ekiden:
1.etappe: Siri Merete Alfheim Espin (f. 1976)
2.etappe. Ragnhild Kvarberg (f. 1981)
3.etappe: Runa R. Bostad (f. 1969)
4.etappe: Jofrid Risa (f. 1978)
5.etappe: Kari-Anne Myhre (f. 1986)
6.etappe. Hanne Lyngstad (f. 1975)
Som reserve hadde vi Pia Eikaas (f. 1985). Hun løp sammen med de andre reservene 5000 m på bane og satte ny personlig rekord med 17.49. Det er under NM-kravet i år gratulerer Pia!
Kåre Osnes og Leif Inge Tjelta var med som lagledere. De har begge den erfaringen og rutinen som skal til for at vi følte oss under profesjonell veiledning og i trygge hender under hele turen. Optimisme og en lun humor var ingredienser de bidro med for å holde stemninga oppe i laget, noe vi kan skryte av å ha greid gjennom hele den tida vi var sammen.
Stafetten forløp med følgende individuelle prestasjoner: Siri Merete løp 10 km. startetappe i et meget sterkt felt med både Behrane Adere og Paula Radcliffe i spissen. Radcliffe innfridde ikke favorittstemplet mange gav henne og vekslet som nummer tre på 30.42. Adere vekslet først med tida 30.12, og deretter fulgte Lucy Wanui fra Kenya med 30.18. Siri vekslet som nummer 13 på 34.39. Ragnhild løp sine 5 km på 17.32, fikk også 13. beste etappetid, men måtte slippe forbi seg to sterke løpere fra henholdsvis USA og Australia som kom opp bakfra. Da jeg vekslet på tredje etappe, lå jeg sist, som jeg allerede har nevnt. Jeg løp mine 10 km på 35.32, passerte en stiv tyrkisk ungjente og vekslet som nummer 14. Jofrid fikk 12. beste etappetid med 17.26 på sine 5 km. Hun løp inn enda en løper og vekslet som nr. 13, en plassering vi holdt helt til mål. Kari-Anne presterte et godt løp som den eneste junioren på laget (Pia er også junior, men stilte som reserve). Hun løp 4,767 km på 17.34 og hadde 13. beste etappetid. Til slutt gjorde Hanne unna de resterende 7,428 småkuperte kilometerne. Hun løp laget inn på tida 2.28.39 og hadde selv 12. beste etappetid med 25.56.
Turen og tradisjonen
Chiba Ekiden er et av høydepunktene gjennom hele året for byen Chiba som ligger ca. en times togtur øst for Tokyo. Stafetten ble første gang arrangert i 1988 og har siden blitt avholdt hvert år. Chiba stiller med egne dame-og herrelag, og ikke minst en heiagjeng som danner en sammenhengende bølge av entusiastiske tilskuere fra start til mål i den 42,195 km lange løypa. I år stilte 15 damelag og 16 herrelag fra hele verden. Norge har stilt herrelag en gang, det var i 1992. På damesida stilte Norge lag også i 1993, 1996, 1997, 2001 og 2002 . Den beste plasseringa fikk vi i 2001. Da ble vi nummer sju med 2.23.00. I år kom vi altså på 13. plass med tida 2.28.39.
Spise med heltene
Etter tretten timer på fly, ankom vi Nihon flyplass utenfor Tokyo.
...........................................................
Les hele artikkelen i KONDIS!
Bli medlem i KONDIS og få 7 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Desembernummeret 2003
ÅRGANG 2003
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Av Runa Bostad
Fra tre til sju kilometer har jeg løpt rett fram, og jeg har hatt motvind hele veien. Jeg angrer på at jeg ikke forsøkte å løpe meg opp i ryggen på den amerikanske jenta allerede i starten av etappen. USA vekslet 11 sekunder før meg, men løperen åpnet hardt og stakk med en gang.
Nå er det langt fram til neste løper. Jeg skimter den røde baklykta til motorsykkelen som ligger bak løperen foran meg gjennom den grå disen, og på det lange strekket ser jeg i alt tre-fire slike røde lys. Først da skjønner jeg hvor motorduren kommer fra, den jeg har hatt tett ved øret under hele løpet. Det er ikke en spontan tinnitus som oppsto idet jeg vekslet, det ligger en politimann på hjul etter meg også. Et øyeblikk synes jeg synd på politimannen som må ligge helt bakerst, for jeg er for tiden den siste løperen i stafetten. Han går jo glipp av hele moroa, tenker jeg.
Langs løypa står folk tett i tett og heier på meg: "Numbel eight, numbel eight"! Det er meg - jeg har startnummer åtte på brystet, og når jeg smiler og vinker tilbake, heier de enda mer og løfter ungene sine opp i været slik at de kan se meg bedre. Da må jeg passe meg for ikke å få en stor klump i halsen. Jeg løper og tenker på hvor stort dette er for meg. Jeg har ikke løpt 10 km gateløp på 16 år og er usikker på om jeg holder helt inn til veksling. Men når alle heier på meg og klapper meg fram, er jeg helt sikker på at jeg greier det.
Når jeg endelig er ved vekslingen, har jeg hentet inn den tyrkiske løperen, og ligger ikke helt sist lenger. Nå er det Jofrids tur til å bli heiet fram i stafetten. Hun skal ut på fjerde etappe, og jeg ønsker henne lykke til.
Laget fra Norge
Dette var laget i Chiba Ekiden:
1.etappe: Siri Merete Alfheim Espin (f. 1976)
2.etappe. Ragnhild Kvarberg (f. 1981)
3.etappe: Runa R. Bostad (f. 1969)
4.etappe: Jofrid Risa (f. 1978)
5.etappe: Kari-Anne Myhre (f. 1986)
6.etappe. Hanne Lyngstad (f. 1975)
Som reserve hadde vi Pia Eikaas (f. 1985). Hun løp sammen med de andre reservene 5000 m på bane og satte ny personlig rekord med 17.49. Det er under NM-kravet i år gratulerer Pia!
Kåre Osnes og Leif Inge Tjelta var med som lagledere. De har begge den erfaringen og rutinen som skal til for at vi følte oss under profesjonell veiledning og i trygge hender under hele turen. Optimisme og en lun humor var ingredienser de bidro med for å holde stemninga oppe i laget, noe vi kan skryte av å ha greid gjennom hele den tida vi var sammen.
Stafetten forløp med følgende individuelle prestasjoner: Siri Merete løp 10 km. startetappe i et meget sterkt felt med både Behrane Adere og Paula Radcliffe i spissen. Radcliffe innfridde ikke favorittstemplet mange gav henne og vekslet som nummer tre på 30.42. Adere vekslet først med tida 30.12, og deretter fulgte Lucy Wanui fra Kenya med 30.18. Siri vekslet som nummer 13 på 34.39. Ragnhild løp sine 5 km på 17.32, fikk også 13. beste etappetid, men måtte slippe forbi seg to sterke løpere fra henholdsvis USA og Australia som kom opp bakfra. Da jeg vekslet på tredje etappe, lå jeg sist, som jeg allerede har nevnt. Jeg løp mine 10 km på 35.32, passerte en stiv tyrkisk ungjente og vekslet som nummer 14. Jofrid fikk 12. beste etappetid med 17.26 på sine 5 km. Hun løp inn enda en løper og vekslet som nr. 13, en plassering vi holdt helt til mål. Kari-Anne presterte et godt løp som den eneste junioren på laget (Pia er også junior, men stilte som reserve). Hun løp 4,767 km på 17.34 og hadde 13. beste etappetid. Til slutt gjorde Hanne unna de resterende 7,428 småkuperte kilometerne. Hun løp laget inn på tida 2.28.39 og hadde selv 12. beste etappetid med 25.56.
Turen og tradisjonen
Chiba Ekiden er et av høydepunktene gjennom hele året for byen Chiba som ligger ca. en times togtur øst for Tokyo. Stafetten ble første gang arrangert i 1988 og har siden blitt avholdt hvert år. Chiba stiller med egne dame-og herrelag, og ikke minst en heiagjeng som danner en sammenhengende bølge av entusiastiske tilskuere fra start til mål i den 42,195 km lange løypa. I år stilte 15 damelag og 16 herrelag fra hele verden. Norge har stilt herrelag en gang, det var i 1992. På damesida stilte Norge lag også i 1993, 1996, 1997, 2001 og 2002 . Den beste plasseringa fikk vi i 2001. Da ble vi nummer sju med 2.23.00. I år kom vi altså på 13. plass med tida 2.28.39.
Spise med heltene
Etter tretten timer på fly, ankom vi Nihon flyplass utenfor Tokyo.
...........................................................
Les hele artikkelen i KONDIS!
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Desembernummeret 2003
ÅRGANG 2003
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Siste medlemssaker
Annonse