Fanaråken opp - motbakkeidyllen

Fanaråken Opp for 11. gang ble nettopp den festen det skal være. Skodda var det eneste som ødela litt, men løpsværet var ellers veldig bra. Temperaturen på Turtagrø var fine 18 grader rundt kl.11. Og vind var noe alle hadde hørt om, men ikke merket i dag. Det er noe spesielt med det å løpe i fjellet. Det er frihet på et helt annet nivå. Og det er løping for alle. For fart og km tider er liksom ikke det viktigste. Mer viktig er det å sette beina på riktig sted, ha kontroll på beina foran og følge de!

Da jeg reiste fra vakre Skjolden i morges, var politiet på jobb. De skulle stenge veien på en gitt tid, men rakk en promillekontroll i tillegg. Jeg tror i hvert fall ingen løpere ble tatt, selv om noen var litt ustøe i ura opp fjellet.
Løypa er 8,4 km lang. Det er selvfølgelig veldig mye motbakke - mest motbakke faktisk! Men etter 1 km på hovedveien bar ut av veien og NEDOVER. Allerede her var det stor spredning. Og langt der fremme skimtet jeg de beste, som allerede var på vei oppover ura. De fire første km gikk på en grusvei før det bar ut i terrenget. Terrenget var greit nok og betraktelig utbedret de siste årene med hjelp av innleide sherpaer. Trappetrinene var høye de, men bedre enn rein ur.

Gamle menn trenger tydeligvis lang oppvarming, så mine bein våknet først opp her. Pulsen er høy i motbakke, men det er deilig. Alle har den samme holdningen - det vil si, lett fremoverbøyd og med minst en hånd på låret. Det er motbakkestilen det! Vi passerte deltakere i mosjonistklassen hele veien, og de heiet på oss.Etter hvert ble det mer stein og ur. Og beina mine fant ikke alltid rette stedet å plassere seg.

Jeg hadde tenkt at 1.15 kunne være en grei tid å komme inn på. Det skjønte jeg fort at nok ikke gikk. Det går for smått i ura rett og slett..Jeg kikket meg ofte bakover bare for å sjekke at avstanden til de andre var grei. Jeg burde nok heller ha fokusert på å jobbe meg fremover.

Men plutselig ut av skodda dukket turisthytta opp. Deilig, det var ikke et sekund for tidlig - snarere 6 minutter for sent.

Allikevel var jeg fornøyd jeg. Å kjenne at blodpumpa fungerer i Guds frie natur, er det beste uansett. Og jaggu kom det ei lita glippe med sol også - der oppe på 2068 meter!

Og da var det bare å begynne å labbe ned igjen. Ned igjen er jeg treg og hadde gjerne tatt heisen.... Det fine med nedturen er alle man kommer i prat med. Alle er trivelige og praten går lystig. Man skulle tro at ingen var slitne. Det er det fine med motbakkeløp - det tar kort tid før man er seg selv igjen!

Der fremme hvor de sloss om penger, gull og ære var Thomas Bereket en klar favoritt. Og hadde vel strengt tatt ingen konkurrenter. Men på de 3-4 første km fikk han hard kamp av Johan Bugge. Etterhvert ble det allikevel Thomas som trakk det lengste strået og vant med 1 min og 23 sek til nr 2, Lars Erik Skjervheim. Johan Bugge ble nr 3.

I dameklassen var det hele veldig åpent. Therese Sjursen var min favoritt - og hun innfridde nesten. Hun var ikke helt fornøyd etterpå, for hun ble litt passiv i egne øyne underveis. Så da ble det Elise Ringen som vant med nesten to minutter ned til Therese. Nr, 3 ble Eva Jurenikova.

Fanaråk IL med Anders Fortun i spissen gjør en fantastisk fin jobb med hele arrangementet. Det er en lun og fin tone over alt og ting ordner seg liksom uansett. Jeg liker den rolige og fine stilen som det hele gjennomsyres av. De hadde fortjent sol i år også. Den kom i gjengjeld til sin fulle rett ved premieutdelingen. Da var Lustrafjorden på sitt vakreste. Og jeg satt på verandaen med beina på rekkverket og så utover det grønne vannet - og var tilfreds. Luster, Skjolden og ikke minst Fanaråken gjør noe med deg.
 

Alle resultater
 

Thomas Bereket før start. Avslappet og nok ganske sikker på hvordan dette skulle ende
FOTO : Tim Bennett


Rett etter start. Joel Dyrhovden(93) leder an foran Thomas Bereket (91)
FOTO : Andrea Elisabeth Bjørk


Baktroppen etter start. Startnr 212, Birger Normann Hanstveit vinner til slutt klasse 70 -74. Tiden blir fantastiske 1.29.18. Han er med det bare 30 min etter Bereket. Hatten av for Birger!
FOTO: Andrea Elisabeth Bjørk 
 

På grusveien etter ca.3 km. Johan Bugge har fått en liten luke. 
FOTO: Helge Steig


Fanaråken har egne ansvarlige for å få kyra unna veien. Her er de fortsatt på veien, men når konkurranseklassene kom, var de borte!
FOTO: May Tone Feten Høyheim


Løypa er merket av Turistforeningen også. Så¨det å løpe seg bort var rimelig umulig.
FOTO: Asle Hauge


Trappene. Godt håndverk som vil glede mange i årene som kommer. Og kanskje gjør det Fanaråken ennå mere tilgjengelig for flere.
FOTO :May Tone Feten Høyheim


Thomas Bereket på vei opp i ura. 59.01 er ikke hans beste tid på Fanaråken - men en solid seiersmargin ble det uansett.
FOTO : Asle Hauge



Lars Erik Skjervheim. Ble tilslutt nr 2. Konsentrert og hardt arbeidende opp ura.
FOTO: May Tone Feten Høyheim


Dagen franskmann, Johan Malard. Han vant M40-44 og ble nr. 6 totalt
FOTO: May Tone Feten Høyheim


Gjermund Nordskar, nr. 9.totalt. Gjermund er sesongarbeider på Fanaråkhytta. Og varmet derfor opp med å jogge NED til start.
FOTO: May Tone Feten Høyheim


Sylvia Nordskar, søsteren til Gjermund. Også hun er en glimrende motbakkeløper og blir nr. 5 i dameklassen. Hun vinner også K20-22
FOTO: Asle Hauge


Therese Sjursen i ura. Therese er en anerkjent og god motbakkeløper. I dag kunne hun kanskje ha vunnet hele greia med litt mere offensiv løping. Blir nr. 2 totalt og vinner K35-39
FOTO: Asle Hauge


Elise Ringen. Skiskytter og totalvinner. Et godt gjennomført løp uten bommer av noe slag. 
FOTO: Asle Hauge


Med godt humør kommer man langt. Per Ove Walaker fra arrangørklubben.6. plass i M40-44
FOTO: Asle Hauge


Geir Steig, med musikk på øret. Eller kanskje en lydbok? Nr.10 totalt
FOTO: Asle Hauge


Johan Bugge, nr. 3 totalt og vinner av M20-22. Var i ledelsen nede på veien, men fikk det tydeligvis litt mer i de bratteste partiene
FOTO: Asle Hauge


Ingen løp uten innslag av bermudashorts. Adis Cengic stiller moteriktig.
FOTO: Asle Hauge


Trekløver på vei opp bakken. Ove Brun først, så Cato Rachlew. Og til sist Ole Bjørn Bråthen. I mål var Cato først. Han kom voldsomt på slutten og hadde en sluttspurt undertegnede ikke kunne svare på.
FOTO: Asle Hauge


500 meter til mål. Her skulle jeg vært i mål, rent tidsmessig...
FOTO: May Tone Feten Høyheim


Kondis-presidenten i ura. Trives nok bedre på asfalt ja...
FOTO: Asle Hauge


Anna Tråve, skal til motbakke-VM. Gjennomfører alltid solid og bra.
FOTO: Asle Hauge


Lang rekke. Her er det kupert og bratt - og flere var nok nede med hånda i bakken her. Som bildet viser, skodda - ho lå tjukk!
FOTO: Asle Hauge


Malene Blikken Haukøy, nr. 7.totalt i dameklassen og nr..2 i K20-22
FOTO: Asle Hauge


Joel Dyrhovde, gir alt med noen meter igjen. Blir nr..4 til slutt.
FOTO: May Tone Feten Høyheim


Og legger seg pent ned rett etter målgang..Det er noe med å gi alt hele veien og litt til.
FOTO: May Tone Feten Høyheim


Det satt løpere overalt på toppen. Det sies at det var totalt 600 stk oppe på toppen i dag. Varm suppe smakte godt for en del av dem.Undertegnede er ikke en del av suppeårgangen - og nøyde seg med en kaffi kopp og en bolle.
FOTO: May Tone Feten Høyheim


Og alle hadde denne rundt halsen. Min medalje havner i samlingen til 6-åringen hjemme. 
FOTO: May Tone Feten Høyheim


Thomas Bereket lett i steget på vei ned igjen. Han kunne helt sikkert ha løpt opp noen ganger til i samme fart. Han mente selv etterpå at han nok ikke var i eksellent form.
Kanskje ikke så rart siden han kom direkte fra Eritrea.
FOTO: Asle Hauge


Selbuvotter var bra på nedtur når farten og pulsen ikke lenger var like høy. 
FOTO: Asle Hauge


Og etterpå var det lang rekke nedover. Været ble også bedre jo lenger ned man kom. Og det var mulig å se litt av omgivelsene rundt seg. På opptur rekker man jo strengt tatt ikke å se noe særlig annet enn å se forover.
FOTO: May Tone Feten Høyheim


Og om noen år er nok lille Jiri på litt over to år, også å se langt oppe i ura. Men foreløpig er det faren Gerard Cornelissen som forsvarer familiens ære.
FOTO : Tim Bennett