Fra hare til helt
Grete Waitz ble løpsdronning etter å ha pint seg gjennom New York Marathon i 1978. Nå kjemper hun for barns helse og kreftsaken.
Av Olav Solvang
22. november ble hun slått til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Det er det bare to andre idrettsutøvere Sonja Hennie og Ole Gunnar Solskjær som er blitt. Det var en utmerkelse Grete Waitz satte ekstra pris på å få.
- Jeg har fått mange medaljer i min karriere. Alle har kommet etter mange års hard trening. Men denne medaljen har jeg aldri trent for. Desto mer setter jeg stor pris på utnevnelsen, sa Grete i sin takketale.
Tidligere i høst ble Grete Waitz hedret for sine ni seire i New York Marathon med å bli avbildet på medaljen som alle deltakerne i årets New York Marathon fikk. Grete fikk overrakt medaljen av løpsdirektør Mary Wittenberg som hadde tatt turen til Oslo og Bislett.
- Hun er tidenes maratoner, og denne hederen er fullt fortjent, sa Wittenberg som først hadde sett Grete på sokkel foran Bislet stadion og deretter overrakt henne medaljen for hennes ni seire, 30 år etter det første løpet.
- Det en stor ære å få en slik medalje, sa hovedpersonen.
Det første maratonløpet
Grete var invitert til New York Marathon i 1978 av løpets grunnlegger og løpssjef, Fred Lebow, for å være «hare». Lebow tenkte at en av Europas beste 3000-meter-løpere kunne sørge for høy fart i første del av løpet. Kanskje holdt hun bare 10-15 av de i alt 42,2 kilometerne, men det ville uansett være verdt flybillettene han hadde betalt for henne og ektemannen Jack, tenkte Lebow.
Jeg var fryktelig usikker før start. Jeg hadde ikke løpt mer enn en drøy time av gangen før det løpet, sier Grete i dag om sitt første maratonløp.
Hun sa det samme til undertegnede rett før starten i 1978. Jeg deltok nemlig også i New York Marathon det året. Det var Grete, meg og et par andre nordmenn. Maraton var ikke særlig populært på den tiden, det var for «gærne selvpinere».
Blant 11.000 løpere i startområdet ved enden av Verrazano-Narrows Bridge visste ikke «førstereisjenta» Grete hvor hun skulle starte. Jeg sa vi fikk trenge oss så langt fram til startstreken som mulig.
Turde ikke bryte
Jeg hadde nettopp gjort 4.11,00. på 1500 på Bislet, ikke så mange sekundene bak persen til Grete. Jeg bestemte meg for å henge på henne i hvert fall den første kilometeren over broen. Men da startskuddet gikk, forsvant hun sammen med 3-400 andre løpere som sannsynligvis ikke skjønte hva jeg gjorde i den første startrekka.
Siden har jeg hverken sett eller snakket med Grete Waitz, før jeg traff henne på Bislet stadion denne onsdagen i høst.
Du ble bare borte da startskuddet gikk i 1978?
Jeg skulle være «hare», så jeg dro til fra start. Det gikk overraskende lett, men fra 30 kilometer og inn hadde jeg det fryktelig vondt. Jeg kjente ikke traseen, og ante ikke hvor jeg var. Derfor var det ikke noe alternativ å bryte. Hver gang jeg rundet et hjørne eller et tre de siste kilometerne, ba jeg til Gud om at det måtte være Central Park, ler Grete.
Ville slutte
Hun lo ikke etter målpassering i 1978. Den siste mila hadde hun tenkt all verdens stygge tanker om ektemannen Jack som hadde lurt henne til å ta imot denne løpsinvitasjonen.
Etter målpasser sa jeg: «Aldri mer, Jack! La oss komme oss hjem!» Men tiden var jo bra, smiler Grete.
Tiden var bedre enn bra. Den var 2.32.30. Ny verdensrekord! Haren var blitt helt. Men i målområdet var det full forvirring. Hvem var nummer 1178, jenta med museflettene? A Norwegian? summet det.
.........................................
Les hele artikkelen i Kondis!
Bli medlem! Les bokomtaler og smakebiter fra kondisjonerte bøker Få 9 feite Kondisnumre hvert år!
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
DESEMBER 2008
ÅRGANG
2008
KONDISARKIVET
oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere år.
Av Olav Solvang
22. november ble hun slått til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Det er det bare to andre idrettsutøvere Sonja Hennie og Ole Gunnar Solskjær som er blitt. Det var en utmerkelse Grete Waitz satte ekstra pris på å få.
- Jeg har fått mange medaljer i min karriere. Alle har kommet etter mange års hard trening. Men denne medaljen har jeg aldri trent for. Desto mer setter jeg stor pris på utnevnelsen, sa Grete i sin takketale.
Tidligere i høst ble Grete Waitz hedret for sine ni seire i New York Marathon med å bli avbildet på medaljen som alle deltakerne i årets New York Marathon fikk. Grete fikk overrakt medaljen av løpsdirektør Mary Wittenberg som hadde tatt turen til Oslo og Bislett.
- Hun er tidenes maratoner, og denne hederen er fullt fortjent, sa Wittenberg som først hadde sett Grete på sokkel foran Bislet stadion og deretter overrakt henne medaljen for hennes ni seire, 30 år etter det første løpet.
- Det en stor ære å få en slik medalje, sa hovedpersonen.
Det første maratonløpet
Grete var invitert til New York Marathon i 1978 av løpets grunnlegger og løpssjef, Fred Lebow, for å være «hare». Lebow tenkte at en av Europas beste 3000-meter-løpere kunne sørge for høy fart i første del av løpet. Kanskje holdt hun bare 10-15 av de i alt 42,2 kilometerne, men det ville uansett være verdt flybillettene han hadde betalt for henne og ektemannen Jack, tenkte Lebow.
Jeg var fryktelig usikker før start. Jeg hadde ikke løpt mer enn en drøy time av gangen før det løpet, sier Grete i dag om sitt første maratonløp.
Hun sa det samme til undertegnede rett før starten i 1978. Jeg deltok nemlig også i New York Marathon det året. Det var Grete, meg og et par andre nordmenn. Maraton var ikke særlig populært på den tiden, det var for «gærne selvpinere».
Blant 11.000 løpere i startområdet ved enden av Verrazano-Narrows Bridge visste ikke «førstereisjenta» Grete hvor hun skulle starte. Jeg sa vi fikk trenge oss så langt fram til startstreken som mulig.
Turde ikke bryte
Jeg hadde nettopp gjort 4.11,00. på 1500 på Bislet, ikke så mange sekundene bak persen til Grete. Jeg bestemte meg for å henge på henne i hvert fall den første kilometeren over broen. Men da startskuddet gikk, forsvant hun sammen med 3-400 andre løpere som sannsynligvis ikke skjønte hva jeg gjorde i den første startrekka.
Siden har jeg hverken sett eller snakket med Grete Waitz, før jeg traff henne på Bislet stadion denne onsdagen i høst.
Du ble bare borte da startskuddet gikk i 1978?
Jeg skulle være «hare», så jeg dro til fra start. Det gikk overraskende lett, men fra 30 kilometer og inn hadde jeg det fryktelig vondt. Jeg kjente ikke traseen, og ante ikke hvor jeg var. Derfor var det ikke noe alternativ å bryte. Hver gang jeg rundet et hjørne eller et tre de siste kilometerne, ba jeg til Gud om at det måtte være Central Park, ler Grete.
Ville slutte
Hun lo ikke etter målpassering i 1978. Den siste mila hadde hun tenkt all verdens stygge tanker om ektemannen Jack som hadde lurt henne til å ta imot denne løpsinvitasjonen.
Etter målpasser sa jeg: «Aldri mer, Jack! La oss komme oss hjem!» Men tiden var jo bra, smiler Grete.
Tiden var bedre enn bra. Den var 2.32.30. Ny verdensrekord! Haren var blitt helt. Men i målområdet var det full forvirring. Hvem var nummer 1178, jenta med museflettene? A Norwegian? summet det.
.........................................
Les hele artikkelen i Kondis!
Bli medlem! Les bokomtaler og smakebiter fra kondisjonerte bøker Få 9 feite Kondisnumre hvert år!
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
DESEMBER 2008
ÅRGANG
2008
KONDISARKIVET
oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere år.
Siste medlemssaker
Annonse