Hanne Eide Andersen under halvmaraton i Oslo Halvmaraton. Halveis i halvmaraton var humøret på topp!

 - Fortell litt om deg sjøl og din idrettslige bakgrunn?
Jeg trener to-fire ganger i uken, og varierer mellom løping, spinning, styrke og forskjellige timer på treningssenter. Jeg liker også noen typer yoga. 

Da jeg begynte å trene for fire-fem år siden siden, hadde jeg nesten ikke trent siden jeg var 20. I tenårene løp jeg litt på egen hånd og trente aerobic, men mye etter skippertaksmetoden. Jeg begynte delvis fordi jeg opplevde å  få høyt stoffskifte. Det ble seks ganger høyere enn normalt en periode, men jeg ble helt frisk av medisinering. Å være i så elendig form som jeg var da, gjorde at jeg fikk lyst til å gjøre noe for helsa mi. Jeg kan også få dette tilbake senere i livet, og da er det lurt å ha et greit fysisk utgangspunkt å gå på. 

Jeg løp halvmaraton i Oslo Maraton i fjor som mitt første løp noensinne. Det gikk så mye bedre enn jeg trodde. Tiden ble to timer og ni minutter, men jeg kikket ikke på klokka før på Rådhusplassen. Da ble jeg veldig overrasket, fordi jeg ikke hadde tatt meg ut i det hele tatt. Både jeg og venninnene mine klarte det helt fint, selv om vi alle var debutanter og ikke hadde trent etter noe strengt program. Det forandret måten jeg tenkte på maraton også. Selv om jeg forstår at det er et veldig langt steg fra hel til halv, så forstod jeg at det var mer innen rekkevidde for oss "vanlige folk" enn jeg hadde trodd. Jeg har aldri drømt om å løpe maraton, men ble veldig nysgjerrig på hva det egentlig går ut på. Etter å ha vurdert både halv- og hel i årets løp, bestemte jeg meg for hel. 
I vår løp jeg både Sentrumsløpet og Iform-løpet (10 km) på henholdsvis 53 minutter og et eller annet, og 49 minutter og 30 sekunder. Det var for meg også overraskende bra tider! 


- Hva fikk deg til å melde deg på Oslo Maraton?

Som frilansjournalist har jeg laget mye treningsstoff og Vektklubben-saker for VG Søndag de siste par årene. Etterhvert la jeg jo merke til at dette med å sette seg mål ble fremhevet av både treningseksperter og folk som hadde klart å gjennomføre store livsstilsendringer. Ofte hadde disse meldt seg på løp, ritt og andre arrangementer. Jeg intervjuet mange som hadde prestert mye etter å ha vært langt dårligere trent enn meg da de startet på jobben mot målet. Så jeg fant ut at jeg ville teste ut om det faktisk kunne funke på meg også, selv om jeg aldri hadde hatt noe forhold til konkurranser. Det appellerte i utgangspunktet ikke så veldig, da jeg jo liker best å trene alene. Men så meldte jeg meg på halvmaraton i OM i fjor. Flere venninner tok også utfordringen, og plutselig var jeg en del av noe som jeg aldri tidligere i livet har hatt noen som helst befatning med. Det var en veldig fin og morsom erfaring.  

- Hvordan har du trent?
Jeg trener med få unntak alene. Sist vinter ble det kun litt tredemølle, mens jeg trente mest spinning og styrke. I april begynte jeg å prioritere løping ute. Jeg har løpt mye langs Akerselva og rundt i byen. Jeg elsker å løpe i bygatene. Du får et eget blikk på byen, bygningene, gatene og menneskene, alt som foregår, når du løper deg gjennom bylivet. 

- Hvor langt har du løpt på trening før?
31 km, det var forrige fredag for en uke siden. I tillegg har jeg løpt en økt på 20 km og og en på 25 km. Dette er mitt svake punkt. Jeg burde helt klart ha hatt flere langturer. Jeg har ikke trent så mye som jeg burde mot dette, dessverre. I sommer ble det mest litt slapt vedlikeholdsarbeid på løpefronten, før jeg trappet opp gradvis fra slutten av juli. Siden har jeg ligget på fire ukentlige økter i snitt. Ikke fulgt noe program, men variert intensitet, varighet og løype så det stemmer forholdsvis greit med vanlige treningsråd. Jeg har lært mye teori om trening og kosthold i jobben med VG Søndag-sakene, og tester stadig ut noe av det i egen trening. 
 
- Hva skal du gjøre dagen før dagen?
I dag skal jeg løpe 3 km i OM sammen med utholdenhetssjef i Olympiatoppen og to kvinner som er med i en artikkel om løping som jeg lager for Vektklubbspalten i VG Søndag. De to har vært mye flinkere og trent mye hardere i forhold sitt utgangspunkt, enn hva jeg klarte i sommer. Med individuelle , 14-ukers programmer og Tønnessens oppfølging, har de gått fra å aldri ha løpt mer enn et par minutter i strekk, til å løpe hele 3 km i strekk på denne ukens testrunde. Begge er overvektige og inne i en større livsstilsendringsprosess. De har vært utrolig disiplinerte og flinke! Det er kjempeimponerende og jeg gleder meg til å være med når de når målet sitt i dag. 
 
- Får du sove natt til søndag? 
Ja, det gjør jeg. Jeg er god på å ikke ta så tungt på ting når det er like før og ingen vei tilbake. 
 
- Hva er målet ditt på søndag?
Klarer jeg 04.15, blir jeg kjempeglad. Tønnessen mener jeg kan klare under fire timer også fordi jeg løp 31 km på litt over tre timer, i byen med mer trafikk og en del flere oppoverbakker enn løypa. Hadde også fult drikkebelte og Iphone i hånda. Men jeg aner ikke hvordan kroppen vil reagere på den siste mila, når jeg aldri har løpt så langt. Jeg er åpen for at det kan skje mye rart.  

- Har du mål om å slå noen?
Nei. Jeg jobber kun mot mine egne tider og mål. 

- Hva gleder du deg mest til?
Å finne ut hvordan og hvilken vei det går på den siste mila. Jeg er ikke nervøs og alvorstung, men veldig spent og nysgjerrig. Jeg veksler litt mellom å være i sterk tvil og ha troa på at det går bra. Og så gleder jeg meg til hver gang jeg ser min gode venn Emin som skal ta vare på sekken min og stå på forskjellige steder langs løypa med ekstra drikke og kokesjokolade til meg. 

- Hva gruer du deg mest til ?
Ingenting for øyeblikket. Det som eventuelt går galt, får jeg ta når det kommer. Jeg er som sagt ikke så alvorstung i forhold til dette. Det er mye annet i livet som er mye verre enn å feile i et marartonløp, selv om det sikkert er en fantastisk følelse når alt stemmer også. Jeg er ganske god på å ha det ukomfortabelt og å ikke gi meg fordi om ting gjør vondt eller er et slit. Den evnen har blant annet blitt herdet etter tidligere års utenriksjobbing i fattige land og katastrofeområder hvor det står dårlig til med både infratruktur og rene komfortfasiliteter. Man får også trent evnen sin til å se ting i perspektiv hva angår å ha det ukomfortabelt. Å løpe maraton er selvvalgt og i verste fall fælt for meg noen timer, og det er selvvalgt. Gjennom jobben min har jeg generelt fått møte veldig mange som har virkeligeutfordringer i livet uten å gi opp sine mål. Disse menneskene inspirerer og motiverer meg enormt.  
 
- Har du en plan for hvordan du skal gjennomføre?
Løpe så jevnt som mulig etter en litt rolig start. Følge med på tiden på hver femte kilometer, i perioder se litt på kilometer underveis. Jeg må sikkert stoppe for å tøye og da gå meg inn i løpinga igjen. Og så følger jeg jo alle de vanlige rådene, drikke på alle stasjoner, og spise litt etterhvert også. Jeg tåler godt både sjokolade og sportsdrikk.
 
- Skal du løpe med en fartsholder?

Jeg vet ikke helt. Jeg må se an hvordan formen føles når jeg er i gang. 


- Hva skal du gjøre etter løpet?

Håper jeg er i stand til å være til stede og heie frem flere venninner som skal løpe halvmaraton. Det forutsetter selvfølgelig at jeg kommer i mål før dem... Så skal jeg hjem og spise, hvile og sortere dagens opplevelser, før jeg må jobbe med artikkelen om de to damene som har trent med Espen Tønnessen. Den må leveres mandag. En mer storslått feiring må jeg eventuelt vente med til neste helg.  


- Har du en god historie i forhold til løpet eller treningen?

Sammen med fotograf Janne Møller-Hansen fikk jeg intervjue Grete Waitz for VG Søndag rett før jul i fjor. Det var til en sak om å finne løpegleden og motivasjon i vintermørket. Jack var også med. Det var et utrolig fint og inspirerende møte for både Janne og meg. Da jeg fortalte at jeg hadde løpt halvmaraton, og vurderte hel eller halv i årets OM, fikk jeg selvfølgelig masse engasjerte spørsmål og gode råd med en gang. For noen rause og flotte mennesker! 
I boken sin, som Grete hadde med seg til meg i forbindelse med intervjuet, skrev hun en hilsen hvor hun utfordret meg til halvmaraton under to timer i år. Senere bestemte jeg meg for helmaraton allikevel. Men da jeg løp 31 km forrige fredag, startet jeg turen med å løpe halvmaratondistansen på 01.59.30. Den var til deg, Grete!