Som fleridrettslag er Gneist blant landets største om man teller medlemmer. På bakgrunn av dette vill det være en stor fordel og langt enklere å markedsføre friidrettsavdelingen under "merkenavnet" Gneist. For med et medlemstall på rundt 100 er det vanskelig for  "lille" BFG å nå fram i sponsormarkedet.  

gneist640-liland.jpg
Gneist sitt flotte idrettsanlegg på Liland. Her er det aktivitet nesten døgnet rundt.

terje640-kondis.jpgFra leder i friidrettsgruppen i Gneist, Terje Norheim, har vi fått denne uttalelsen.

Det har over lengre tid vært prøvd å etablere et stort og seriøst junior/senior miljø i Bergen Sør, uten at dette helt har lykkes.Slik som vi nå vurdere situasjonen tror vi at det vil være større muligheter for å lykkes med dette i Gneist enn i BFG.

Vi kan da konsentrere ressursene våre på en klubb - både når det gjelder utøvere, trenere, styremedlemmer, markedsføring, sponsorarbeid, etc.

Vi tror også det vil være større mulighet for kontinuitet og at vi kan beholde klubbtilhørigheten til utøverne lengre

Gneist er et stor idrettslag, med en administrasjon som også i større grad kan benyttes inn mot friidrettsgruppen


Her er noen fakta:
Fana trakk seg ut av BFG i 2012, Kalandseid kom inn i 2013
Gneist har de siste årene brukt betydelig tid og ressurser på drift og videreutvikling av BFG.
BFG har fått orden på økonomi og administrasjon
5 av 8 BFG styremedlemmer har «Gneist barn»
De fleste BFG trenerne har Gneist tilhørighet
Gneist har desidert flest utøvere (eksempler):
JR-NM 2014 (deltagere): 20 Gneist, 2 Bjarg
JR-NM 2015 (kvalifiserte): 24 Gneist, 1 Bjarg, 1 BFG (20+)
NM 2015 (kvalifiserte): 7 Gneist, 1 Bjarg, 2 BFG (20+)

Gneist vil fortsatt ha flest utøvere de kommende årene
PEAB 2014 (13-14 år): 8 Gneist, 1 Bjarg, O Kalandseid 0
Gneist ønsker å videreføre den sportslige satsingen for junior/senior utøvere som hittil har vært i BFG regi

Gneist ønsker å overta ansvar for dagens BFG trenere

Gneist ønsker fortsatt å samarbeide med våre naboklubber ift. trening (og evt. konkurranse)
 

Jostein640-kondis.jpgOgså leder i BFG, Jostein Lie har kommet med uttalelser i saken.

Høsten 2012 besluttet Fana å gå ut av BFG-samarbeidet. Denne høsten har de to andre stifterne av BFG - Bjarg og Gneist - besluttet å gjøre det samme.

Dette har satt BFG og oss i styret i en utfordrende situasjon.

Gneist er, og spesielt etter at Fana trakk seg ut, den desidert største av samarbeidsklubbene. Det store flertallet av utøvere som representerer BFG er Gneist-medlemmer i alderen 15-19 år. Det er også Gneist som i stor grad bidrar med trenere og tillitsvalgte til BFG. For Gneist er det ineffektivt å bruke mye ressurser på to klubber, spesielt i lys av at det er de samme utøverne som er aktive i de to klubbene. Det utføres mye dobbeltarbeid, og det er grunnlag for administrativ forenkling til beste for utøvere og ledere.

Vi i BFG styret deler dette synet slik situasjonen er. Vi skulle ønske det var annerledes, men vi må ta realitetene innover oss.

BFG styret er imidlertid veldig glad for at Gneist og Bjarg, sammen med Kalandseid, ønsker å fortsette samarbeidet, dog direkte og utenfor BFG. Med utgangspunkt i Gneist, vil utøvere fra de tre klubbene også i fremtiden få samme treningstilbud og miljø som i dag. Ideen bak opprettelsen av BFG ivaretas, men nå via direkte klubbsamarbeid. Dette innebærer at Gneist påtar seg organisering og utgifter knyttet til trenere, utøverkontrakter og fellesarrangementer. BFG får tilsvarende mindre utgifter.

Det er inngått en samarbeidsavtale mellom BFG og Gneist, der Gneist mot en prosentavgift får leie Vinterkarusellen, i første omgang for en periode på fire år. Inntektene Gneist får fra Vinterkarusellen tilsvarer de økonomiske forpliktelsene som Gneist påtar seg og som BFG har hatt til nå. Bortfallet av inntektene fra Vinterkarusellen tilsvarer de utgiftene BFG nå ikke lenger må svare for.

BFG har i den omleggingen som nå utføres vært opptatt av følgende:
* Å sikre at BFG kan bestå som klubb for fremtiden
* Å sikre fortsatt gode vilkår for unge utøvere som ønsker å satse på friidrett
* Å ta vare på de utøverne som vil være igjen i BFG etter omleggingen
* Å sikre forsvarlig økonomi for utøvere og grupperinger som er igjen i BFG etter omleggingen
* Å sikre at BFG kan gjenoppstå for samarbeid på junior- og seniorsiden på et senere tidspunkt, dersom to eller flere klubber skulle ønske det
* Å beholde et godt forhold til klubbene som driver friidrett i Bergen Sør

BFG skal leve videre. Vi får imidlertid ingen utøvere fra moderklubbene i tiden fremover.

Økonomien har vi kontroll på i BFG.
Det har vært streng økonomistyring i BFG de siste 3 årene. I årene 2010-2012 gikk BFG med et samlet underskudd på kr 600.000,- Eksisterende styre har gjort nødvendige grep for å få kontroll med økonomien, noe vi har i dag. Vi har god egenkapital.
Vi får et negativt økonomisk resultatet for 2014 i henhold til budsjettet. Dette underskuddet er et resultat av endrede forutsetninger, ikke dårlig økonomistyring.
BFG har gode inntekter uten Vinterkarusellen, og når nå store utgiftsposter overføres til Gneist, er utsiktene til fortsatt god økonomi tilstede.
 

gneist640-LA.jpgStatistikk ansvarlig i BFG, Lars Arve Røssland har tatt oss med på en "reise" i BFG sin historie.

BFG Fana blei stifta 28. januar 1987 av Bjarg, Fana og Gneist. Alle dei tre klubbane tilhøyrde den gongen Fana bydel. Først i 1990 blei det endå ein bydel i nedslagsfeltet – Ytrebygda, der heile det gamle Gneist-området og delar av Bjarg-land fell innunder.

Det er viktig å hugsa på at det sjølvsagt ikkje var slik at Bjarg, Fana og Gneist ønskte å oppretta ein ny, fjerde, konkurrerande klubb i 1987. Bjarg, Fana og Gneist sine barne- og ungdomsmiljø og BFG si satsing på juniorar og – ikkje minst – seniorar skulle utfylla kvarandre. BFG skulle i så måte vera eit instrument for dei tre stiftingsklubbane, dei tre moderklubbane.

Ung, lovande og entusiastisk start

Alt første sesongen – 1987 – ser ein grunnlaget for ein optimisme for prosjektet. I 1986 var det ingen frå dei tre BFG-klubbane som tok gull i hovud-NM i friidrett. Under NM på Nesbyen i Hallingdal i 1987 gjekk det langt betre: Atle Douglas vann 800 meter på 1:49,37, 23 år gamle Truls Nygaard – med solid bakgrunn frå orientering – blei dobbeltmeister. Han vann både 5.000 og 10.000 meter (på høvesvis 13:45,29 og 28:51,03). Truls Nygaard fekk også med seg NM-sølv i halvmaraton same året. Sist, men slett ikkje minst, Anne-Beth Espetvedt vann 100 meter hekk på 13,71 – og med det blei ho likeså godt kongepokalvinnar, 18 år gammal. Dette var ein god start, naturlegvis, men det fortel også ein del av historia at Anne-Beth er den einaste kongepokalvinnaren i BFG si historie.

Fana var tungt inne i starten på den reelle seniorsida, medan Gneist leverte fleire unge talent. Anne-Beth Espetvedt representerte Gneist, det same gjorde Kjersti Ristesund(forresten bronsevinnar på korthekken i NM, der Anne-Beth vann) og Gerd Lise Nybråt(også ho bronsevinnar i hoved-NM i 1987, som 17-åring, i lengde). Heile den lovande troikaen frå Gneist blei belønna med tur til junior-EM i Birmingham, der det blei flotte plasseringar: sølv til Anne-Beth på korthekken, fjerdeplass til Gerd Lise i lengde og sjuandeplass til Kjersti, også det på korthekken.

Men ein friidrettskarriere er ofte brutalt kort: Atle Douglas gjorde det rettnok godt i ein del år etter 1987, men ganske raskt i andre klubbar enn BFG (i 1995 vann han 800 meter i NM på ei særs god tid, like framfor Vebjørn Rodal, eitt år før Rodal blei olympisk meister – Douglas representerte då den kortliva Bergen Friidrettsklubb, som fort kan forvekslast i namn med dagens BFG Bergen Friidrettsklubb) – og ungjentene frå Gneist forsvann til andre klubbar og/eller til skadar. Ja, dei aller beste resultata for den nemnde supertrioen er i stort monn nettopp frå 1987-sesongen.

Den solide starten for klubben blei også markert med siger i Holmenkollstafetten for kvinnelaget i 1988.

Bølgedal og hjelp utanifrå

Då Atle Douglas forsvann til Vidar i Oslo (før han kom heim til Bergen og andre klubbar igjen) og Anne-Beth Espetvedt (Hoven) til klubbar i Drammen, forsvann BFG ned i ein bølgedal. Det skjedde, paradoksalt nok, då norsk friidrett i stort var på topp, i toppåra frå EM i Helsingfors i 1994 til OL i Atlanta i 1996. Men den største æraen i BFG Fana si historie var likevel i ferd med å bli innleia. Eitt av dei viktigaste namna i denne epoken var ein etter måten sjeldan import i Veslemøy Hausken, opphavleg frå Karmøy men i BFG-drakt under studietida i Bergen. Ho presterte på høgt nivå og tok ei rekkje medaljar og norgesmeisterskap frå ho plukka NM-bronse på 800 meter i Kristiansand i 1996 og til ho avslutta BFG-karriera med bronse på 1500 meter i Byrkjelo i 1999.

På vegen opp frå bølgjedalen fekk Veslemøy følgje av utøvarar som Jan Erik Christiansen og Øyvind Fretheim, og ein fekk også dei første glimta av kva Stine Larsen skulle utretta i åra mot slutten av førre hundreåret.

Kvinnelaget tok to nye triumfar i Holmenkollstafetten i denne perioden (1997 og 1998) og også herrelaget markerte seg høgt oppe dei same åra – med 3. plass i 1997 og 4. plass i 1998.

Mennene som forsvann og langløp-fenomena

NM i Steinkjer i 2000 markerer, dersom ein ser på dei lang linjene, slutten på BFG som ein toppklubb for menn på bane. Då tok Øyvind Fretheim sølv på 5000 meter og på 3000 meter hinder. (Han tok også to medaljar, inkludert NM-gull i kortløypa, i terrengløp, same året.) Dette er dei siste medaljane i NM-samanheng på bane for menn for BFG. Sagt på ein annan måte; det har vore arrangert 14 norske bane-meisterskap etter det på Guldbergaunet i Steinkjer utan ein einaste mannleg BFG-medalje. Då Amund Høie Sjursen kvalifiserte seg i 2013, var det også ein god del år sidan sist ein mannleg BFG-utøvar var kvalifisert til eit hovud-NM.

Med eitt viktig unntak – som eg kjem tilbake til nedanfor – var det kvinnelege langløpararsom fronta BFG idrettsleg på 2000-talet. Stine Larsen tok NM-sølv på 5000 meter på bane i 1997, vann gull på halvmaraton i 1999, før ho markerte seg aller sterkast med maraton-deltaking i VM i Paris i 2003 (17. plass) og OL i Aten i 2004 (24. plass). Stine Larsen representerte Fana IL mot slutten av ungdomsåra, men var først og fremst ei «vaksenstjerne» i BFG-drakt. Den opphavlege husnesingen Kirsten Melkevik (Otterbu) blei i høg grad vaksenstjerne, heilt utan bakgrunn frå BFG sine moderklubbar. Kirsten er enkeltutøvaren med flest individuelle NM-medaljar i BFG-drakt. Ho var 34 år då ho plukka sine første; to sølv på bane og tre medaljar, ein av kvar valør, utanfor bane (halvmaraton og terrengløp) i 2004. 2006 og 2007 var to store sesongar for Kirsten, med til saman seks NM-gull; tre på bane og tre utanom. Kirsten tok på mange vis over stafettpinnen frå Stine Larsen, også med internasjonal deltaking i maraton – i VM i Helsingfors i 2005 (28), i VM i Osaka i 2007 (29) og OL i Beijing i 2008 (34). I 2006 tok ho sølv i motbakke-NM, som varsla siste karriera-forgreininga hennar. I 2011 sa ho farvel til BFG og har sidan då representert Gular.

Då Fana IL valte å forlata BFG-samarbeidet i 2012, var ei av fleire grunngjevingar at BFG var blitt ein «gampeklubb», i den forstand at klubben både var dominert av utøvarar som dreiv med springing utanfor bane og var i stor grad arrangør av løp utanfor bane. I stor grad var denne påstanden rett. Medan bane-prestasjonane blei færre og lengre imellom, markerte utøvarar som Thomas AndersenSverre Morten SlethaugBjørn Tore Kronen Taranger og Thorbjørn Thorsen Ludvigsen seg på ulike vis i ultraløp og motbakkeløp.

Det store unntaket og skrinne siste år

Ein kan seia mykje fint om Stine Larsen og Kirsten Melkevik, men dei var knapt nok fruktene av rekruttering frå moderklubbane. Gjennom snart 28 år er det vanskeleg å påstå at den opphavlege ideen om at rekruttering frå Bjarg, Fana og Gneist skulle utgjera grunnlaget for ein solid seniorklubb i Bergen sør har slege til. Det er klart det er heiderlege unntak her, men hovudregelen er at suksessen delvis har vore knytt til slike som alt var seniorar dei første åra, ein kort men suksessrik periode midt på 1990-talet og til nokre få utøvarar som har kome utanfrå på ulike vis.

Det fremste unntaket frå denne hovudregelen er Bjarg-jenta Martine Eikemo Borge. Ho debuterte i hovud-NM alt på heimebane på Fana Stadion som 15-åring. Då ho var 17 tok ho sin første medalje då det blei sølv på 800 meter. I 2011 og 2012 blei det både gull og sølv, på 400 meter og 800 meter; gull på 400 og sølv på 800 i Byrkjelo i 2011 og så omvendt medaljevalør i Kristiansand året etter.

Martine er sentral i BFG-historia, både i kraft av eigne prestasjonar og i kraft av at ho er eit altfor sjeldan eksempel på moderklubb-utøvarar – utøvarar frå stiftingsklubbane – som har gått gradene og lykkast på nasjonalt topp-nivå.

Dei siste sesongane – etter at Kirsten Melkevik gjekk til Gular og, for så vidt, har satsa utanfor bane – har BFG vore særs avhengig av Martine. Det var rettnok mykje stang ut, men i 2014 blei det ingen medaljar i hovud-NM for BFG. I 2013 blei ein bronse på 3000 meter hinder (for kvinner, naturlegvis) einaste individuelle medalje.

BFG har vore trufast deltakar i Holmenkollstafetten. Siste tiåret har dei to 8. plassane i 2012 og 2013 vore best for herrelaget, medan kvinnene var oppe på pallen (3. plass) sist, tilbake i 2008.

Nye talent er på veg fram; Stian Øvergaard Aarvik - femtemann i junior-VM i motbakkeløp i 2014, Monika Benserud – heilt i norgestoppen i tresteg, Anna Serine Røssland – deltakar i junior-VM på 3000 meter hinder i 2014 og, ikkje minst, Amund Høie Sjursen, stortalent i sprint og i lengde; debuterte på seniorlandslaget og deltok i junior-VM i 2014. Alle desse har gått gradene i IL Gneist si friidrettsgruppe.


gneist640-stafett.jpgElise Una Mikkelsen (Bjarg) leverer stafettpinnen videre til Elina Drivenes (Gneist). Sammen med Renate Lie og Vilde Lund Bjørnsen ( begge Gneist) tok kvartettten UM gull på 1000 m stafett i Haugesund.

Gneist håper på fortsatt samarbeide med Bjarg og Kalandseid, gjerne der Gneist  kan bli en "paraplyklubb" for disse to.