Seks norske herreløpere er klare til 24-timers løpsfest i Polen...

Akkurat som i forrige VM 24-timers (2010) imponerte de norske herreløperne når mesterskapet i år ble arrangert i Katowize Polen 8.-9.september.

Fem norske herrer i topp 40 med Gjermund Sørstad som best på 11.plass og med 8.plass i lagkonkurransen. Vi har bedt løpere og ledere kommentere innsatsen.

Se også tidligere reportasje: Kondis har fulgt EM/VM 24-timers

Ultraløpsutvalgets leder Per Lind etter VM: All grunn til å være fornøyd 

Etter VM 24-timers:
Hva sier løperne selv

11.plass
Gjermund Sørstad, IF Sturla
247,787 km (ny pers – tidl.pers 230,541)

Fantastisk følelse å være blant de bedre 24 timersløperne i verden
Er jo selvfølgelig veldig godt fornøyd med løpet og plasseringen. Jeg visste at en plassering rundt 10 var oppnåelig på en bra dag.Og mye klaffet, men det var ikke et optimalt løp. Fikk føling med gnagsår etter bare en time og måtte bytte til sko som var meget godt brukt fra før og muligens var det årsaken til at jeg slet på slutten med en veldig vond legg som endte med at jeg måtte begynne å løpe med ispose når det var to timer igjen. Sko med muligens litt lite støtte i tillegg til en løype med kun asfalt og brostein førte til at det ble tøft for beina. Jeg var inne til massasje totalt i minst 25 minutter totalt, men det var helt nødvendig i denne løypa. Takk til fysio Monica for fantastisk innsats! Da det var igjen 45 minutter var det ingen effekt igjen i isposen og jeg hadde ikke annet valg å gå, det var helt umulig å løpe Da jeg kom tilbake igjen til støtteapparatet etter å ha gått en runde spurte jeg de om de hadde noe som kan virke umiddelbart. Da fant Wenche frem ispray og takket være den kunne jeg igjen løpe og fikk tre runder til før sluttsignalet gikk.

Uten disse problemene den siste timen hadde jeg vært rundt 250. Dette løpet "åpnet" opp litt for meg. Nå vet jeg det er mulig å ta en EM-Medalje. Løpet mitt var ganske jevnt, men jeg burde nok kanskje ha løpt bittelitt saktere de første 12 timene. Natta syntes jeg gikk bra, men hadde den tøffeste timen mellom seks og sju på morgenen. Så fikk jeg massasje og fikk i meg masse mat litt over kl 07.00. Da hadde jeg en vanvittig periode på ca 50 minutter der alt gikk som en lek og jeg løp veldig fort. De siste fire timene ble tøff jobbing, og det var utrolig å høre at jeg stadig rykket oppover på listene. Har aldri hatt problemer med kramper på 24 timers slik jeg har hatt på kortere distanser og hadde ikke det denne gangen heller. Totalt veldig godt fornøyd med løpet, fantastisk følelse å være blant de bedre 24 timersløperne i verden.
 

26.plass
Peter Tubaas, Stord IL
234,251 km (pers 237,527)

God spurt (!) siste tre timene
Jeg er veldig fornøyd med 234 km i en relativt tøff løype og med en lei skade på venstre vrist siste 12 timene. Så tidlig at 240 km kunne bli tøft, og er glad jeg klarte å legge inn en god spurt de siste 3 timene, slik at jeg kom over 230 km. Fantastisk støtteapparat som ga oss mange ekstra kilometer.
 

27.plass
Joar Flynn Jensen, Ski IL
233,736 km (pers 237,786) 

…trøst og oppmuntring hver tredje runde…
VM samlet 260 av verdens mest rutinerte løpere, men med lukten av sagmugg og tigerbalsam var det som om all rutine ble blåst ut av hodet og løperne beina av gårde som om vi alle ville sette verdensrekord. Jeg var nok forberedt på dette, men måtte ta meg grundig sammen for å holde farta på et fornuftig nivå første halvdel av løpet. Løpe rolig, jevnt, spise hver tredje runde, drikke hver tredje runde, få trøst og oppmuntring hver tredje runde og gå to ganger per runde var planen. Dette holdt fint til 13. time Da var jeg skikkelig søvnig, ble stiv i låra og begynte å tape tid på det. Fikk 20 minutters massasje da og igjen etter 17 timer.

Trøttheten gjør at smerte og håpløshet multipliseres med hundre og blir til bunnløs fortvilelse – mens nytelsen samtidig har samme multiplikator. Massasje bak stablene med velling og rett i koppen blir til den flotteste spa-behandlingen og en tur på utedoen blir det nærmeste du kan komme nirvana. Om lykken ved å passere St. Peters port blir like stor som å passere dodøra denne natta og gleden like stor ved å komme til himmelens rike som å kunne sette seg ned på det tilgrisede plastsetet – da er jeg villig til å ofre alt for en gang å komme dit! Fra og med 18. time slapp imidlertid trøttheten og smerten i låra og derfra og inn gikk det igjen i fint driv. Jeg skulle gjerne persa, men slutta på opptur og har allerede begynt å glede meg til Bislett!
 

34.plass
Lars Christen Dørum, Spiridon LLL
227,443 km (pers 235,321)

Det var godt med noen «power-naps»
Ettersom jeg følte at TO500 fortsatt satt godt i beina og oppladningen ble så som så, så ville jeg være svært godt fornøyd med 220+. Hadde ikke noe skjema, sprang bare i komfort fart. Det gikk bra i 7-8 timer, men så kom en tung periode og som vanlig med lite spising. Kviknet imidlertid bra til de siste 6-8 timene og syns jeg holdt bra fart inn. Prøvde forøvrig for første gang i 24-timers å ta noen 'power-naps'. Totalt ble det 5 minutter søvn tre ganger. Det føltes godt. Løypa var ellers tung, med en lang sugende bakke og et parti med ujevn brostein. Oppsummert: veldig godt fornøyd med 227,5 km og beina var fine og friske allerede dagen etter.
 

40.plass
Bjørn Tore Kronen Taranger, BFG Fana FIK
224,555 km (pers 225,517)

Var på skithuset 10 ganger…
Er meget skuffet med ikke å klare å perse. 224 km er rett og slett for dårlig. Har kapasitet til 250 på en god dag. Eg fikk mageproblemer etter 12-13 timers løping. Var på skithuset 10 ganger… ble i hvert fall 50 minutter på toalettet. Kastet også bort kanskje 25 minutter med massasje, stokk stive lår på grunn av all den ujevne brosteinen. En meget tung løype. 
 
Se også mer omfattende oppsummering på BT's blogg


143.plass
Per Audun Heskestad, FIL AKS-77
103,506 km (pers 226,558) 

Etter 5 timer var muskulaturen ubrukbar til løping…
Forutsetningene i år var noe usikre. Jeg har trent godt i vinter og vår, ingen spesielle problemer og flere løp jeg har vært fornøyd med, inkl pers på 100k underveis i 12t og en uslitsom pers på 50k+ i Drammen. Etter en knusningsskade i sommer hadde jeg periodevis smerter i høyre hofte grunnet betennelse i lille setemuskel. Tok derfor 2 uker løpefri fram mot VM. Løpet i Polen startet greit og under perfekte forhold. Litt regn gjorde ikke noe. Ørlite stikking i hoften kjente jeg, og valgte derfor å legge meg på en forsiktig fart tilsvarende «bare» 225 som sluttresultat. Dette gikk jevnt og greit i 3 timer. At jeg var i nedre del av resultatlista var ikke noe problem. Sluttresultater er det som teller.

Etter disse 3 timene kom problemene tilbake, ganske merkbart. Roet derfor farten ytterligere og løp med det i 2 timer før det sa det stopp. Jeg kjente "knivstikk" i hofte/lår når jeg prøvde løpesteg og det var bare umulig løpe. Prøvde et steg nå og da, men måtte spaserte videre. Etter passering 100k fikk jeg "inspeksjon" av Monica, noe som førte til: "Avrivning grad 2 og du går/løper ikke en meter lenger!!". Nå sitter jeg med masse ubrukt energi, opphoven, blått lår godt reivet inn i bandasje.

Se også Per Auduns Min historie fra VM 24-timers 2012


… a pretty hectic weekend …
Monica Torland debuterte som massør og fysioterapeut for ultraløpslandslaget.
En veldig verdifull ressurt for den norske troppen. 

Les Monica’s beretning og se bilder på bloggen hennes

 

Oppsummering fra troppens hovedleder
Tommy Kristiansen

Arrangement
Innkvarteringen var helt grei. Vi var på et stort internat/hotell sammen med de fleste andre nasjoner. All møtevirksomhet og åpningsseremoni foregikk her og det er alltid gunstig. At det var for lite mat og lange køer ble det en del klager på, men det løste vi ved å gå ut og spise et par ganger. Løpet gikk i en flott park og fasilitetene for støtteapparatene var bra. Vi må ha i mente at dette er en av arrangørens største utfordringer når det gjelder 24timers. Depotene skal ha strøm, det skal være tørt, nok plass etc. og kravene blir bare større for hvert år som går. De fleste nasjoner har faktisk med seg like mange eller flere i støtte enn de har løpere. Et lite apropo er opplevelsen av stemningen i ”teltet” utover natten, det er noe enhver ultraløper ville gledet seg stort over.

Løypa var en rundløype på ca. 1500m med asfalt, brostein og noe betong. En ganske tøff løype med en ca 400m slak stigning og dertil nedover inn mot passering. Kourous mente på TM før løpet at det var uforsvarlig å ikke teppelegge brosteinen da mange løpere ville bli skadet pga det harde underlaget. Noe jeg for så vidt var enig i, men det skulle vise seg at det ikke ble noen store utslag i form av brutte løpere opp mot det som er normalt. Alt i alt et godt arrangement. Det eneste irritasjonsmomentet er at det virker vanskelig å få live oppdateringer på nettet til å virke. Dette er et gjentagende problem gjennom flere VM IAU nå må få ordnet opp i.

Det norske støtteapparatet
Det var opprinnelig fem i støtteapparatet, i tillegg hadde Wenche Dørum reist ned for egen regning. Vi fikk gitt henne landslagstøy og en akkreditering og hun gikk inn å gjorde en fantastisk innsats for samtlige av de norske løperne. Jeg kunne skrevet side opp og side ned med positive ting om dette støtteteamet, men nøyer meg her med å si at det er noen ganger bare alt klaffer. I Katowice fungerte alt 100 %! Alle brukte egne erfaringer og egenskaper og det hele smeltet sammen til et støtteapparat de andre nasjonene misunte oss.

Prestasjonene
24 timers er en vanskelig øvelse, man kan planlegge så mye man vil, men det skjer alltid mye i løpet av et døgn som man ikke har kontroll på. Derfor er det også ganske vanskelig å bedømme prestasjonene, men jeg skal prøve etter beste evne. Vi gikk inn i dette VM med et håp om en god plassering og kanskje medalje i EM for lag. Vi vet at vi er en av verdens 10 beste nasjoner lagmessig ( selv uten Jon Harald ), vi vet også at alt kan skje blant disse ti beste. At Tyskland skulle vinne og Japan bli nr. 5 i år hadde som et eksempel gitt ganske gode odds. Vi endte på en 8.plass i VM med ca. 716km, forrige VM hadde vi ca. 720km og ble nr. 6. For oss var plasseringen skuffende, men ultraløp vokser i verdenssammenheng og det tetter seg til når man snakker om å prestere i toppen som våre løpere gjør. Individuelt handler alt om at samtlige har forberedt seg maksimalt, har et ønske om å vise resten av verdenseliten muskler og at de bærer flagget med stolthet. Det gjorde samtlige.

Gjermund gjør et veldig bra løp. Han hadde problemer både i starten med gnagsår og på slutten da han løp flere runder med ispose rundt den ene skoa.. At han allikevel setter en kraftig PB og løper inn til en flott 11.plass i VM er en råsterk prestasjon. Potensialet hos Gjermund er enormt. Peter og Joar gjorde begge veldig gode løp tett opp mot PB. Det samme gjorde Bjørn Tore selv om han hadde en del mageproblemer siste tredjedel av løpet. Disse gutta er alle gode for 240 + med full klaff. Lars var den jeg var mest spent på før løpet. Han vant TO500 i juni, noe som må sitte i kroppen i lang tid etterpå. Men Lars leverer som alltid, 227,5km vil jeg tro han er ganske fornøyd med selv. Utrolig bra! Per Audun har hatt en vanskelig inngang til mesterskapet, men gjort det han kunne for å bli klar. Han fikk problemer ganske tidlig, men blid og fornøyd ”tusler” han seg allikevel gjennom natten til drøye 100km helt til Monica ga han forbud mot å bruke beina mer..

Se også intervju med de beste amerikanerne på iRunFar.com
med den suverene vinneren i herreklassen, Mike Morton og sølvvinner i kvinneklassen Connie Gardner: 
Mike Morton and Connie Gardner Post-World 24-Hour Championships Interview