Ja, du leser riktig, her har jeg virkelig erfaring. Jeg var inne i min beste periode som langdistanseløper, og Johan Kaggestad, treneren min foreslo å dra opp i Holmenkollen for å trene i trappene der. Så jeg gjorde, det ble etterhvert veldig hardt og ubehagelig. Men det var ikke det verste, jeg var mer eller mindre «ødelagt» i mange dager etterpå. Jeg løp som en sekk og kjente ikke igjen min egen kropp. Kaggestad kom med en sjelden kommentar: «Ingrid, her har jeg «driti» på draget, dette skulle vi aldri ha gjort»
Samme erfaring hadde Grete Waitz. Hun hadde i en periode en østeuropeisk trener, og han hadde stor tro på trappeløping. Treningsarenaen her var Postgirobygget. For å være kort, hun fikk en veldig dårlig løpssesong, jeg tror det var den dårligste i karrieren.
Du vil naturlig spørre: Men hvorfor er dette så ille da?
For det første må vi gjøre det klart hva vi driver med, og her er det løping i mer enn 4 minutter. Hva trenger vi da? Jo, vi trenger utholdenhet og et godt, effektivt steg blant annet. Og hva betyr det? Vi trenger høy aerob kapasitet, det vil si evne å skaffe nok oksygen til musklene. Trappeløping blir fort såpass hardt at det aerobe systemet sjelden har nok styrke og kapasitet, det «ber derfor om hjelp» fra det anaerobe systemet.
Les hele artikkelen her
