Nedenfor følger et sammendrag av det som ble gjennomgått. 

Se også tilsvarende sammendrag om:
Blender, lukker, ISO og brennvidde
Blitz-fotografering


Tekst og foto: Bjørn Johannessen

01b-komposisjon-innledning.jpg

02a-sportsfotografering.jpg

02b-D303340.jpg
Et "typisk" sportsbilde er et nærblide av enkeltutøvere, men sportsfotografering kan være så mye mer enn dette ...

02c-D4N7394.jpg

03a-sportsfotografering-2.jpg

03b-natur_NIK0546.jpg
Et sportsbilde kan ha et utgangspunkt som naturbilde - men med idrettsutøvere som utgjør en mindre del av bildet. 

03c-natur_D4N1263.jpg

03d-arkitektur_D4N0291.jpgEt sportsbilde kan ha et utgangspunkt som arkitekturbilde - men med idrettsutøvere som utgjør en mindre del av bildet. 

03e-arkitektur_7C02520.jpg
Orienteringsløp innendørs.

03g-landskap_moerkbukta-lenscorr.jpgEt sportsbilde kan ha et utgangspunkt som landskapsbilde - men med idrettsutøvere som utgjør en mindre del av bildet (det er en syklist nederst i bildekanten...). 

03h-maatensson_D4N1255-sh.jpgLandskapsbilde - med idrettsutøver. 

03i-portrett_D304869.jpgEt sportsbilde kan være et portrettbilde av en idrettsutøver. 

03j-D301340.jpg

04-sportsfotografering-3.jpg
Et sportsbilde kan dermed samtidig også være et naturbilde, landskapsbilde, arkitekturbilde, portrettbilde osv...

05-sportsfotografering-4.jpg

06a-sportsfotografering.jpg
Det å være dyktig fotograf innen andre kategorier enn sport, kan være et godt utkangspunkt for også å kunne ta spennende sportsbilder. 

06b-D304865.jpg
Detaljer. Det behøver ikke nødvendigvis å være mennesker med på et sportsbilde.

07-komposisjon.jpg

07b-D300531.jpg
Hva skal man ta med i et bilde? Og hva skal man utelukke? Her kunne man valgt å bare konsentrere seg om vekslingen mellom de to franskmennene til høyre - og utelukket resten. Eller det hadde gått an å ta med mye mer av situasjonen, f.eks. fått med noe mer av stadion og publikum i bakgrunnen.

08-komposisjon.jpg
Tekniske innstillinger av kameraet, se Blender, lukker, ISO og brennvidde, er styrt av fysiske lover. Dette i motsetnign til komposisjon hvor det er "smak og behag" hva man synes er et godt bilde. Selv om en person liker et bilde, så behøver ikke nødvendigvis andre gjøre det.

13-regler.jpg
"Komposisjonsregler" som gjennomgås i denne artikkelen. Det blir ofte omtalt som "regler", men som nevnt over er det ingen fasit innen komposisjon, så det burde egentlig heller vært kalt "retningslinjer" eller "tips".

14a-gyldne-snitt.jpg
Den mest kjente "regelen" innen komposisjon er "Det gyldne snitt". Denne blir brukt innen foto, kunst arkitektur osv. Også mye i naturen er bygd opp rundt dette.
Hensikten med regelen er å plassere objektet/hovedmotivet i bildet i en av de fire krysningspunktene av linjene i den lille firkanten (som skal illustrere bildeflaten) over til høyre.

15a-tredeling.jpg
En forenkling av "det gyldne snitt" er "tredelingsregelen". Der deler man bildeflaten opp i ni like store deler. Dette gir krysningspunkter mellom linjene litt forskjøvet i forhold til om man bruker det gyldne snitt.
Hensikten er uansett å unngå midtstilling av hovedmotivet, som gjerne blir sett på som litt kjedelig og statisk. Har man horisontale eller vertikale linjer i bildet, så legges disse også slik at de følger en av linjene i henhold til det gyldne snitt eller tredelingsregelen.

15b-midtstilt_DSC2563.jpg
På bildet over er både hovedmotivet og horisonten plassert midt i bildet. Altså er verken tredelingsregelen eller det gyldne snitt fulgt. Dette gir et harmonisk og rolig bilde, men samtidig ganske statisk og kjedelig. Men noen ganger er selvfølgelig det helt greit, om dette er gjort med hensikt.

15c-midtstilt_DSC2564.jpg
Tredelingsregelen er fulgt. Horisonten og øya er plassert i nederste tredjedel av bildeflaten. Bildet blir dermed litt mer "spennende".

15d-midtstilt_DSC2565.jpg
Igjen er tredelingsregelen fulgt, men denne gangen er øya og horisonten plassert i øverste tredjedel av bildeflaten.

15e-midtstilt_D706166.jpg
Hvordan kan tredelingsregelen og det gyldne snitt brukes innen sportsfotografering?
På bildet over er hovedmotivet (jenta) plassert midt i bildeflaten. Dette gir et litt statisk og kjedelig bilde.

15f-tredeling_D706166.jpg
Her er tredelingsregelen fulgt. Midtstilling er unngått. Det blir mer driv i bildet. Veien og jentas blikk er med på å forsterke dette.

16a-forgrunn-bakgrunn.jpg
Det er ikke bare hovedmotivet (idrettsutøveren) man må tenke på når man tar et bilde. Også hva som befinner seg i bakgrunnen og forgrunnen er i stor grad med på å skape et godt bilde. Dette gir dessuten inntrykk av dybde i bildet. Vi som fotografer skal få en tredimensjonal verden inn på et todimensjonalt format som fotografiet er, og dermed kan gode forgrunner og bakgrunner med på å skape inntrykk av dybde og tredimensjonalitet i et bilde.

16b-forgrunn_D4N1970.jpg
På bildet over er det en gruppe løpere, men verken bakgrunnen eller brusteinen i forgrunnen er spesielt spennende.

16c-forgrunn_D4N2184.jpg
To meter lenger borti gata var en vanndam. Speiling i vannet dannet en adskillig mer spennende forgrunn enn brusteinen på forrige bilde.

16d-D4N1748.jpg
Gress og blomster kan også gjøre seg godt som forgrunn på et bilde.

16e-forgrunn_D4N0922.jpg

16f-bakgrunn_D4N3424.jpg
Bakgrunn: Ganske kjedelige, intetsigende og grå bygninger som sier lite om hvor vi befinner oss.

16g-bakgrunn_D4N3401.jpg
Tatt på samme sted som forrige bilde, men fra en litt annen vinkel og posisjon. Istedenfor kjedelige bygninger i bakgrunnen får vi på bildet over både flere løpere i bakgrunnen og rådhuset forteller oss av vi befinner oss i Oslo.

16h-bakgrunn_ND41700.jpg
Isteden for å bare ta nærbildet av mannen som må ta seg et "teknisk stopp" og fikse skoen, har vi her fått med flere løpere i bakgrunnen og gir dermed en setting for situasjonen og forteller en historie.

16i-D4N5028.jpg
Både forgrunn og bakgrunn. Litt grønt gress i forgrunnen, mens Fredrikstend festning i bakgrunnen forteller oss av vi er i Halden.

17a-vinkel.jpg
Man må tåle å bli litt møkkete på klærne for å få litt originale bildevinkler. (Foto: Rolf Bøhn)

17b-vinkel-asfal_ND40855.jpg
De fleste bilder blir tatt i en høyde på ca. 1,7 m over bakken. Det gir "verdens kjedeligste" vinkel og (som på dette bildet) veldig mye og lite spennende asfalt.

17c-vinkel_ND40887.jpg
Ved enten å sette/legge seg ned eller utnytte terrenget, kan man få en litt annen og mer spennende vinkel. Det er ikke så mye som skal til før man får en litt mer interessant bakgrunn og litt mindre asfalt enn tilfellet var på forrige bilde.

17d-forgrunn_D4N2945.jpg
Man må tåle å skli på noen bananskall og få litt saft i håret.

17e-D4N0355.jpg

17f-D305095.jpg

17g-vinkel_D4N0098.jpg

17h-vinkel_7C04540.jpg
Kondis' utskremte på plass gir ekstra underholdning for publikum. (Foto: Chalita O. Johannessen)

18a-linjer.jpg
Linjer er mye brukt både i foto og kunst. Linjer leder blikket innover i bildet og skaper dybde.

18b-linjer_D706485.jpg
Linjene (merkebånd, sti og benk) skaper dybde i bildet og leder blikket inn mot syklisten som er hovedelementet i bildet. Syklisten ligger for øvrig plassert i det gyldne snitt.

18c-linjer_D4N1521.jpg
Her blir linjene (grusveien) brukt etter hovedelementet (den nærmeste syklisten) for å gi dybde i bildet og vise at rytterne kommer videre på rekke og rad.

18g-linjer_D4N3789.jpg
Her er det linjer i alle mulige retninger. Alle leder mot en ganske uheldig og fortvilet syklist som ikke er spesielt fornøyd med å ha viklet seg fast i merkebåndet.

18h-kurve_D4N7762.jpg
Linjer behøver ikke bare være rette, men kan også være buede.

18i-kurve_D302560.jpg
Linjer som en S-kurve.

18j-kurve_D300908.jpg
S-kurve.

19a-3D-2D.jpg
Forgrunn, bakgrunn, bildevinkel og ledende linjer er alle virkemidler som brukes for å framstille en tredimensjonal verden på et todimensjonalt fotografi.

19b-linjer_D4N0746.jpg
Linjer, forgrunn og bakgrunn.

19c-linjer_ND41358.jpg

20a-sh-testen.jpg
Farger (spesielt om de er sterke) kan "distrahere" betrakteren av et foto fra å avsløre hvor god eller dårlig en bildekomposisjon fungerer. Et lite "triks" det går å benytte seg av er å konvertere bildet til svart-hvitt. Dermed får man et "rent" bilde og kan med det som utgangpunkt bedømme hvor bra selve komposisjonen er.

20b-SH-testen-skyer2_D4N9292.jpg

21a-innramming.jpg


21b-ramme_D302146.jpg

21c-ramme_D4N9442.jpg

21d-ramme_D709717.jpg

22a-hoyde-bredde.jpg
De aller fleste tar bilder i breddeformat, men prøv å varier mellom bredde- og høydebilder. Egner bildet du har tenkt å ta seg best i høyde eller bredde? Kan bildet bli enda bedre om du tar det i høyde enn i det tiltenkte breddeformatet. Variasjon mellom bredde og høydebilder gir også en mer spennende bildeserie.

22b-bredde_D4N7298.jpg
Breddeformat.

22c-hoyde_D4N7298.jpg
Samme bilde som forrige, men denne gangen i høydeformat. De to bildene blir ganske forskjellige.

22d-bredde_D4N7364.jpg
Breddeformat.

22e-hoyde_D4N7364.jpg
Samme som forrige bilde, men denne gangen i høydeformat.

23a-balanse.jpg
Fordel elementene i bildet slik at ikke bildet får "overbalanse" mot den ene siden. Det høyre av de to bildene over gir en ganske tung overvekt mot høyre side med den ene øya.
Bildet nede til venstre er mer harmonisk og likevektig med to øyer som danner balanse.

24a-bevegelser.jpg
Normalt "leser" man et bilde på samme måte som en bok: fra venstre mot høyre.
De fleste vil også oppfatte det slik at om personen på et bilde beveger seg fra venstre mot høyre, så er han/hun på vei bort/ut. Fra høyre mot venstre danner inntrykk av at personen er på vei hjem/tilbake igjen.
Gi også rom foran personen slik at vedkommende har litt "flate" å bevege seg på.

24b-bevegelsesretning_ND40365.jpg
Bildet over og under viser forskjellen mellom at en person beveger seg fra høyre mot venstre og motsatt.
24c-bevegelsesretning_ND40622.jpg

24d-beskjaring2_ND40826.jpg
Bildet over og under. Gi personen litt "plass" til å bevege seg på slik at han ikke "stanger" mot bildekanten (med mindre han har møtt "veggen" på maraton :-).
24e-beskjaring_ND40826.jpg

25a-beskjaering.jpg
Med mindre det er gjort med hensikt (av en eller annen grunn), å bør man unngå å klippe/beskjøre hode, armer og føtter.

25b-beskjaring_D4N3797.jpg
Uheldig beskjæring av hodet.

25c-beskjaring_D4N3876.jpg
Uheldig beskjøring av føttene.

25e-beskjaring3_D4N3876.jpg
Skal man gjøre en beskjæring, så kan dette gjøres i livet, halvprofil.

25f-portrett1_D4N9229.jpg
Et tradisjonelt portrett der hele hodet er med.

25g-portrett3_D4N9229.jpg
En litt uheldig beskjæring av håret. Sannsynligvis gjort ubevisst eller ved et uhell.

25h-portrett2_D4N9229.jpg
Bildet over og under. Bevisst beskjæring av "toppen" for å gi et enda tettere/nærmere portrettbilde.

25i-portrett4_D4N9229.jpg

26a-oyeblikket.jpg
Fotoapparatet kan forevige øyeblikk og situasjoner som øyet knapt nok er i stand til å registrere.
Det handler om å være på rett sted til rett tid. Har man kunnskap om det man skal fotografere, så er det en stor fordel. Man kan da, i en viss grad, forutse hva som kan oppstå av situasjoner.
Det snakkes også om at man må ha en viss porsjon "flaks". De fotografene som er mest ute også tar bilder, er også de som har mest såkalt "flaks. Men desto mer man er ute og tar bilder, desto større er sjansen for at man opplever spennende ting og situasjoner.
Tipper man aldri Lotto, så er det også liten sjanse for at man har flaks og vinner.

26b-oyeblikk_NIK5088.jpg

26c-oyeblikket_NIK4832.jpg

26d-D303519.jpg
Øyeblikksbilde. Fotoapparatet fryser øyeblikk som øyet ikke oppfatter.

26e-oyeblikk_D4N4131.jpg
Velg ut det rette bildet. Bildet over er mye mer elegant enn bildet under, selv om de er tatt bare med et brøkdel av et sekunds mellomrom.
26f-oyeblikk_D4N4141.jpg

27a-lysretning.jpg
Fotografering handler om å fange lys. Lyssettingen bestemmer i stor grad hvordan bildet blir. Det "enkleste" (og mest tradisjonelle) er å fotografere med sola. Det vil si at fotografen har sola i ryggen eller litt inn fra siden. Dermed lyser sola opp motivet man skal ta bilde av.
Dersom mang gjør motsatt, og fotograferer mot sola, så vil motivet/personen vi tar bilde av bli mørk eller danne siluett. I slike tilfeller kan man evt. kompensere for dette ved å lyse opp med en blits.

27b-D701938.jpg
Bilde rett mot sola slik at syklistene danner siluett. Så lenge det ikke er behov/ønskelig at man skal se hvem personene på bildet er, så er dette en effektfull måte å illustrere syklistene på.

27e-bjerkreim_D4N9743.jpg
På bildet over har også personen på bildet sola i ryggen og blir derfor kun siluett. Men siden vi her ønsker å se hvem personen på bildet er, så må vi lyse opp med blits slik det er gjort i bildet nedenfor.
27g-bjerkreim_D4N9748.jpg

27h-bjerkreim-kondis.jpg
Bildet ble for øvrig brukt som en dobbelside i forbindelse med et portrettintervju i Kondis.

27i-lys-skygge_D4N1664.jpg
Benytt lysstriper/lysåpninger i landskapet. Bildet over ble tatt idet løperne kom inn i en lysstripe mellom trærne. Lyset gjør da at de to hovedbersonene på bildet trer tydelig fram, mens bakgrunnnen og personene bak fremdeles er i skyggen og dermed ikke trekker til seg oppmerksomhet fra hovedpersonene.

27j-lys-skygge_D305649.jpg
Både på bildet over og de to neste bildene er spillet mellom lys og skygge benyttet for å duse ned bakgrunnen og framheve hovedpersonen.
27k-lys-skygge_D308735.jpg

27l-D703635.jpg

28a-enkelt.jpg
Fotografering handler i like stor grad om hva du skal utelate fra et bilde som hva du skal ha med.

28b-D303130.jpg
Her er det mange ting som slåss om oppmerksomheten: syklisten, bilen og fabrikkpipa i bakgrunnen. Bildet blir derfor ganske intetsigende.

28g-maatensson_D4N1287.jpg
Her er det et ganske "rent" bilde uten forstyrrende element. Kun en ensom løper og et ensomt tre.

28h-maatensson-kondis.jpg
Bildet ble brukt på dobbeltside i Kondis i forbindelse med et portrettintervju.

29a-regelbrudd.jpg
Når man har lært og praktisert alle komposisjonsreglene, så er det tid for å bryte dem. Brytes reglene bevisst, og med hensikt, så kan bildene bli enda mer spennende. 

29b-overdrive_D4N5050.jpg
Bildet over og under. Begge inneholder linjer, men hovedmotivet er dradd langt utenom det gyldne snitt.

29d-overdrive_D308099.jpg

29e-overdrive_D301557.jpg

30a-muligheter.jpg
Man kan skylde på fotoutstyr, lys, vind, vær og hendelser, men til syvende og sist er det kun fotografen det kommer an på. Det er hos fotografen den største begrensningen ligger.

30b-ikke-begrensninger_D306602.jpg
Hvem tar det beste bildet av de to fotografene over? Jo, sannsynligvis han til høyre. Men om de to hadde byttet kamera, hvem av dem hadde tatt de beste bildene da? Jo, sannsynligvis er det fremdeles han til høyre. Hvorfor? Fordi han til høyre har mye mer erfaring, tatt mange ganger flere bilder og brukt mye mer tid på fotografering enn han til venstre. Denne erfaringen er langt viktigere enn fotoapparatet de bruker.

31-regler.jpg
Oppsummering av det vi har vært gjennom.

32a-tenk-gjennom.jpg

32b-D702584.jpg

32c-D301668.jpg

32d-D307039.jpg

33a-trene.jpg

33b-trene_D308109.jpg
Karen i forgrunnen har trent veldig mye for å løpe så fort som han gjør, men gjengen i bakgrunnen har også trent mye for å ta så gode bilder som de gjør. 

34-maalsetning.jpg