Det kan gå fort å miste formen. Noen uker uten trening – eller et opphold i ekstrem høyde – kan være nok. Kan det gå like fort å få den tilbake når en kommer i gang med god trening igjen?

 

Av Thomas Svane Jacobsen  

Etter en ekspedisjon i ekstrem høyde var det ikke spesielt overraskende at den fysiske formen var vesentlig redusert, men det var svært overraskende at prestasjonsevnen var nesten 20 prosent dårligere og maksimalt oksygenopptak redusert med i underkant av 8 prosent. To måneder uten trening gav altså store negative utslag, men kan 12 uker med trening bygge opp formen igjen? Og vil jeg dermed kunne sette personlig rekord i Nordmarkstravern i september?

 

Jeg reiste i slutten av mars i år til Nepal for å delta i en internasjonal ekspedisjon til Mt. Everest (8848 m). Også i 2009 var jeg på tilsvarende ekspedisjon, men uten å nå opp til toppen av verdens høyeste fjell. I år skulle jeg prøve enda en gang. I 2009 ble jeg syk under forsøket mot toppen og måtte returnere til baseleiren.

 

Historien har en tendens til å gjenta seg. For å gjøre oppsummeringen av ekspedisjonen i 2011 kort, så ble det heller ikke i år suksess for meg. Jeg var på 7350 m da dårlig vær medførte at gruppa ble beordret ned til baseleiren. Så ble været bedre, og gruppa skulle gå mot toppen, men da var jeg både sliten og syk. Jeg ble nødt til å reise hjem uten å ha vært på toppen av Mt. Everest.
 

Sliten og skral

Etter at jeg kom hjem fra Everest-ekspedisjonen i 2009 var det lett å merke at kroppen var sliten og skral. Både løping og sykling var tungt og slitsomt, og jeg var merkbar sliten lenge etter hver treningsøkt de første ukene. Det var tydelig at noe hadde skjedd med kroppen rent fysisk. Fra forskning på hva ekstrem høyde gjør med kroppen, vet vi at kroppen ”spiser” sine egne muskler. Hvorfor dette skjer, er til dels litt uklart. En ser vekt- og muskelmassereduksjon både i trykkammerforsøk og i naturlig høyde.

Mekanismer som er foreslått er redusert produksjon av nye muskelproteiner i høyden, noe som medfører at de ”slitte” musklene ikke bygges like godt opp igjen. I tillegg kommer redusert appetitt og mage-tarminfeksjoner som forekommer hyppig på slike turer. Derfor var jeg i forkant av årets ekspedisjon interessert i å få sjekket min fysiske form. Så kunne en test i etterkant av ekspedisjonen fortelle meg noe om hvilken eksponering kroppen hadde blitt utsatt for.

Tabell 1
gir en oversikt over testresultatene før og etter Everest-ekspedisjonen i år. Jeg gjennomførte testene på løpemølla hos Hjelp24 NIMI Ullevål sammen med testleder Even Jarstad. På begge testene ble samme prosedyre fulgt for både laktaktprofiltesten og testen av maksimalt oksygenopptak.

Årets ekspedisjon til Mt. Everest gav meg 51 netter på eller høyere enn 2800 m, og hele 43 netter sov jeg over 4000 m (de fleste på rundt 5000 m). Jeg var 16 dager eksponert for en høyde over 6000 m, og maksimumshøyden jeg nådde var 7350 m inkludert en overnatting. Dette er lang eksponeringstid på ekstrem høyde.

Hvis vi begynner med resultatene fra testen av maksimalt oksygenopptak, så begynte jeg å løpe med en startbelastning på 12 km/t i 5,3 prosent motbakke. Hastigheten økte hvert minutt med 1 km/t til en supramaksimal arbeidsbelastning på 15 km/t og total utmattelse.


I forkant av ekspedisjonen løp jeg 1 minutt og 32 sekunder på 15 km/t (totalt under testen i 4 minutter og 32 sekunder). Ved testingen i slutten av mai orker jeg ikke å løpe mer enn i 39 sekunder på 15 km/t (totalt under testen i 3 min og 39 sekunder). Prestasjonsevnen, målt som utholdt tid totalt på testen av maksimalt oksygenopptak, var dermed redusert med hele 19,5 prosent (272 sekunder versus 219 sekunder). Dette resultatet var svært overraskende. Nå kan selvsagt noe tilskrives at med manglende løpetrening ble beina raskere stive, men likevel tyder resultatet på at noe må ha skjedd med både musklene og evnen til å ”holde ut”.

Dersom vi ser på det relative oksygenopptaket (ml/kg/min) viser testene en reduksjon på 7,6 prosent (falt fra 56,4 til 52,1). Dette til tross for at kroppsvekten er redusert med nesten 3,5 kg. Nedgang i vekt uten endringer i hjertefunksjonen vil normalt bety økt relativt oksygenopptak. Også det absolutte maksimale oksygenopptaket (liter per minutt) er blitt redusert med om lag 11 prosent. Dette er relativt sett store endringer i løpet av en periode på 2 måneder.

På laktatprofiltesten som ble gjennomført etter ekspedisjonen, er det tydelig at på alle hastigheter er både pulsmålingen og laktatverdiene høyere enn før ekspedisjonen. Det indikerer tydelig at kroppen min måtte jobbe hardere og var i dårligere form i slutten av mai versus slutten av mars. Min anaerobe terskel inntraff også tidligere på testen etter ekspedisjonen (på 13 km/t mot 14 km/t før ekspedisjonen). Pulsen var også høyere på den anaerobe terskelen min i etterkant av turen.

 

Svinn av muskelvev

 

Det eksisterer enkelte undersøkelser av klatrere som har vært utsatt for ekstreme høyder over lang tid. Disse undersøkelsene kan indikere at det skjer en viss atrofi (eller svinn av muskelvev slik at vevet mister sin funksjon helt eller delvis) av hjertemuskulaturen i tillegg til andre muskelgrupper. Dersom hjertet mitt har blitt mindre av ekspedisjonen, så må det også ”banke” oftere når jeg presser meg hardt på løpemølla. Således er det ikke spesielt overraskende at pulsen skal være høyere på alle nivåer etter ekspedisjonen.

Derfor er det interessant at det i år faktisk gjennomføres en større vitenskapelig undersøkelse av påvirkningen på hjertemuskulaturen av ekstrem høyde ved Oslo Universitetssykehus HF – Ullevål. Jeg deltar sammen med en rekke andre norske klatrere, og vi ble undersøkt rett i forkant av høydeoppholdet og umiddelbart etter hjemkomst. I tillegg blir vi undersøkt 1 og 6 måned(er) etter hjemkost. Det er for å se om hjertet vokser tilbake til sin normale størrelse (slik de forventer).

I slutten av august har det gått 12 uker siden den siste gjennomførte testen på Hjelp24 NIMI Ullevål. Da skal jeg teste både laktatprofilen og maksimalt oksygenopptak igjen. Hvilken form er jeg i etter 12 uker med forhåpentligvis mye trening? For å kontrollere treningen noterer jeg ned all trening, og basert på pulssonene mine fra siste test blir treningstiden fordelt på de ulike pulssonene. Etter 14 dager med trening viser loggen at rundt 60 prosent av treningen skjer i sone 1 (50-70 % av makspuls.), 32 prosent i sone 2 (71-82 % av makspuls.), 7 prosent i sone 3 (83-89 % av makspuls) og 1 prosent i sone 4 (over 89 % av makspuls). Men så langt i treningsarbeidet har jeg prioritert lange og rolige turer mer enn harde intervaller.

 
Trening fremover

 

Uken etter at jeg kom hjem løp jeg årets første Sognsvann Rundt Medsols (SRM). Tiden på 2 runder (6,5 km) ble 27 minutter og 42 sekunder. Det er 1 minutt og 47 sekunder dårligere enn min personlige bestenotering fra august 2010, så beina mangler helt klart både løpetrening og fart. I fjor merket jeg tydelig at både fart og kondisjon ble bedre ved å delta i SRM hver onsdag gjennom sommeren. Så planen min blir å gjøre det samme, spesielt siden jeg har et mål om å løpe Nordmarkstravern på under 2 timer og 30 minutter i september. I fjor klarte jeg det ikke og kom i mål kun noen få minutter for seint.

 

Men egentlig er jeg mer syklist enn løper, så det blir mye sykling gjennom sommeren. Med sykkel – og kanskje spesielt på landeveien – er det mulig å få mange timer med langturer med lav puls, og det beste er at det ikke belaster knærne mine så hardt som løping. I tillegg prøver jeg å gjennomføre bakkedrag (4 x 6 min) en gang i uken på terrengsykkelen. Her bruker jeg grusveien fra Ullevålseter til Skjennungstua.

 

En perfekt treningsuke vil derfor bestå av minst to kvalitetsøkter (løping av SRM og bakkedrag på sykkel) og to rolige langturer. Når det er landeveissykkel, må langturen ha en varighet på over 3 timer, mens det holder med turer på mellom 2 ½ og 3 ½ timer når jeg løper. Ellers håper jeg å få til noen kortere langturer både på sykkel og med terrengløpeskoene, men treningen avhenger av vær, lyst og vilje. Som alltid.

 

Bli Kondismedlem! Les alle artikler i 9 kondisjonerte blader hvert år
KONDISbladet nr.5
KONDIS-Årgang 2011
KONDISarkivet  (se oversikt over alt Kondis-innhold siden 1999, og les mange smakebiter)