Kvinner har ikke alltid fått lov til å drive idrett, slik vi gjør det i dag. Idrett var noe som menn drev med. Kvinner skulle ikke svette eller drive med slikt, de skulle tenke på sitt utseende. Heldigvis er det blitt en forandring på det, og vi kan glede oss over mange flotte idrettsprestasjoner gjort av kvinner. Selv var jeg så heldig at jeg var på rett sted til rett tid (slutten på 1960 tallet). Det var  Jentutn med Ingrid Wigernæs i spissen som viste vei for norsk langrennssport. Da var vi  junior jentene på den tiden heldige, for noen hadde  ”gått opp sporet” for oss. Det begynte å bli akseptert at jenter/kvinner konkurrerte i langrennssporten. Jeg var også på rett sted til rett tid når det gjalt friidrett og utviklingen av langdistanseløping for kvinner. Jeg var  heldig å få  delta i EM  friidrett i 1971 hvor kvinner for første gang fikk løpe lengere enn 800 m på bane. Det samme skjedde da  kvinnene fikk  det første mesterskapene på 10 000 m (både EM, VM og OL,)

Jeg fikk  også være med første gang kvinner fikk løpe maraton i et mesterskap, nemlig EM i friidrett i 1982. To år senere  fikk vi kvinner løpe maraton i de  Olympiske leker i   Los Angeles. 

Les hele artikkelen her